heading-frise

3.18 Framkommelighetstiltak for kollektivtrafikk

Framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken omfatter kollektiv- og sambruksfelt, bussprioritering i lyskryss, «superbuss» (ekspressbuss i egen trase) og kollektivgater. Kollektiv- og sambruksfelt har vist seg å øke antall ulykker med 14% når man ser på alle kjørefeltene samlet, men uten at virkningen er statistisk signifikant. Faktorer som kan bidra til ulykkesøkninger er bl.a. smalere kjørefelt, at det er flere som skifter kjørefelt, fartsforskjeller, korte sammenflettingsfelt, samt sykler, mopeder og motorsykler i disse feltene. Hvorvidt kollektiv-/sambruksfelt er i de innerste eller ytterste kjørefelt, har ikke vist seg å ha betydning for virkningen på ulykker. Kollektiv-/sambruksfelt med begrenset adgang (hvor feltskifte kun er mulig på korte strekninger) ser ut til å ha flere ulykker enn felt med kontinuerlig adgang. Kollektiv- og sambruksfelt på hovedveger kan føre til ulykkesøkninger på sideveger som følge av at en del bilister endrer rutevalg. For bussprioritering i lyskryss ble det funnet ulykkesreduksjoner på mellom 5 og 11 %. For superbussystemer foreligger ingen empiriske resultater, men antall ulykker kan tenkes å gå ned. Fremkommeligheten for kollektivtrafikken blir som regel betydelig forbedret med tiltakene som er beskrevet i dette kapitlet. For andre kjøretøy kan det derimot oppstå forsinkelser.

Problem og formål

I blandet trafikk med personbiler og busser kan det oppstå store forsinkelser, særlig i rushtrafikken. For eksempel kjører bussene i Trondheim og Oslo kun 45-60% av den tiden de er i trafikk, mens resten av tiden går med på forsinkelser i trafikken (20-24%) og ved holdeplasser (16-25%) (Statens vegvesen, 2014A).

Dette kapitlet beskriver ulike tiltak som skal forbedre fremkommeligheten for kollektivtrafikk: Kollektivfelt, sambruksfelt, bussprioritering i lyskryss, superbuss og kollektivgater. Disse tiltakene er i hovedsak fremkommelighets- og miljøtiltak. Ved å forbedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken (og ev. biler med passasjerer eller elbiler) skal de gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt (eller med passasjer eller elbil). Dette kan redusere antall privatbiler på vegene. I tillegg kan utnyttelsen av vegkapasiteten bli forbedret, noe som kan redusere køer.

Tiltakene kan også påvirke trafikksikkerheten. Bl.a. er det på veger med kollektiv-/sambruksfelt flere som må skifte kjørefelt, og det er flere interaksjoner mellom busser og syklister / motorsyklister. I kollisjoner med busser og andre tunge kjøretøy er det som regel flere og mer alvorlige skadde blant de øvrige innblandede i ulykken enn blant personer i bussen, især blant myke trafikanter (jf. kapittel 4.22). I tillegg kan kollektiv- og sambruksfelt påvirke fordelingen av de reisende på ulike typer kjøretøy, noe som også kan påvirke trafikksikkerheten.

Beskrivelse av tiltaket

Kollektivfelt og sambruksfelt

Kollektiv- og sambruksfelt er kjørefelt som er reservert for spesifikke type kjøretøy:

  • Kollektivfelt er reservert for busser. I Norge kan de også brukes av drosjer, sykler, mopeder og motorsykler (uten sidevogn). Fra 2005 kan også elbiler benytte kollektivfelt, men denne muligheten er i de siste årene blitt innskrenket på mange veger (Figenbaum & Nordbakke, 2019).
  • Sambruksfelt kan brukes av de samme kjøretøygruppene som kollektivfelt og i tillegg av personbiler med minst én eller flere passasjerer.

Kollektiv- og sambruksfelt etableres som regel på motorveger og andre mye trafikkerte hovedveger med minst to kjørefelt per retning. For etablering av kollektiv- og sambruksfelt er det i Norge definert kriterier for minste antall busser på vegen og forsinkelser i busstrafikken (Statens vegvesen, håndbok N100, 2019).

Sambruksfelt er forholdsvis mye brukt i USA («high-occupancy-vehicle lanes» eller «HOV lanes»), hvor andelen som reiser kollektivt er langt lavere enn i Norge. Her er hovedformålet å utnytte vegkapasiteten bedre.

Det finnes en rekke ulike varianter av kollektiv- og sambruksfelt som er beskrevet i det følgende. Mange av variantene benyttes i hovedsak i USA.

Nytt vs. eksisterende kjørefelt: Ved etablering av kollektiv- eller sambruksfelt kan man skille mellom to varianter, avhengig av hvordan man får plass til det nye feltet:

  • Eksisterende kjørefelt («take-a-lane»): Kollektiv- eller sambruksfelt etableres i et eksisterende kjørefelt. Det totale antallet kjørefelt er uendret.
  • Nytt kjørefelt («add-a-lane»): Det bygges et nytt kjørefelt, enten ved at vegen blir bredere, eller at kjørefeltene blir smalere.

