4.10 Sykkelhjelm

Revisjon 2025: Alena Høye, TØI

Foto: Shutterstock

Både sykkelhjelmer og påbud om bruk av sykkelhjelm har i mange studier vist seg å redusere hodeskader.

Sykkelhjelm reduserer antall hodeskader med 51 prosent og antall dødelige hodeskader med 72 prosent. Virkningen er omtrent lik for voksne og barn. Dette er basert på en metaanalyse av 83 empiriske studier fra 1989-2022.

Hjelm for elsparkesyklister reduserer hodeskader med 61 prosent. Dette er basert på en metaanalyse av 8 empiriske studier fra 2019-2023.

Hjelmpåbud for syklister reduserer hodeskader med 21 prosent og alvorlige hodeskader med 32 prosent. Dette er basert på en metaanalyse av 22 empiriske studier fra 1994-2018

Det er ikke funnet støtte for hypotesen om at bruk av sykkelhjelm fører til mer risikoatferd blant syklister. Tvert imot viser syklister som bruker hjelm, i gjennomsnitt mindre risikoatferd, og de har lavere risiko for alvorlige ulykker. Påbud om bruk av sykkelhjelm kan føre til at færre sykler, men denne nedgangen er som regel verken stor eller langvarig da det finnes mange andre faktorer som har en langt større effekt på hvorvidt folk sykler.

Problem og formål

Sykkelhjelm og påbud om bruk av sykkelhjelm skal beskytte syklister mot hodeskader og redusere alvorligheten av slike skader. Hodeskader er blant de mest typiske skadene blant syklister som er drept i trafikkulykker.

En analyse av 71 dødsulykker i Norge i 2005-2012 hvor en syklist ble drept (Statens vegvesen, 2014), viser at 65 prosent av syklistene ikke hadde brukt hjelm. Blant disse kunne 54 prosent antakelig ha overlevd dersom de hadde brukt hjelm. Blant skadde syklister ved Oslo skadelegevakt i 2014, var andelen som hadde hodeskade som den mest alvorlige skaden 27 prosent blant dem uten hjelm og 17 prosent blant dem som hadde brukt hjelm.

Blant voksne syklister i Norge har andelen som bruker hjelm, økt jevnt over tid fra 34 prosent i 2006 til 70 prosent i 2022 (Statens vegvesen, 2023). Blant ungdommer (12-17 år) er det langt færre som bruker hjelm (53 prosent i 2022), og blant barn under 12 år er det flere som bruker hjelm (75 prosent i 2022).

En rekke land har påbudt bruk av sykkelhjelm (bl.a. Australia og New Zealand for alle syklister og Sverige for barn). I Norge er det ikke påbudt å bruke sykkelhjelm for syklister. Men for barn under 15 år som bruker elsparkesykkel, er det påbudt med sykkelhjelm.

Beskrivelse av tiltaket

Sykkelhjelmer: Sykkelhjelmer består i hovedsak av et støtabsorberende materiale, et ytre skall og et system med hakestropp for å feste hjelmen. Noen hjelmer har i tillegg myke innlegg (såkalt Multi-Directional Impact Protection, MIPS) som skal dempe rotasjonsbevegelser i sammenstøt. De fleste sykkelhjelmer har relativt store luftehull. Mange hjelmer har en skjerm for å beskytte mot sol, regn og snø. Sykkelhjelmer må være merket med CE og EN 1078 som er det europeiske direktivets standard for hjelmer som er godkjente for sykling og skating (www.TryggTrafikk.no).

For å gi optimal beskyttelse må sykkelhjelmen ha god passform, være godt festet og sitte korrekt på hodet. Skyves hjelmen for langt bak i nakken, kan ansiktet og pannen miste beskyttelsen. Det er disse områdene som er mest utsatt for skader i ulykker.

Sykkelhjelmpåbud: I noen land er bruk av sykkelhjelm påbudt for alle syklister, bl.a. i Australia, New Zealand, Argentina, samt flere delstater i USA og Canada. Land med sykkelhjelmpåbud kun for barn er bl.a. Sverige, Østerrike og Frankrike, flere delstater i USA og Canada. I Finland er bruk av sykkelhjelm påbudt for alle syklister, men uten at det finnes sanksjoner for manglende bruk. I Spania er bruk av sykkelhjelm påbudt for alle syklister, men påbudet gjelder kun på landeveger, og det finnes unntak for oppoverbakker, veldig varmt vær og for profesjonelle syklister. En oversikt over land med ulike varianter av sykkelhjelmpåbud finnes hos Esmaeilikia et al. (2018).

Virkningene av påbud om bruk av sykkelhjelm, er sterkt omdiskutert (Høye & Elvik, 2024). Spørsmål som det er stor uenighet om, er bl.a.:

Fører hjelmpåbud til at færre sykler?
Reduserer hjelmbruken hodeskader?
Fører (tvungen) hjelmbruk til mer risikoatferd?
Påvirker hjelmpåbud hjelmbruken kun selektivt i spesifikke grupper syklister?

Virkning på ulykkene

Virkningen av sykkelhjelm og sykkelhjelmpåbud på skadegraden i ulykker er tidligere undersøkt i flere metaanalyser:

Thompson et al. (1999)
Attewell et al. (2001)
Macpherson & Spinks (2008)
Elvik (2013)
Churches (2013)
Olivier & Creighton (2016)
Høye (2018A)
Høye (2018B)

I analysene som er beskrevet i dette kapitlet, inngår (med noen få unntak) alle enkeltstudiene som ligger til grunn for disse metaanalysene. I tillegg er det gjort et eget litteratursøk hvor det er funnet en del studier, både nyere og eldre, som ikke inngår i noen av de tidligere metaanalysene.