Plassering på vegen: Sambruksfelt (eller kollektivfelt) kan være plassert medstrøms i ytterste eller innerste kjørefelt på vegen, eller motstrøms som vist i figur 3.18.1:

  • Sambruksfelt er i de innerste kjørefeltene (medstrøms, A i figur 3.18.1) har fordelen at annen trafikk ikke må krysse sambruksfeltet for å kjøre av eller på vegen. Til gjengjeld må kjøretøy som bruker sambruksfeltet, krysse alle de andre kjørefeltene ved kjøring på og av vegen.
  • Sambruksfelt i de ytterste kjørefeltene (medstrøms, B i figur 3.18.1) har fordelen at trafikk som bruker sambruksfeltet, ikke må krysse andre kjørefelt på veg til og fra sambruksfeltet. Til gjengjeld må all annen trafikk som skal svinge av eller på vegen, krysse sambruksfeltet. I kryss brukes derfor sambruks-/kollektivfeltet ofte som høyresvingfelt for alle kjøretøy. Det finnes også tilfeller hvor kollektiv- eller sambruksfelt har egne på- og avkjøringsramper.
  • I USA er sambruksfelt noen ganger etablert motstrøms på «feil» side av midtdeleren (C i figur 3.18.1). Slike sambruksfelt har som regel en flyttbar barriere mot den møtende trafikken.

fig_3-18-1.gif
Figur 3.18.1.: Ulike varianter for plasseringen av sambruks- (eller kollektiv-) felt; i Norge er B den mest vanlige varianten.

I Norge skal kollektivfelt / sambruksfelt etableres i de ytterste kjørefeltene (B i figur 3.18.1). Midtstilt kollektivfelt krever fraviksbehandling (Statens vegvesen, håndbok V123, 2014A).

Begrenset vs. kontinuerlig tilgang: For sambruksfelt i USA skiller man mellom to typer sambruksfelt, avhengig av hvor det er mulig å skifte mellom sambruks- og andre felt:

  • Begrenset tilgang («limited access lanes»): Slike felt er enten oppmerket med dobbel sperrelinje eller fysisk skilt fra de øvrige kjørefeltene. Å skifte mellom sambruks- og annet kjørefelt er kun mulig på spesielt oppmerkede eller tilrettelagte strekninger.
  • Kontinuerlig tilgang («continuous access lanes»): Slike felt er oppmerket med stiplede linjer. Det er ingen begrensninger for hvor det er mulig å skifte mellom vanlig kjørefelt og sambruksfelt (Boriboonsomsin & Barth, 2008).

Kollektivfelt i Norge faller i den siste kategorien da skillet mellom kollektivfeltet og øvrige kjørefelt oppmerkes med en stiplet skillelinje (Statens vegvesen, håndbok N302, 2015).

Reversible kjørefelt: Sambruksfelt kan utformes som reversible kjørefelt, dvs. at kjøreretningen kan snus etter behov, som regel mellom morgen- og ettermiddagsrushtiden.

Tidsbegrenset bruk: Begrensningene for hvilke kjøretøy som kan bruke kollektiv- og sambruksfelt kan gjelde hele døgnet, eller være begrenset til spesifikke tider, f.eks. rushtiden.

Sykling i kollektivfelt: I Norge og andre land er det tillatt for syklister å benytte kollektivfelt dersom de ikke uforholdsmessig hindrer trafikken. Det er imidlertid kun omtrent halvparten av syklistene som vet dette (Sørensen, 2012). Ved bussholdeplasser må syklister som regel enten vente bak busser som stanser, eller kjøre forbi i et vanlig kjørefelt. Noen steder ledes syklistene forbi holdeplassen i et sykkelfelt bak holdeplassen.

Vegprising: Sambruksfelt kan være knyttet til vegprising, slik at feltet kan benyttes av kjøretøy som normalt ikke får bruke det (f.eks. personbiler uten passasjerer) mot en avgift. Ved å tillate kjøring i sambruksfelt mot avgift kan vegens kapasitet utnyttes i større grad mens insentivet for å kjøre med flere personer i bilen (eller å bruke kollektivtrafikk) opprettholdes (Rodier & Johnston, 1999). Dette tiltaket er ikke vanlig i Norge og er beskrevet i kapittel 10.10 Vegprising.

Bussprioritering i lyskryss og superbuss

Med bussprioritering i lyskryss kan busser automatisk få grønt lys og faselengdene kan tilpasses for å øke fremkommeligheten for bussene (Goh et al., 2013).

Som et mer omfattende tiltak for kollektivtrafikk brukes i noen land såkalte superbusssystemer (engelsk «bus rapid transit»; Deng et al., 2011) som omfatter ulike tiltak som skal forbedre fremkommeligheten for busser. Bussene kjører som regel i en egen trase, dvs. i et kollektivfelt (som regel midtstilt) som er forbeholdt busser i rute. Øvrige tiltak omfatter bl.a. forkjørsrett for busser ved kryss, en utforming av holdeplasser som er mest mulig effektiv for busser og kollektivreisende, samt busser som tillater rask og effektiv av- og påstigning. I Norge finnes enkelte slike systemer, men det finnes ingen anbefalinger i Statens vegvesens håndbøker (Frøyland et al., 2014).

Kollektivgate

En kollektivgate (engelsk «transit mall») er en gate som er stengt for motorkjøretøy, unntatt busser og drosjer (og ev. trikk). Varelevering kan være tillatt på definerte tidspunkter. Slike gater har som formål å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikk. Kollektivgater brukes i hovedsak i bysentrum og boligområder (Statens vegvesen, håndbok V123, 2014A). For fotgjengere er det som regel tilrettelagt med fortau.

Virkning på ulykkene

Kollektivfelt og sambruksfelt

Det er funnet åtte studier som har undersøkt effekten av sambruks- og kollektivfelt på antall ulykker som er fra 2000 eller senere og som lar seg oppsummere med metaanalyse:

Bauer et al, 2004 (USA)
Bocajero et al., 2012 (Colombia)
Chen et al., 2013 (USA)
Choi et al., 2018 (Korea)
Cothron et al., 2004 (USA)
Goh et al., 2014 (Australia)
Lee et al., 2007 (USA)
Tse et al., 2013 (Kina)

Basert på disse studiene er den sammenlagte effekten av kollektiv- og sambruksfelt på antall ulykker en ikke-signifikant økning på 14% (95% konfidensintervall [-3; +33]). Dette gjelder alle ulykker med uspesifisert skadegrad på hele vegen (alle kjørefelt). Vegene er som regel større hovedveger med relativt høy trafikkmengde. Resultatene tyder ikke på at det er systematiske forskjeller i effekten mellom ulike skadegrader eller at effekten er påvirket av den metodiske kvaliteten på studiene. Effekten ser heller ikke ut til å ha endret seg over tid.

Ulykkesøkninger er også funnet i andre studier som ikke inngår i metaanalysen (Quintero et al., 2013; Le & Porter, 2012).

En studie fra Kina (Tse et al., 2013) fant en reduksjon av antall bussulykker, og ingen endring av andre ulykkestyper.

Fotgjengerulykker: To studier har undersøkt virkninger på fotgjengerulykker (Chen et al., 2013; Choi et al., 2018). Resultatene viser en stor økning av antall fotgjengerulykker (+90% [+15; +214]) og en mindre økning av andre typer ulykker (+40% [-4; +104] sammenlagt i disse to studiene). I studien til Choi et al. (2018) er kollektivfeltet i de innerste kjørefeltene. Dette kan bidra til fotgjengerulykker fordi fotgjengerne må krysse flere kjørefelt for å komme til holdeplassene (Rhee et al., 2016). Chen et al. (2013) har imidlertid også funnet store økninger av antall fotgjengerulykker på veger med kollektivfelt som ligger i de ytterste kjørefeltene.

Motstrøms kollektiv-/sambruksfelt: Det er funnet to studier som har sammenlignet effekten av kollektiv-/sambruksfelt mellom ulike plasseringer på vegen (Cothron et al., 2004; Duduta et al., 2012). Resultatene viser at antall ulykker

  • Øker mest ved motstrøms kollektivfelt (+92%)
  • Øker ved kollektiv-/sambruksfelt i de ytterste kjørefeltene (+70%)
  • Er omtrent uendret ved midtstilte kollektiv-/sambruksfelt (+6%).

Begrenset vs. kontinuerlig adgang: Studiene som er oppsummert med metaanalyse viser omtrent den samme effekten av kollektiv-/sambruksfelt med begrenset adgang (+15% [-15; +56]) som med kontinuerlig adgang (+19% [+1; +41]).

Derimot viser studier som direkte sammenlignet ulike typer sambruksfelt, at sambruksfelt med begrenset adgang har flere ulykker, især påkjøring bakfra, enn sambruksfelt med kontinuerlig adgang (Chung et al., 2007; Jang, et al., 2008a). Dette skyldes trolig at det ved begrenset adgang er flere feltskifter med kortere tidsluker på korte strekninger enn ved sambruksfelt med kontinuerlig adgang (Du et al., 2013). De fleste ulykker i sambruksfelt med begrenset adgang skjer når det er korte strekninger hvor skifte av kjørefelt er mulig, og i kort avstand fra av- eller påkjøringsramper (Jang et al., 2008b).

Kollektiv-/sambruksfelt i eksisterende vs. nytt kjørefelt: I de fleste studiene er kollektiv-/sambruksfelt etablert i nye kjørefelt («add-a-lane»).

Det er kun funnet én eldre studie som direkte sammenlignet effekten mellom add- og take-a-lane. Miller et al. (1979) har funnet en stor og statistisk signifikant økning av antall ulykker når sambruks-/kollektivfelt ble installert i et eksisterende kjørefelt (+104 [+67; +149]) og ingen statistisk signifikant effekt når sambruks-/kollektivfelt ble installert i et nytt kjørefelt (-16% [-36; +18]). Dette gjelder ulykker hele døgnet på veger med kollektiv-/sambruksfelt som kun er i bruk i rushtiden. Siden resultatet kun baseres på én eldre studie er det ikke uten videre mulig å generalisere resultatet.

Når et eksisterende kjørefelt brukes som kollektiv-/sambruksfelt, reduseres vegens kapasitet, noe som kan bidra til at antall ulykker øker mer enn når det bygges et nytt kjørefelt. I tillegg kan bygging av et nytt kjørefelt medføre at det er mulig å velge sikrere løsninger ved kryss og ramper.

Tidsbegrensede kollektiv-/sambruksfelt: Det er kun funnet én eldre studie som direkte sammenlignet permanente vs. tidsbegrensede tiltak. Miller et al. (1979) har funnet noe mindre gunstige effekter av tidsbegrensede tiltak enn for permanente tiltak, men uten at forskjellene er statistisk signifikante. For begge typer tiltak ble det funnet en nedgang av antall ulykker når man ser på ulykker i hele døgnet (permanent: -20% [-30; -9]; tidsbegrenset: -13% [-36; +18]) og ulykkesøkninger i rushtiden (permanent: +22% [-13; +70]; tidsbegrenset: +46 [-6; +125]).

Sullivan & Devadoss (1993) har undersøkt virkningen av tidsbegrensede sambruksfelt (vs. ingen sambruksfelt). Resultatene viser en stor og statistisk signifikant ulykkesøkning i rushtiden (+76% [+55; +100]), men en stor og signifikant ulykkesnedgang i resten av døgnet (-86% [-87; -85]). Devenport (1987) viser for kollektivfelt som kun brukes i rushtrafikken, at antall ulykker øker i rushtiden (+32% [+15; +52]) mens det ikke er noen statistisk signifikant effekt utenfor rushtiden når feltene ble brukt som vanlige kjørefelt (+5% [-4; +15]).