Sykkelhjelm og skader

Det er funnet 83 studier fra 1989-2022 som har undersøkt effekten av sykkelhjelmbruk på skadegraden i ulykker, som er basert på informasjon om sykkelskader fra sykehus eller politirapporterte ulykker og som lar seg oppsummere med hjelp av metaanalyse. Mange av studiene er relativt nye; 28 studier er publisert etter metaanalysen til Høye (2018A). En liste over alle studiene finnes i vedlegget.

De aller fleste studiene er basert på sykehusrapporterte skader, noen studier er basert på data fra legevakter, og noen få studier er basert på politirapporterte sykkelulykker. Den vanligste typen studier er dem som sammenligner antall syklister med vs. uten hodeskader (eller andre typer skader) er mellom syklister med vs. uten hjelm. I tillegg har en del studier kontrollert for andre faktorer som bl.a. syklistenes alder, fartsgrensen eller om syklisten har vært beruset. Hvorvidt kontroll for andre faktorer kan ha påvirket resultatene er undersøkt ved metaregresjon (se nedenfor).

Sammenlagte virkninger av sykkelhjelmbruk på skader blant ulykkesinnblandede syklister er vist i tabell 4.10.1.

Tabell 4.10.1: Virkning av sykkelhjelm på ulike skader og skadegrader blant syklister som er skadd i ulykker (statistisk signifikante virkninger i fet skrift).

Type skade	Skadegrad	Virkning på antall skader i prosent	Ant. enkelt-resultater
Alle skader: – Alle	Dødelig	-48 (-59; -35)	14
– Alle	Uspesifisert	-31 (-41; -19)	21
Hodeskader: – Alle	Dødelig	-72 (-88; -32)	2
– Alle	Uspesifisert	-52 (-56; -47)	78
– Brudd	Uspesifisert	-64 (-74; -49)	7
– Hjerneskader	Uspesifisert	-49 (-57; -40)	24
Ansiktsskader: – Alle	Uspesifisert	-24 (-36; -11)	25
– Brudd	Uspesifisert	-28 (-48; 0)	6
– Tannskader	Uspesifisert	+48 (-9; +141)	3

Skadegrad: Virkninger av sykkelhjelm er i gjennomsnitt større på dødelige skader enn på ikke-dødelige skader. Det er ingen systematiske forskjeller mellom ulike skadegrader blant de ikke-dødelige skadene. I tabell 4.10.1 er derfor virkningene for alvorlige og andre ikke-dødelige skader slått sammen.

Type skader: Sykkelhjelm reduserer antall hode- og hjerneskader med rundt 50 prosent (tabell 4.10.1). For dødelige hodeskader er virkningen enda større. Også antall ansiktsskader går ned, selv om virkningen er mindre enn for hodeskader.

Også for det totale antall skader ble det funnet en stor og signifikant reduksjon, især for antall dødelige skader.

For nakkeskader er det funnet en økning på 15 prosent. Denne er imidlertid ikke statistisk signifikant, og Høye (2018A) viser at resultatene kan være påvirket av metodologiske svakheter. Man kan derfor ikke konkludere at sykkelhjelm fører til flere nakkeskader.

Resultatene viser en økning av antall skader på armer og ben, men dette kan ikke tolkes slik at bruk av sykkelhjelm fører til flere slike skader. Det viser kun at andelen skadde syklister som har skader på armer eller ben, øker når flere bruker sykkelhjelm. Dette er som forventet når sykkelhjelm reduserer hodeskader.

Voksne vs. barn: Resultatene fra metaanalysen tyder ikke på at sykkelhjelmeffekten er forskjellig for voksne og barn.

Hjelmpåbud og andel som bruker hjelmbruk: Resultater fra metaanalyse viser at virkningen av sykkelhjelm er større når det er over 50 prosent som bruker hjelm enn når andelen med hjelm er lavere. Virkningen er også større når hjelmbruken er påbudt enn når den ikke er det. Når hjelmbruken er påbudt, er hjelmbruken som regel høyere enn når den ikke er påbudt. Hvorvidt det er høy andel med hjelm eller påbudt hjelmbruk som er den avgjørende faktoren, er derfor ikke mulig å avgjøre.

Figur 4.10.1 viser virkningene av hjelmbruk når det er over og under 50 prosent som bruker hjelm. Hjelmbruken er basert på de skadde syklistene som inngår i analysene, ikke på andelene i trafikken generelt.

Figur 4.10.1: Virkninger av sykkelhjelm når bruken blant skadde syklister er over vs. under 50 prosent (resultater fra metaanalyse).

Ulykkestyper: Det er en tendens til at sykkelhjelm har litt større effekt i eneulykker hvor ingen andre trafikanter er innblandet enn i kollisjoner/flerpartsulykker, men forskjellen er ikke statistisk signifikant. Tidligere studier viste at sykkelhjelm har større effekt i eneulykker enn i kollisjoner (Høye, 2018A). Dette var imidlertid basert på relativt få studier.

Type hjelm: Sykkelhjelmer beskytter bedre mot hode- og ansiktsskader når de har en teknisk godkjenning og når de passer godt (ikke er for store) og er korrekt festet (Høye, 2017). Forskjeller i effekten mellom ulike typer hjelmer er undersøkt i noen empiriske studier, men uten at det er mulig å oppsummere eller generalisere resultatene da det mangler definisjoner av de undersøkte hjelmtypene.

Endringer over tid: Effekter av sykkelhjelm på hodeskader som ble funnet i empiriske studier, er omtrent uendret over tid (studier fra 1989-2017; Høye, 2017). Effekten på hjerneskader (TBI) og på alle alvorlige skader sett under ett, kan ha blitt litt mindre over tid, men dette er usikkert da trenden forsvinner dersom man utelater de to eldste resultatene fra analysen.