Til sammen tyder studiene på at tidsbegrensede kollektiv-/sambruksfelt øker antall ulykker i rushtiden men a de ikke har noen effekt utenfor rushtiden.

Motorsykler og sykler i kollektivfelt: I Norge og andre europeiske land er det vanlig at kollektivfelt kan brukes av motorsyklister og syklister. En fransk studie (Clabaux et al., 2014) viser at motorsyklister i gjennomsnitt har 3,3 (+2,0; +5,2) ganger så høy risiko for personskadeulykker i kollektivfelt enn i vanlige kjørefelt. Det er kontrollert for hvor mye som kjøres med motorsykkel i kollektiv- og andre felt, men ikke for egenskaper ved motorsyklistene. En eldre amerikansk studie tyder derimot ikke på at motorsyklister i sambruksfelt medfører flere ulykker (Jernigan & Lynn, 1996). Studien bygger imidlertid kun på få ulykker.

Typiske konfliktsituasjoner for syklister og motorsyklister i kollektivfelt oppstår når andre kjøretøy krysser kollektivfeltet når de skal svinge av eller på vegen. Førere ser typisk etter busser, men i mindre grad etter mindre trafikanter som motorsyklister eller syklister (Newcombe & Wilson, 2011).

For syklister er det også et problem at busser ofte kjører for tett bak syklistene eller at de kjører forbi med for lite avstand. Begge typer konflikter ble i en belgisk studie oftere observert i et smalt kollektivfelt (under 3,5 medet bredde) enn i et bredere kollektivfelt (De Ceunynck et al., 2017).

Ulykker på sideveger: En studie fra Trondheim (Halvorsen, 2008) viser på at innføring av et nytt kollektivfelt førte til at en del bilister begynte å kjøre på sideveger istedenfor på hovedvegen. Dette kan føre til at det blir flere ulykker på sideveger. En slik effekt inngår ikke i resultatene fra studiene som er beskrevet ovenfor.

Faktorer som kan bidra til ulykker: Det finnes en rekke faktorer som kan bidra til at antall ulykker øker på veger med kollektiv- eller sambruksfelt:

  • Smalere kjørefelt og/eller vegskuldre: For å få plass til sambruks- eller kollektivfelt er ofte bredden på kjørefeltene eller vegskuldrene redusert, noe som kan øke ulykkesrisikoen (Jang et al., 2008a). Kim et al. (2012) viser at en reduksjon av kjørefeltbredden fra 3,5 til 3,0 meter i gjennomsnitt medfører en økning av antall ulykker på 18% for det vanlige kjørefeltet og på 32% for kollektivfeltet. På den andre siden kan kollektivfelt i det ytterste kjørefeltet fungere som en buffer mot sideterrenget og redusere risikoen for utforkjøringsulykker (Goh et al., 2014).
  • Flere skifter av kjørefelt: Hvordan kollektiv-/sambruksfelt påvirker skifter av kjørefelt avhenger bl.a. av plasseringen på vegen (innerste vs. ytterste kjørefelt) og kryssutformingen. Kollektiv-/sambruksfelt fører som regel til at trafikk som kjører inn på vegen må foreta flere skifter av kjørefelt (Jang et al., 2008a). I Norge viser Riis (2018) at antall kjørefeltskifter er omtrent doblet etter at det ble etablert et sambruksfelt på en strekning (uten kryss) i Bergen. At flere skifter kjørefelt kan føre til flere konflikter og ulykker.
  • Fartsforskjeller: Det er ofte fartsforskjeller mellom sambruks-/kollektivfelt og øvrige kjørefelt, noe som kan bidra til konflikter og ulykker (Cooner & Ranft, 2006; Cothron et al., 2004; Hughes, 1999).
  • Korte sammenflettingsfelt: Når akselerasjons-, retardasjons- eller sammenflettingsfelt er for korte i forhold til trafikkmengde og fart, kan dette føre til konflikter i forbindelse med kjørefeltskifte (Chung, et al., 2007).
  • Sykler, mopeder og motorsykler: I Norge tillates sykling og kjøring med moped og motorsykkel i kollektivfelt. Det betyr at de letteste og tyngste kjøretøyene blandes i samme kjørefelt (se ovenfor under sykler og motorsykler i kollektivfelt).

Bussprioritering

Bussprioritering i lyskryss: En studie fra Australia (Goh et al., 2013) viser at bussprioritering i lyskryss reduserer antall ulykker med 11% (-33; +17). Det er kontrollert for potensielle forstyrrende variabler og regresjonseffekter.

En studie fra USA (Song & Noyce, 2019) har funnet ulike effekter for ulike ulykkestyper: Alle ulykker: 4,5%; materiellskadeulykker: -10%; personskadeulykker: -3%; fotgjengerulykker: +2%.

For prioritering av trikk i lyskryss viser en studie fra New Zealand at tiltaket reduserer antall ulykker med 16% (Naznin et al., 2015).

Superbuss: Det er ikke funnet studier av virkninger på ulykker av slike systemer. Frøyland et al. (2014) antar at effekten på trafikksikkerheten er positiv, men uten at det spesifiseres hva superbuss er sammenlignet med.

I forbindelse med superbussløsninger settes det ofte inn en rekke tiltak som i andre studier har vist seg å redusere ulykkesrisikoen (Duduta et al., 2014): Konvertering av X-kryss til to T-kryss, forby venstresving fra hovedvegen, installering av midtdeler, planskilte kryssinger for fotgjengere.

Kollektivgater

Virkninger av kollektivgater på antall ulykker er undersøkt av:

Edminster & Koffman, 1979 (USA)
Christiansen et al., 1982 (Norge)
Kollektivtrafikberedningen, 1982 (Sverige)
Sagberg & Sætermo, 1997 (Norge)

Resultatene tyder ikke på at kollektivgater har noen effekt på det totale antall ulykker (-4% [-24; +20]) eller på antall ulykker med busser eller trikker (+4% [-62; +190]). For antall fotgjengerulykker ble det funnet en reduksjon på 19% (-35; +1).

Resultatene kan ikke uten videre generaliseres. For det føreste er studiene forholdsvis gamle. For det andre vil effekten på antall ulykker avhenge av den konkrete utformingen, bl.a. tilretteleggingen for fotgjengere og syklister, utformingen ved kryss og utformingen av holdeplasser.

Virkning på framkommelighet

Kollektivfelt og sambruksfelt

Virkningen av kollektiv-/sambruksfelt på framkommeligheten varierer mye mellom ulike studier. De avhenger av en rekke faktorer, bl.a. trafikkmengden og fordelingen på ulike kjøretøytyper, hvilke kjøretøy som kan bruke kollektiv-/sambruksfeltet, og om kollektiv-/sambruksfeltet er ett nytt kjørefelt, eller om et eksisterende kjørefelt ble konvertert.

Generelt sett kan kollektiv- og sambruksfelt bedre fremkommeligheten for kjøretøyene som kan bruke feltene, med mindre det blir for mange av dem. For øvrige trafikanter kan framkommeligheten være redusert.

Reisetiden i kollektiv-/sambruksfelt: I hvilken grad kollektiv-/sambruksfeltet medfører tidsbesparelser for dem som bruker feltene, varierer mye mellom studiene. Martin og Lahon (2014) har estimert tidsgevinsten i sambruksfelt til 46% i ettermiddagsrushet, 13% i morgenrushet og 5% utenfor rushtiden. Kwon og Varaiya (2008) fant derimot kun ubetydelige tidsbesparelser. Også i norske studier varierer resultatene. Ingen eller små effekter på reisetiden ble funnet av Halvorsen (2008) og Statens vegvesen (2009), mens Statens vegvesen (2010) fant «vesentlig bedre framkommelighet» for buss.

En amerikansk studie viste at den subjektive tidsbesparelsen var mer enn dobbelt så stor som den faktiske tidsbesparelsen (Southern California Association of Governments, 2004).

Sammenlagt effekt på reisetid og kapasitet: Når en veg blir utvidet med ett kjørefelt, øker vegens kapasitet som regel mer hvis kjørefeltet er et vanlig kjørefelt enn hvis det nye kjørefeltet er sambruksfelt.

Når ett av de eksisterende kjørefeltene blir kollektiv-/sambruksfelt, vil vegens samlede kapasitet som regel gå ned, og det kan medføre forsinkelser for trafikken som ikke kan benytte kollektiv-/sambruksfeltet. Hvilken effekt kollektiv-/sambruksfeltet har på reisetiden når man ser alle kjørefelt på en veg under ett, varierer imidlertid mye (Rodier & Johnston, 1999).

Når man beregner kapasiteten som antall personer som kan transporteres, kan imidlertid sambruksfelt ha betydelig større kapasitet enn vanlige kjørefelt (Williams, 1999).

Endringer av transportmiddelvalg og samkjøring: Flere studier viser at sambruksfelt fører til at flere samkjører, og at det følgelig er flere personer som kan benytte vegen (Jang et al., 2008b; Martin & Lahon, 2004; Southern California Association of Governments, 2004; Williams, 1999). Kwon og Varaiya (2008) fant derimot ingen endring i andelen personbiler med passasjerer, trolig som følge av at sambruksfeltet i denne studien kun medførte ubetydelige reisetidsgevinster.

En spansk studie viser at antall passasjerer i kollektivtrafikken økte betydelig etter at et sambruksfelt ble konvertert til rene bussfelt (Aparicio et al., 2004; sitert etter tiltakskatalog.no).

Flere norske studier fant små eller ingen endringer i andelen personbiler med passasjerer (Haugen, 2002; Statens vegvesen, 2007, 2010). Statens vegvesen (2009) fant en økning av andelen biler med mer minst én passasjer fra 13 til 23%. Halvorsen (2008) viser at antall busspassasjerer økte fra 44% til 48% på en strekning hvor det ble etablert kollektivfelt i Trondheim.

Flere norske studier viser at det er mye snikkjøring i samkjøringsfelt og at det er opptil 50% av bilene som benytter feltet ulovlig (Haugen, 2002; Statens vegvesen, 2007; 2009).

Elbiler: Muligheten for elbiler til å benytte kollektivfelt kan medføre en stor forbedring av fremkommeligheten for elbiler. Økningen av antall elbiler i Norge har imidlertid ført til så store forsinkelser for bussene, at elbilenes tilgang til kollektivfelt gradvis er blitt innskrenket. Både forsinkelsene i kollektivfeltene og restriksjonene for kollektivfeltbruk har redusert verdien av muligheten til å bruke kollektivfelt for elbileiere (Figenbaum & Nordbakke, 2019) og redusert fremkommelighet i de vanlige kjørefeltene (Svorstøl, 2015).

Trafikk på sideveger: Halvorsen (2008) viser at det etter etableringen av et kollektivfelt på en hovedveg, har blitt noe mer trafikk på sideveger.