Metodologiske aspekter: Resultatene fra metaanalyse ser ikke ut til å være påvirket av publikasjonsskjevhet.

Det er ingen systematiske forskjeller mellom studier som har kontrollert for potensielle forstyrrende variabler og studier uten slik kontroll. Også en studie fra Australia (Olivier & Terlich, 2016) viser at potensielt forstyrrende variabler ikke ser ut til å føre til at sykkelhjelmeffekten blir systematisk overestimert. Med potensielt forstyrrende variabler mener vi faktorer som har sammenheng med hjelmbruken og som kan påvirke hjelmeffekten. Faktorer som er kontrollert for i en rekke studier, er bl.a. syklistenes alder, fart, ulykkestype (kollisjoner vs. eneulykker) og alkohol (om syklistene var påvirket av alkohol eller ikke).

Det er heller ingen systematiske forskjeller mellom studier som er basert på ulike datakilder (sykehus-, legevakt-, eller politiregistrerte skader). Dette viser både den aktuelle metaanalysen og tidligere studier (Høye, 2018A).

Sykkelhjelm, ulykkesinnblanding og atferd

Ulykkesrisiko: Syklister med hjelm er sjeldnere den ansvarlige part når de er involvert i ulykker enn syklister uten hjelm (Martínez-Ruiz et al., 2013, Spania; Billah et al., 2019, USA). Syklister som bruker hjelm, har likevel i gjennomsnitt flere ulykker enn syklister uten hjelm, men dette kan forklares med at de som regel sykler mer (Høye, 2017).

Ulykkenes alvorlighetsgrad: Resultater fra flere studier tyder på at syklister som bruker hjelm, i gjennomsnitt har mindre alvorlige ulykker enn syklister som ikke bruker hjelm (Høye, 2017). Ulykkenes alvorlighet er da definert uavhengig av eventuelle hodeskader. Forklaringen er at syklister med hjelm generelt viser mindre risikoatferd enn syklister som sykler uten hjelm.

Syklistegenskaper og -atferd: Hjelmbruken er omtrent like høy blant kvinner og menn i Norge, og noe høyere blant kvinner enn blant menn i en rekke andre land. I Norge er hjelmbruken betydelig høyere blant barn enn blant voksne og har liten sammenheng med alderen blant voksne syklister. I andre land er hjelmbruken derimot høyere blant voksne enn blant barn og øker med økende alder blant voksne syklister.

Syklister som bruker hjelm, sykler i gjennomsnitt mer og oftere i blandet trafikk enn syklister som ikke bruker hjelm og viser i langt mindre grad risikoatferd som bl.a. promillesykling (Høye, 2017). Dette gjelder bl.a.:

Ikke-bruk av lys i mørke og ikke-bruk av refleksvest
Sykling mot kjøreretning
Sykling mot rødt lys
Trafikklovbrudd generelt
Bruk av elektronisk utstyr på sykkelen (f.eks. radio/musikk/mobiltelefon)
Bruk av sykkel med tekniske feil.

Atferdstilpasning: Teoretisk kan bruk av sykkelhjelm føre til atferdstilpasning, bl.a. at syklister med hjelm sykler fortere fordi de føler seg mer beskyttet med hjelm. De fleste empiriske studiene støtter imidlertid ikke denne hypotesen. Tvert imot viser mange studier at syklister som bruker hjelm, viser mindre risikoatferd enn syklister som ikke bruker hjelm (Høye, 2017; Høye et al., 2020).

Andre trafikanters atferd: Hvorvidt syklister bruker hjelm, har trolig liten eller ingen effekt på andre trafikanters atferd i interaksjon med syklister (Høye, 2017).

Hjelmbruk blant elsparkesyklister

Det er funnet åtte empiriske studier som har undersøkt hvordan hjelmbruk blant elsparkesyklister påvirker antall skader. En liste over alle studiene finnes i Vedlegg 2. Resultatene er oppsummert i tabell 4.10.2.

Tabell 4.10.2: Effekt av hjelmbruk blant elsparkesyklister (statistisk signifikante effekter i fet skrift).

Type skade	Virkning på antall skader i prosent	Antall enkelt- resultater
Alle skader	-48 (-75; +10)	6
Hodeskader	-61 (-77; -34)	5

Det er funnet en stor og signifikant reduksjon av antall hodeskader. Det totale antall skader ser også ut til å gå betydelig ned, men uten at effekten er signifikant (tabell 4.10.2).

For ansiktsskader er det funnet en stor økning i én studie (Frank et al., 2023), men denne effekten er basert på svært få skader og derfor meget usikker (ikke vist i tabellen).

Resultatene gjelder alle skadegrader; det er ikke funnet systematiske forskjeller på ulike skadegrader. Det foreligger imidlertid ingen resultater for antall drepte elsparkesyklister.

Hjelmpåbud for syklister

Det er funnet 22 studier som har undersøkt effekten av hjelmpåbud for syklister og som det er mulig å inkludere i en metaanalyse (se vedlegg 3).

Tabell 4.10.3 viser sammenlagte resultater for ulike typer skader og for syklister i og utenfor målgruppen for påbudet. Syklister i målgruppen er de som er pålagt å bruke hjelm, mens de utenfor målgruppen ikke må bruke hjelm. F.eks. er voksne utenfor målgruppen for et hjelmpåbud som kun gjelder for barn.

Skadereduksjonene gjelder kun syklende. Dvs. at hvis man finner en reduksjon av antall skader på 20 prosent, betyr det at det er 20 prosent færre av dem som fortsatt sykler, som skader seg.

Tabell 4.10.3: Effekter av hjelmpåbud på antall skader, sammenlagte resultater (signifikante effekter i fet skrift).