Syklister i kollektivfelt: Sykling i kollektivfelt kan gi bedre fremkommelighet for syklistene, især i forhold til sykling på fortau eller gang- og sykkelveg. For busser sykling i kollektivfelt redusere fremkommeligheten dersom det er mange syklister og/eller dårlige forbikjøringsmuligheter.

Ved bussholdeplasser ledes syklister noen steder forbi holdeplassen i et sykkelfelt bak holdeplassen. På denne måten behøver ikke syklistene vente bak bussen eller kjøre forbi i det vanlige kjørefeltet (noe som kan medføre forsinkelse eller opplevd utrygghet). På den andre siden kan dette medfører både forsinkelser og konflikter som følge av interaksjoner med fotgjengere (Sørensen, 2012).

Bussprioritering og superbuss

Bussprioritering og superbuss kan forbedre fremkommeligheten for bussene betydelig. Dette har i mange studier vist seg å føre til at flere velger å reise kollektivt istedenfor med bil (Frøyland et al., 2014; Song & Noyce, 2019; Wirasinghe et al., 2012). Hvor stor endringen er vil avhenge av den konkrete utformingen og mange andre forhold.

Virkning på miljøforhold

Kollektiv- og sambruksfelt kan påvirke miljøforhold ved å endre transportmiddelvalget, trafikkmengden og fartsfordelingen på vegene. Empiriske studier tyder så langt ikke på at sambrukfelt i seg selv har betydelige miljømessige effekter, men det kan benyttes som en del av en tiltakspakke (tiltakskatalog.no).

For den store økingen av elbilsalget i Norge i de siste årene har muligheten til å bruke kollektivfelt vært blant de viktigste faktorene (Figenbaum & Kolbenstvedt, 2013).

Kostnader

Det er stor variasjon i kostnadene for tiltakene som er beskrevet i dette kapitlet, avhengig bl.a. av hvorvidt vegen må utvides eller ombygges, især ved kryss, og utformingen eller ombyggingen av holdeplasser (Wirasinghe et al., 2013). Det er derfor ikke mulig å oppgi generaliserbare enhetskostnader, f.eks. per kilometer veg.

Generelt sett er bussløsninger mer fleksible og langt mindre kostbare enn baneløsninger opp til en viss passasjermengde (Statens vegvesen, håndbok V123, 2014A). En norsk studie viser at driftskostnadene er 50-60% lavere og at investeringskostnader er 60-75% lavere for en superbuss- enn for bybaneløsning. Samtidig kan superbussen (opptil en viss trafikkmengde) medføre flere fordeler for de reisende (Fearnley et al., 2008). En tysk studie viser, basert på utbygginger i Thailand, at kostnadene for å bygge én kilometer superbussløsning omtrent tilsvarer kostnaden for 16 meter tunnelbane eller 94 meter bybane (Breithaupt, 2012).

Nytte-kostnadsvurderinger

Nytte-kostnadsverdien av ulike tiltak vil variere sterkt avhengig av lokale forhold og det er derfor vanskelig å oppgi generelle tall. Nytten varierer avhengig av virkningen på ulykker og framkommelighet.

Formelt ansvar og saksgang

Initiativ til tiltaket

Initiativ til vegtiltak for kollektivtrafikken tas som regel i samarbeid mellom kommunen, Statens vegvesen og politiet (tiltakskatalog.no). Det kan også samarbeides med transportselskapene for å vurdere behovet for anlegg på ulike steder.

Vegnormalene (Statens Vegvesen, håndbok N100, 2019) og Skiltnormalene (Statens vegvesen, håndbok N300, Del 3, 2014C) gir kriterier for vurdering av behovet for kollektivfelt eller sambruksfelt. Kriteriene for kollektivfelt er definert ut fra antall busser i maksimaltimen og forsinkelsen for bussene.

Formelle krav og saksgang

Det er gitt formelle krav til utforming av kollektivfelt og sambruksfelt i håndbok Veg- og gateutforming (Statens Vegvesen, håndbok N100, 2019) og i Kollektivhåndboka (Statens vegvesen, håndbok V123, 2014A).

Regler for skilting og oppmerking er gitt i Skiltnormalene, Del 3 (Statens vegvesen, håndbok N300, 2014C) og Vegoppmerking (Statens vegvesen, håndbok N302, 2015).

Bussprioritering og kollektivgater et beskrevet i Kollektivhåndboka (Statens vegvesen, håndbok V123, 2014A).

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Vegmyndighetene er ansvarlige for å gjennomføre tiltak for kollektivtrafikken på offentlig veg.

Referanser

Aparicio et al. (2004). Modelling HOV Lanes Contribution to Sustainable Mobility. TRANSyT Transportation Research Centre, Universidad Politécnica de Madrid (UPM).

Bauer, K. M., Harwood, D. W., Richard, K. R. & Hughes, W. E. (2004). Safety Effects of Using Narrow Lanes and Shoulder-Use Lanes to Increase the Capacity of Urban Freeways. Transportation Research Record, 1897, 71-80.

Bocarejo, J., Velasquez, J., Díaz, C., & Tafur, L. (2012). Impact of bus rapid transit systems on road safety: lessons from Bogotá, Colombia. Transportation Research Record: Journal of the Transportation Research Board(2317), 1-7.

Boriboonsomsin, K. & Barth, M. (2008). Impacts of freeway high-occupancy vehicle lane configuration on vehicle emissions. Transportation Research Part D: Transport and Environment, 13(2), 112-125.

Breithaupt, M. (2012). Worldwide panorama on BRT systems. Deutsche Gesellschaft für Internationale Zusammenarbeit (GIZ). UITP-konferanse Moskva, 8. juni 2012.