Type skade	Gruppe syklister	Virkning på antall skader i prosent	Ant. enkelt-resultater
Alle alvorlige skader	I målgruppen	-21 (-32; -9)	5
Alvorlige hodeskader	I målgruppen	-32 (-43; -19)	5
	Utenfor målgruppen	-20 (-33; -5)	3
Hodeskader (uspes.)	I målgruppen	-21 (-26; -16)	22
	Utenfor målgruppen	-1 (-13; +13)	4

Type skader: For syklister i målgruppen, dvs. syklister som er pålagt å bruke hjelm, er det funnet signifikante reduksjoner både av antall hodeskader og av det totale antall alvorlige skader (tabell 4.10.3). Virkningen er større for alvorlige hodeskader enn for hodeskader med uspesifisert skadegrad (her inngår alle skadegrader).

Syklister i og utenfor målgruppen: Blant syklister utenfor målgruppen er det ikke funnet noen effekt på hodeskader med uspesifisert skadegrad (tabell 4.10.3). For alvorlige hodeskader er det derimot funnet en signifikant reduksjon, men den er mindre enn blant syklistene i målgruppen.

At hjelmpåbud ser ut til å redusere alvorlige hodeskader blant syklister utenfor målgruppen, tyder på at det kan være en generaliserende effekt, for eksempel at et påbud rettet mot barn også kan føre til at voksne i større grad benytter hjelm.

Metodologiske aspekter: Metaanalysen tyder ikke på at resultatene i tabell 4.10.3 er påvirket av metodologiske aspekter ved studiene. Resultatene kan i noen grad være påvirket av publikasjonsskjevhet. Skjevheten er imidlertid relativt liten; virkningen på hodeskader (uspesifisert skadegrad) kan være overestimert med to prosentpoeng.

Sykkelhjelmpåbud og sykkelomfang: Resultater fra empiriske studier tyder på at et sykkelhjelmpåbud kan føre til en nedgang i andelen som sykler (Høye, 2017, 2018B). Denne nedgangen er imidlertid ikke nødvendigvis verken stor eller langvarig. I noen studier har sykkelhjelmpåbud ført til at færre sykler, mens andre studier ikke har funnet noen endring, eller til og med finner at flere sykler. I Australia har nedgangen som ble observert umiddelbart etter innføringen av påbudet, vært kortvarig. Endringer i sykkelomfang kan være påvirket av mange andre faktorer som i de fleste studiene ikke er kontrollert for. Blant alle faktorene som påvirker valget av sykkel som transportmiddel, spiller hjelmpåbud kun en relativt liten rolle.

Sykkelhjelmpåbud og bruk av sykkelhjelm: Innføring av sykkelhjelmpåbud har i mange studier vist seg å øke hjelmbruken blant syklister (Høye, 2017, 2018B). Økningen er størst når hjelmbruken i utgangspunktet er lav og når det finnes sanksjoner for ikke-bruk av hjelm. Effekten på hjelmbruken blant barn er større når påbudet gjelder alle syklister enn når det kun gjelder barn (Du et al., 2020).

Virkning på framkommelighet

Det er ikke dokumentert noen virkning på framkommelighet av å bruke sykkelhjelm, eller av et påbud om bruk av sykkelhjelm. Påbud om bruk av sykkelhjelm kan redusere andelen som sykler, men denne effekten er usikker, og den er ikke nødvendigvis stor eller langvarig. Et sykkelhjelmpåbud kan også gjøre det vanskeligere å drive bysykkelordninger.

Virkning på miljøforhold

Sykling er en miljøvennlig transportform. Dersom tiltak for økt bruk av sykkelhjelm medfører at syklister går over til mindre miljøvennlige transportformer, vil dette isolert sett være ugunstig for miljøet. Faktiske virkninger er ikke dokumentert.

Kostnader

Sykkelhjelmer kan koste mellom 300 og flere tusen kroner. Vanlige priser for sykkelhjelm i Norge i 2025 er omkring 500-1500 kr.

Nyttekostnadsvurderinger

En nytte-kostnadsanalyse av et mulig sykkelhjelmpåbud i Norge (Elvik, 2025) viser at nytten av et slikt påbud trolig er større enn kostnadene. Dette gjelder hvis man forutsetter at hjelmbruken vil øke til 80 prosent og at sykkelomfanget ikke går ned med mer enn 6-10 prosent. Hvis syklingen går ned mer enn dette, vil kostnadene derimot være større enn nytten.

Nyttekostnadsanalyser av sykkelhjelmpåbud i andre land er gjort av:

Ginsberg og Silverberg, 1994 (Israel)
Taylor og Scuffham, 2002 (New Zealand)
De Jong, 2012 (Australia)
Sieg, 2016 (Tyskland)
Reuvers et al., 2020 (Nederland)

De fleste resultatene tyder på at nytten av et sykkelhjelmpåbud er mindre enn kostnaden. Dette avhenger imidlertid sterkt av om syklingen blir redusert eller ikke og i så fall hvor mye syklingen blir redusert.

Formelt ansvar og saksgang

Initiativ til tiltaket

For syklister og elsparkesyklister er det er i dag frivillig å bruke sykkelhjelm i Norge (unntak: barn under 15 år på elsparkesykkel må bruke hjelm). Det er derfor opp til den enkelte syklist å avgjøre om hjelm skal brukes eller ikke. Et eventuelt påbud om bruk av sykkelhjelm må innføres i Trafikkreglene. Disse vedtas av Samferdselsdepartementet. Eventuelle tekniske krav til hjelmer og en godkjenningsordning for disse må vedtas av Statens Produkt- og Elektrisitetstilsyn eller av Vegdirektoratet.

Formelle krav og saksgang

Det er utarbeidet en felles europeisk standard for sykkelhjelmer i regi av den europeiske standardiseringsorganisasjon CEN. Norge har deltatt i arbeidet med utforming av denne standarden.

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Den enkelte syklist er ansvarlig for å bruke hjelm og bærer kostnadene til anskaffelse av hjelm.

Referanser

Attewell, R. G., Glase, K., & McFadden, M. (2001). Bicycle helmet efficacy: a meta-analysis. Accident Analysis & Prevention, 33(3), 345-352.

Billah, K., Sharif, H. O., & Dessouky, S. (2021). Analysis of bicycle-motor vehicle crashes in San Antonio, Texas. International journal of environmental research and public health, 18(17), 9220.

Churches, T. (2013). The benefits of reproducible research: a public health example. https://github.com/timchurches/meta-analyses/blob/master/benefits-of-reproducible-research/benefits-of-reproducible-research.md (last accessed 30.10.2017).

De Jong, P. (2012). The health impact of mandatory bicycle helmet laws. Risk Analysis, 32(5), 782-790.

Du, R. Y., LoPresti, M. A., García, R. M., & Lam, S. (2020). Primary prevention of road traffic accident–related traumatic brain injuries in younger populations: a systematic review of helmet legislation. Journal of Neurosurgery: Pediatrics, 25(4), 361-374.

Elvik, R. (2013). Corrigendum to: “Publication bias and time-trend bias in meta-analysis of bicycle helmet efficacy: A re-analysis of Attewell, Glase and McFadden, 2001” [Accid. Anal. Prev. 43 (2011) 1245–1251]. Accident Analysis & Prevention, 60, 245-253.

Elvik, R. (2025). Samfunnsøkonomisk analyse av sykkelhjelmpåbud. TØI-Rapport 2077/2025.

Esmaeilikia, M., Grzebieta, R., & Olivier, J. (2018). A Systematic Review of Bicycle Helmet Laws Enacted Worldwide. Journal of the Australasian College of Road Safety, 29(3), 30-38.

Frank, S., Sator, T., Kinsky, R. M., Frank, J. K., Frank, R., Fialka, C., … & Boesmueller, S. (2024). Continuously increasing e-scooter accidents and their possible prevention in a large European city. European journal of trauma and emergency surgery, 1-10.

Ginsberg, G. M., Silverberg, D. S. (1994). A cost-benefit analysis of legislation for bicycle safety helmets in Israel. American Journal of Public Health, 84, 653-656.

Høye, A. (2018A). Bicycle helmets – To wear or not to wear? A meta-analyses of the effects of bicycle helmets on injuries. Accident Analysis and Prevention, 117, 85-97.

Hoye, A. (2018B). Recommend or mandate? A systematic review and meta-analysis of the effects of mandatory bicycle helmet legislation. Accident Analysis & Prevention, 120, 239-249.

Høye, A. (2017). Trafikksikkerhet for syklister. TØI-Rapport 1597/2017. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Høye, A., Johansson, O., & Hesjevoll, I.S. (2020). Safety equipment use and crash involvement among cyclists – Behavioral adaptation, precaution or learning? Transportation Research Part F, 72, 117–132.

Høye, A.K. & Elvik, R. (2024). Hvilke effekter kan man forvente av et sykkelhjelmpåbud i Norge? TØI-Rapport 2029/2024.

Macpherson, A., & Spinks, A. (2008). Bicycle helmet legislation for the uptake of helmet use and prevention of head injuries (Review). Cochrane Database of Systematic Reviews.

Martínez-Ruiz, V., Lardelli-Claret, P., Jiménez-Mejías, E., Amezcua-Prieto, C., Jiménez-Moleón, J. J., & Luna del Castillo, J. d. D. (2013). Risk factors for causing road crashes involving cyclists: An application of a quasi-induced exposure method. Accident Analysis & Prevention, 51, 228-237.

Olivier, J., & Terlich, F. (2016). The Use of Propensity Score Stratification and Synthetic Data to Address Allocation Bias when Assessing Bicycle Helmet Effectiveness. Paper presented at the 2016 IRCOBI Conference Proceedings–International Research Council on the Biomechanics of Injury.

Olivier, J., & Creighton, P. (2016). Bicycle injuries and helmet use: a systematic review and meta-analysis. International Journal of Epidemiology.

Reuvers, R., Over, E. A. B., Suijkerbuijk, A. W. M., Polder, J. J., de Wit, G. A., van Gils, P. F. (2020). Cost-effectiveness of mandatory bicycle helmet use to prevent traumatic brain injuries and death. BMC Public Health, 20:413.

Sieg, G. (2016). Costs and benefits of a bicycle helmet law for Germany. Transportation, 43, 935-949.

Statens vegvesen (2023). Trafikksikkerhetsutviklingen 2022.

Taylor, M., Scuffham, P. (2002). New Zealand bicycle helmet law – do the costs outweigh the benefits? Injury Prevention, 8, 317-320.

Thompson, D. C., Rivara, F. P., & Thompson, R. S. (1999). Helmets for preventing head and facial injuries in bicyclists (Review). Cochrane Database of Systematic Reviews.

Wijnen, W., Weijermars, W., Van den Berghe, W., Schoeters, A., Martensen, H., Bauer, R., Carnis, L., Elvik, R., Theofilatos, A., Filtness, A., Reed, S., Perez, C. (2017). Crash cost estimates for European countries. Deliverable D3.2 of the H2020 project SafetyCube.