Cassidy, M. J., Jang, K. & Daganzo, C. F. (2010). The smoothing effect of carpool lanes on freeway bottlenecks. Transportation Research Part A: Policy and Practice, 44(2), 65-75.

Chen, L., Chen, C., Ewing, R., McKnight, C. E., Srinivasan, R., & Roe, M. (2013). Safety countermeasures and crash reduction in New York City – Experience and lessons learned. Accident Analysis & Prevention, 50, 312-322.

Choi, K., Lee, J., Ryu, I., & Yi, Y. (2018). Safety impacts of implementing median bus lane system in Seoul Metropolitan Area: vehicle-to-vehicle and vehicle-to-pedestrian crashes. Paper presented at the 18th International Conference Road Safety on Five Continents (RS5C 2018), Jeju Island, South Korea, May 16-18, 2018.

Christiansen, D. L., Miler, C., Cunagin, W., Bissell, H. H. & Rosenbaum, M. J. (1982). Priority for high-occupancy vehicles (HOV). Chapter 8 of Synthesis of safety research related to traffic control and roadway elements. Volume 1. Report FHWA-TS-82-232. Washington DC, US Department of Transportation, Federal Highway Administration.

Chung, K., Chan, C.-Y., Jang, K., Ragland, D. R. & Kim, Y.-H. (2007). HOV Lane Configurationsand Collision Distribution on Freeway Lanes – An Investigation of Historical Collision Data in California. http://escholarship.org/uc/item/0pm0007b.

Clabaux, N., Fournier, J.-Y., & Michel, J.-E. (2014). Powered two-wheeler drivers’ crash risk associated with the use of bus lanes. Accident Analysis & Prevention, 71, 306-310.

Cooner, S. A. & Ranft, S. E. (2006). Safety evaluation of buffer-separated high-occupancy vehicle lanes in Texas. Transportation Research Record, 1959, 168-177.

Cothron, A. S., Ranft, S. E., Walters, C. H., Fenno, D. W. & Lord, D. (2004). Crash analysis of selected high-occupancy vehicle facilities in Texas: methodology, findings, and recommendations. Final report to Texas Department of Transportation, Report 0-4434-1, Austin, Texas.

De Ceunynck, T., Dorleman, B., Daniels, S., Laureshyn, A., Brijs, T., Hermans, E., & Wets, G. (2017). Sharing is (s)caring? Interactions between buses and bicyclists on bus lanes shared with bicyclists. Transportation Research Part F: Traffic Psychology and Behaviour, 46, 301-315.

Devenport, J. (1987). An evaluation of bus lane safety. Report ATWP 80. London Accident Analysis Unit, London Research Centre, County Hall. London.

Du, Y., Wu, G., Boriboonsomsin, K., & Chan, C.-Y. (2013). Empirical Study of Lane-Changing Behavior Along Different Types of High-Occupancy Vehicle Facilities in California. Transportation Research Record, 2396, 143-150.

Duduta, N., Adriazola, C., Wass, C., Hidalgo, D., & Lindau, L. A. (2012). Traffic safety on bus corridors: Pilot version – road test. EMBARQ.

Duduta, N., Adriazola, C., Wass, C., Hidalgo, D., & Lindau, L. A. (2012). Traffic safety on bus priority systems: Recommendations for integrating safety into the planning, design, and operation of major bus routes. EMBARQ.

Fearnley, N., Riseng, K., Hansson, J.U., Nossum, Å. & Nielsen, G. (2008). Superbuss: Muligheter for høystandard bussløsninger i Norge. TØI-Rapport 962/2008. Olso: Transportøkonomisk institutt.

Figenbaum, E. & Kolbenstvedt, M. (2013). Electromobility in Norway – experiences and opportunities with Electric vehicles. TØI Report 1281/2013. Oslo: Institute of Transport Economics.

Figenbaum, E. & Nordbakke, S. (2019). Battery electric vehicle user experiences in Norway’s maturing market. TØI-Rapport 1719/2019. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Frøyland, P., Ristesund, Ø. & Simonsen, S. (2014). Superbusskonsept og midtstilt kollektivfelt. Statens vegvesen, Rapport 312.

Goh, K., Currie, G., Sarvi, M., & Logan, D. (2013). Road safety benefits from bus priority: an empirical study. Transportation Research Record: Journal of the Transportation Research Board(2352), 41-49.

Goh, K. C. K., Currie, G., Sarvi, M., & Logan, D. (2014). Bus accident analysis of routes with/without bus priority. Accident Analysis & Prevention, 65, 18-27.

Halvorsen, B. (2008). Sammenhengende kollektivfelt i Trondheim: Raskere busser, men ikke raske nok. Samferdsel, 9, 2008.

Haugen, T. (2002). Optimal utnyttelse av vegkapasitet. Sambruksfelt i Elgsetergate i Trondheim. Trondheim, SINTEF Bygg og Miljø. SINTEF rapport STF22 A02318.

Hughes, R. G. (1999). Variations in Average Vehicle Speeds and the Likelihood of Peak Period Crashes on a US Freeway. University of North Carolina, Highway Safety Research Center.

Jang, K., Chung, K., Ragland, D. R. & Chan, C.-Y. (2008A). Comparison of collisions on HOV facilities with limited and continuous access. Safe Transportation Research & Education Center, Institute of Transportation Studies, UC Berkeley. http://escholarship.org/uc/item/7qf6g5fx.

Jang, K., Chung, K., Ragland, D. R. & Chan, C.-Y. (2008B). Safety evaluation of HOV facilities in California. Intellimotion, 14, 1-5.