Vedlegg 1: Virkninger av sykkelhjelm – studier

Airaksinen et al., 2010 (Finland)	Airaksinen, N., Lüthje, P., & Nurmi-Lüthje, I. (2010). Cyclist injuries treated in emergency department (ED): consequences and costs in south-eastern Finland in an area of 100 000 inhabitants. In Annals of Advances in Automotive Medicine/Annual Scientific Conference (Vol. 54, p. 267).
Alfrey et al., 2021 (USA)	Alfrey, E. J., Tracy, M., Alfrey, J. R., Carroll, M., Aranda-Wikman, E. D., Arora, T., … & Minnis, J. (2021). Helmet usage reduces serious head injury without decreasing concussion after bicycle riders crash. journal of surgical research, 257, 593-596.
Ali et al., 2020 (USA)	Ali, A., Friedman, J., Tatum, D., Jones, G., Guidry, C., McGrew, P., … & Taghavi, S. (2020). The association of payer status and injury patterns in pediatric bicycle injuries. Journal of surgical research, 254, 398-407.
Amoros et al., 2012 (France)	Amoros, E., Chiron, M., Martin, J.-L., & Laumon, B. (2011). Bicycle helmet wearing and the risk of head, face, and neck injury: a French case–control study based on a road trauma registry. Injury Prevention
Axelsson & Stigson, 2019 (Sweden)	Axelsson, A., & Stigson, H. (2019). Characteristics of bicycle crashes among children and the effect of bicycle helmets. Traffic injury prevention, 20(sup3), 21-26.
Bahrololoom et al., 2016 (Australia)	Bahrololoom, S., Moridpour, S., & Tay, R. (2016). Factors affecting bicycle fatal and serious injury crashes in Victoria, Australia. Paper presented at the The 38th Australasian Transport Research Forum.
Bambach et al., 2013 (Australia)	Bambach, M. R., Mitchell, R. J., Grzebieta, R. H., & Olivier, J. (2013). The effectiveness of helmets in bicycle collisions with motor vehicles: A case-control study. Accident Analysis & Prevention, 53, 78-88.
Baschera et al., 2021 (Australia)	Baschera, D., Lawless, A., Roeters, R., Frysch, C. W., & Zellweger, R. (2021). Severity and predictors of head injury due to bicycle accidents in Western Australia. Acta neurochirurgica, 163, 49-56.
Baschera et al., 2019 (Switzerland)	Baschera, D., Jäger, D., Preda, R., Z’Graggen, W. J., Raabe, A., Exadaktylos, A. K., & Hasler, R. M. (2019). Comparison of the incidence and severity of traumatic brain injury caused by electrical bicycle and bicycle accidents-a retrospective cohort study from a Swiss level I trauma center. World neurosurgery, 126, e1023-e1034.
Benjamin et al., 2019 (USA)	Benjamin, T., Hills, N. K., Knott, P. D., Murr, A. H., & Seth, R. (2019). Association between conventional bicycle helmet use and facial injuries after bicycle crashes. JAMA Otolaryngology-Head & Neck Surgery, 145(2), 140-145.
Bergenstal et al., 2012 (USA)	Bergenstal, J., Davis, S. M., Sikora, R., Paulson, D., & Whiteman, C. (2012). Pediatric bicycle injury prevention and the effect of helmet use: the West Virginia experience. West Virginia medical journal, 108(3), 78-81.
Billah et al., 2021 (USA)	Billah, K., Sharif, H. O., & Dessouky, S. (2021). Analysis of bicycle-motor vehicle crashes in San Antonio, Texas. International journal of environmental research and public health, 18(17), 9220.
Borglund et al., 1999 (USA)	Borglund et al., (1999). Florida’s bicycle helmet law and a bicycle safety educational program: Did they help
Boufous et al., 2012 (Australia)	Boufous, S., de Rome, L., Senserrick, T., & Ivers, R. (2012). Risk factors for severe injury in cyclists involved in traffic crashes in Victoria, Australia. Accident Analysis & Prevention, 49, 404-409.
Chen et al., 2020 (USA)	Chen, H., Scarborough, J., Zens, T., Brummeyer, B., Agarwal, S., & Haines, K. L. (2020). Race and insurance status as predictors of bicycle trauma outcome in adults. Journal of Surgical Research, 245, 198-204.
Cooke et al., 1993 (Australia)	Cooke, C. T., Margolius, K. A., & Cadden, G. A. (1993). Cycling fatalities in Western Australia. Med J Aust, 159(11-12), 783-785.
Crocker et al., 2012 (USA)	Crocker, P., King, B., Cooper, H., Milling, T.J., (2012). Self-reported alcohol use Is an independent risk factor for head and brain injury among cyclists but does not confound helmets’ protective effect. J. Emerg. Med. 43 (2), 244–250.
Dinh et al., 2015 (Australia)	Dinh, M. M., Kastelein, C., Hopkins, R., Royle, T. J., Bein, K. J., Chalkley, D. R., & Ivers, R. (2015). Mechanisms, injuries and helmet use in cyclists presenting to an inner city emergency department. Emergency Medicine Australasia, 27(4), 323-327.
Dinh et al., 2013 (Australia)	Dinh, M. M., Curtis, K., & Ivers, R. (2013). The effectiveness of helmets in reducing head injuries and hospital treatment costs: a multicentre study. Medical journal of Australia, 198(8), 415-417.
Dinh et al., 2010 (Australia)	Dinh, M. M., Roncal, S., Green, T. C., Leonard, E., Stack, A., Byrne, C., & Petchell, J. (2010). Trends in head injuries and helmet use in cyclists at an inner‐city major trauma centre, 1991–2010. Medical journal of Australia, 193(10), 619-620.
Dodds et al., 2019 (UK)	Dodds, N., Johnson, R., Walton, B., Bouamra, O., Yates, D., Lecky, F. E., & Thompson, J. (2019). Evaluating the impact of cycle helmet use on severe traumatic brain injury and death in a national cohort of over 11000 pedal cyclists: A retrospective study from the NHS England Trauma Audit and Research Network dataset. BMJ open, 9(9).
Døving et al., 2020 (Norway)	Døving, M., Galteland, P., Eken, T., Sehic, A., Utheim, T. P., Skaga, N. O., … & Ramm‐Pettersen, J. (2021). Dentoalveolar injuries, bicycling accidents and helmet use in patients referred to a Norwegian trauma Centre: a 12‐year prospective study. Dental traumatology, 37(2), 240-246.
Eriksson et al., 2022 (Sweden)	Eriksson, J., Niska, A., & Forsman, Å. (2022). Injured cyclists with focus on single-bicycle crashes and differences in injury severity in Sweden. Accident Analysis & Prevention, 165, 106510.
Feler et al., 2021 (USA)	Feler, J., Maung, A. A., O’Connor, R., Davis, K. A., & Gerrard, J. (2021). Sex-based differences in helmet performance in bicycle trauma. J Epidemiol Community Health, 75(10), 994-1000.
Finvers et al., 1996 (Canada)	Finvers, K. A., Strother, R. T., & Mohtadi, N. (1996). The effect of bicycling helmets in preventing significant bicycle-related injuries in children. Clinical journal of sport medicine, 6(2), 102-107.
Foley et al., 2020 (Ireland)	Foley, J., Cronin, M., Brent, L., Lawrence, T., Simms, C., Gildea, K., … & Cronin, J. (2020). Cycling related major trauma in Ireland. Injury, 51(5), 1158-1163.
Grill et al., 2022 (Germany)	Grill, F. D., Roth, C., Zyskowski, M., Fichter, A., Kollmuss, M., Stimmer, H., … & Nieberler, M. (2022). E-scooter-related craniomaxillofacial injuries compared with bicycle-related injuries-A retrospective study. Journal of Cranio-Maxillofacial Surgery, 50(9), 738-744.
Gulack et al., 2015 (USA)	Gulack, B. C., Englum, B. R., Rialon, K. L., Talbot, L. J., Keenan, J. E., Rice, H. E., … & Adibe, O. O. (2015). Inequalities in the use of helmets by race and payer status among pediatric cyclists. Surgery, 158(2), 556-561.
Hansen et al., 2003 (Norway)	Hansen, K. S. d., Engesæter, L. B., & Viste, A. (2003). Protective Effect of Different Types of Bicycle Helmets. Traffic Injury Prevention, 4(4), 285-290.
Harada et al., 2015 (USA)	Harada, M. Y., Gangi, A., Ko, A., Liou, D. Z., Barmparas, G., Li, T., . . . Ley, E. J. (2015). Bicycle trauma and alcohol intoxication. International Journal of Surgery, 24, Part A, 14-19.
Hasjim et al., 2022 (USA)	Hasjim, B. J., Grigorian, A., Schubl, S. D., Lekawa, M., Kim, D., Bernal, N., & Nahmias, J. (2022). Helmets protect pediatric bicyclists from head injury and do not increase risk of cervical spine injury. Pediatric emergency care, 38(1), e360-e364.
Hausotter et al., 2000 (Germany)	Hausotter, W., (2000). Fahrradunfälle mit und ohne Fahrradhelm. Versicherungsmedizin 52, 28-32.
Helak et al., 2017 (USA)	Helak, K., Jehle, D., McNabb, D., Battisti, A., Sanford, S., & Lark, M. C. (2017). Factors influencing injury severity of bicyclists involved in crashes with motor vehicles: bike lanes, alcohol, lighting, speed, and helmet use. Southern Medical Journal, 110(7), 441-444.
Heng et al., 2006 (Singapore)	Heng, K. W. J., Lee, A. H. P., Zhu, S., Tham, K. Y., & Seow, E. (2006). Helmet use and bicycle-related trauma in patients presenting to an acute hospital in Singapore. Singapore medical journal, 47(5), 367.
Hooten & Murad, 2014 (USA)	Hooten, K. G., & Murad, G. J. (2014). Helmet use and cervical spine injury: a review of motorcycle, moped, and bicycle accidents at a level 1 trauma center. Journal of Neurotrauma, 31(15), 1329-1333.
Høye, 2017 (Norway)	Høye, A.K. (2017). Trafikksikkerhet for syklister. TØI-Rapport 1597/2017.
Jacobson et al., 1998 (Australia)	Jacobson, G. A., Blizzard, L., & Dwyer, T. (1998). Bicycle injuries: road trauma is not the only concern. Australian and New Zealand journal of public health, 22(4), 451-455.
Joseph et al., 2017 (USA)	Joseph, B., Azim, A., Haider, A. A., Kulvatunyou, N., O’Keeffe, T., Hassan, A., . . . Rhee, P. (2017). Bicycle helmets work when it matters the most. The American Journal of Surgery.
Juhra et al., 2012 (Germany)	Juhra, C., Wieskötter, B., Chu, K., Trost, L., Weiss, U., Messerschmidt, M., . . . Raschke, M. (2012). Bicycle accidents – Do we only see the tip of the iceberg?: A prospective multi-centre study in a large German city combining medical and police data. Injury, 43(12), 2026-2034.
Kaushik et al., 2015 (USA)	Kaushik, R., Krisch, I. M., Schroeder, D. R., Flick, R., & Nemergut, M. E. (2015). Pediatric bicycle-related head injuries: a population-based study in a county without a helmet law. Injury epidemiology, 2, 1-9.
Khan et al., 2019 (USA)	Khan, N., Lee, J.K., Demetriades, D., & Vangsness, T. (2019). The Prevalence of Bicycle Injuries in a Large Urban Hospital. International Journal of Advanced Research in Orthopedics, 2(1), 180008.
Kim et al., 2018 (South Korea)	Kim, T., Jung, K. Y., Kim, K., Yoon, H., Hwang, S. Y., Shin, T. G., … & Cha, W. C. (2018). Protective effects of helmets on bicycle-related injuries in elderly individuals. Injury prevention.