Jernigan, J. D. & Lynn, C. W. (1996). Effect on congestion and motorcycle safey of motorcycle travel on high-occupancy vehicle facilities in Virginia. Transportation Research Record, 1554, 121-127.

Kim, S., Choi, J., Kim, M., & Kim, S. (2012). Determination of accident modification factors for the median bus lanes on urban arterials. International Journal of Urban Sciences, 16(1), 99-113.

Kollektivtrafikberedningen (1982). Förbättrad busstrafik i befintliga områden. Delrapport: bussgators trafiksäkerhet mm. Rapport 1982:1. Solna, Kollektivtrafikberedningen (KTB).

Kwon, J. & Varaiya, P. (2008). Effectiveness of California’s High Occupancy Vehicle (HOV) system. Transportation Research Part C: Emerging Technologies, 16(1), 98-115.

Le, T.Q. & Porter, R.J. (2012). Safety Evaluation of Geometric Design Criteria for Spacing of Entrance–Exit Ramp Sequence and Use of Auxiliary Lanes. Transportation Research Record, 2309, 12-20.

Lee, J. T., Dittberner, R. & Sripathi, H. (2007). Safety impacts of freeway managed-lane strategy. Transportation Research Record, 2012, 113-120.

Martin, P. T. & Lahon, D. (2004). High Occupancy Vehicle Lanes Evaluation II: Traffic Impact, Safety Assessment, and Public Acceptance. Contract No. UTL-1003-70. Utah Department of Transportation, Research and Development Division, UT-04.13.

Menendez, M. & Daganzo, C. F. (2007). Effects of HOV lanes on freeway bottlenecks. Transportation Research Part B: Methodological, 41(8), 809-822.

Miller, C., Deusar, R., Wattleworth, J. & Wallace, C. (1979). Safety evaluation of priority techniques for high-occupancy vehicles. Report FHWA-RD-79-59. Federal Highway Administration.

Naznin, F., Currie, G., Sarvi, M., & Logan, D. (2016). An empirical bayes safety evaluation of tram/streetcar signal and lane priority measures in Melbourne. Traffic Injury Prevention, 17(1), 91-97.

Newcombe, D., & Wilson, D. (2011). Cycle and motorcycle crash trends on Auckland city bus lane routes. Paper presented at the Institution of Professional Engineers New Zealand (IPENZ) Transportation Conference, 2011, Auckland, New Zealand.

Quintero, L., Sayed, T., & Wahba, M.M. (2013). Safety models incorporating graph theory based transit indicators. Accident Analysis & Prevention, 50, 635-644.

Rhee, K.-A., Kim, J.-K., Lee, Y.-i., & Ulfarsson, G. F. (2016). Spatial regression analysis of traffic crashes in Seoul. Accident Analysis & Prevention, 91, 190-199.

Riis, S. (2018). Sambruksfelt E39 Fjøsanger, Bergen – Før- og etterundersøkelse. Rapport nr. 318. Statens vegvesen, Veg- og transportavdelinga, Samfunns- og trafikksikkerhetsseksjon.

Sagberg, F. & Sætermo, I.-A. (1997). Trafikksikkerhet for sporvogn i Oslo. TØI-rapport 367. Oslo, Transportøkonomisk institutt.

Song, Y., & Noyce, D. (2019). Effects of transit signal priority on traffic safety: Interrupted time series analysis of Portland, Oregon, implementations. Accident Analysis & Prevention, 123, 291-302.

Southern California Association of Governments (2004). Regional high occupancy vehicle lane performance study. http://www.hovworld.com/publications_assets/HOVStudy_Final1104.pdf.

Statens vegvesen (2007). Evaluering av sambruksfeltet på RV 22 Jan Stenerudsvei-Tuenveien på Romerike.

Statens vegvesen (2009). 580 Flyplassvegen. Evaluering av sambruksfeltet. Statens vegvesen Region vest, Bergen, oktober 2009.

Statens vegvesen (2010). Evaluering av sambruksfelt på Rv 110. Fredrikstadbrua. Statens vegvesen Region øst, 24. mars 2010.

Statens vegvesen (2014A). Håndbok V123 Kollektivhåndboka.

Statens vegvesen (2014B). Superbusskonsept og midtstilt kollektivfelt. Rapport Nr. 312.

Statens vegvesen (2014C). Håndbok N300 Trafikkskilt, del 3 Forbudsskilt, påbudsskilt, opplysningsskilt og skilt med trafikksikkerhetsinformasjon.

Statens vegvesen (2015). Håndbok N302 Vegoppmerking.

Statens vegvesen (2019). Håndbok N100 Veg- og gateutforming.

Sullivan, E. C. & Devadoss, N. (1993). High-occupancy vehicle facility safety in California. Transportation Research Record, 1394, 49-58.

Svorstol, E.-T. (2015). Kollektivfelt – kampen om kapasiteten. NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport.

Sørensen, M. (2012). Sykling i kollektivfelt – en brukbar løsning? TØI-rapport 1240/2012. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Tse, L.Y., Hung, W.T., & Sumalee, A. (2013). Bus lane safety implications: a case study in Hong Kong. Transportmetrica A: Transport Science, 10(2), 140-159.

Williams, A. (1999). Fast times in the HOV lane: Making a case to why HOV lanes are good. TDM Review, 7(2), 11-12.

Wirasinghe, S. C., Kattan, L., Rahman, M. M., Hubbell, J., Thilakaratne, R., & Anowar, S. (2013). Bus rapid transit – a review. International Journal of Urban Sciences, 17(1), 1-31.