Kuo et al., 2017 (Taiwan)	Kuo, C.-Y., Chiou, H.-Y., Lin, J.-W., Tsai, S.-H., Lin, M.-R., Chiang, Y.-H., . . . Chiu, W.-T. (2017). Characteristics and clinical outcomes of head-injured cyclists with and without helmets in urban and rural areas of Taiwan: A 15-year study. Traffic Injury Prevention, 18(2), 193-198. doi:10.1080/15389588.2016.1235270
Li et al., 1995 (USA/Canada)	Li, G., Baker, S. P., Fowler, C., & DiScala, C. (1995). Factors related to the presence of head injury in bicycle-related pediatric trauma patients. Journal of Trauma and Acute Care Surgery, 38(6), 871-875.
Lindsay & Brusson, 2014 (Canada)	Lindsay, H., & Brussoni, M. (2014). Injuries and helmet use related to non-motorized wheeled activities among pediatric patients. Chronic diseases and injuries in Canada, 34(2-3).
Linn et al., 1998 (Canada)	Linn, S., Smith, D., & Sheps, S. (1998). Epidemiology of bicycle injury, head injury, and helmet use among children in British Columbia: a five year descriptive study. Canadian Hospitals Injury, Reporting and Prevention Program (CHIRPP). Injury Prevention, 4(2), 122-125.
Maimaris et al., 1994 (UK)	Maimaris, C., Summer, C. L., Browning, C., & Palmer, C. R. (1994). Injury patterns in cyclists attending an accident and emergency department: a comparison of helmet wearers and non-wearers. Bmj, 308(6943), 1537-1540.
Malczyk et al., 2014 (Germany)	Malczyk, A., Bauer, K., Juhra, C., Schick, S., & Münster, C. J. (2014). Head injuries in bicyclists and associated crash characteristics. Unfallforschung der Versicherer GDV.
McAdams et al., 2018 (USA)	McAdams, R. J., Swidarski, K., Clark, R. M., Roberts, K. J., Yang, J., & Mckenzie, L. B. (2018). Bicycle-related injuries among children treated in US emergency departments, 2006-2015. Accident Analysis & Prevention, 118, 11-17.
McDermott et al., 1993 (Australia)	McDermott, F., Lane, J., Brazenor, G., & Debney, E. (1993). The effectiveness of bicyclist helmets: a study of 1710 casualties. Journal of Trauma, 34(6), 834-844.
McIntosh et al., 2013 (Australia)	McIntosh, A. S., Curtis, K., Rankin, T., Cox, M., Pang, T. Y., McCrory, P., & Finch, C. F. (2013). Associations between helmet use and brain injuries amongst injured pedal-and motor-cyclists: A case series analysis of trauma centre presentations. Journal of the Australasian College of Road Safety, 24(2), 11-20.
Olivier & Terlich, 2016 (Australia)	Olivier, J., & Creighton, P. (2016). Bicycle injuries and helmet use: a systematic review and meta-analysis. International Journal of Epidemiology.
Olofsson et al., 2015 (Sweden)	Olofsson, E., Bunketorp, O., & Andersson, A.-L. (2015). Helmet use and injuries in children’s bicycle crashes in the Gothenburg region. Safety Science.
Orsi et al., 2014 (Germany)	Orsi, C., Ferraro, O. E., Montomoli, C., Otte, D., & Morandi, A. (2014). Alcohol consumption, helmet use and head trauma in cycling collisions in Germany. Accident Analysis & Prevention, 65, 97-104.
Otte & Wiese, 2014 (Germany)	Otte, D., & Wiese, B. (2014). Influences on the risk of injury of bicyclists’ heads and benefits of bicycle helmets in terms of injury avoidance and reduction of injury severity. SAE International journal of transportation safety, 2(2014-01-0517), 257-267.
Page et al., 2020 (USA)	Page, P. S., Burkett, D. J., & Brooks, N. P. (2020). Association of helmet use with traumatic brain and cervical spine injuries following bicycle crashes. British journal of neurosurgery, 34(3), 276-279.
Persaud et al., 2012 (Canada)	Persaud, N., Coleman, E., Zwolakowski, D., Lauwers, B., & Cass, D. (2012). Nonuse of bicycle helmets and risk of fatal head injury: a proportional mortality, case-control study. CMAJ, 184(17), E921-E923.
Phillips et al., 2016 (USA)	Phillips, J. L., Overton, T. L., Campbell-Furtick, M., Nolen, H. P., Gandhi, R. R., Duane, T. M., & Shaf, S. (2016). Bicycle helmet use trends and related risk of mortality and traumatic brain injury among pediatric trauma. Journal of epidemiology and public health reviews, 1(1), e103-e103.
Rivara et al., 1997 (USA)	Rivara, F. P., Thompson , D. C., & Thompson , R. S. (1997). Epidemiology of bicycle injuries and risk factors for serious injury. Injury Prevention, 3(2), 110-114.
Rizzi et al., 2013 (Sweden)	Rizzi, M., et al. (2013). Cyclist injuries leading to permanent medical impairment in Sweden and the effect of bicycle helmets. International Research Council on the Biomechanics of Injury Conference.
Savitsky et al., 2021 (Israel)	Savitsky, B., Radomislensky, I., Goldman, S., Kaim, A., Acker, A., Aviran, N., … & Bodas, M. (2021). Electric bikes and motorized scooters-popularity and burden of injury. Ten years of national trauma registry experience. Journal of Transport & Health, 22, 101235.
Scott et al., 2019 (USA)	Scott, L. R., Bazargan-Hejazi, S., Shirazi, A., Pan, D., Lee, S., Teruya, S. A., & Shaheen, M. (2019). Helmet use and bicycle-related trauma injury outcomes. Brain injury, 33(13-14), 1597-1601.
Sethi et al., 2015 (USA)	Sethi, M., Heidenberg, J., Wall, S. P., Ayoung-Chee, P., Slaughter, D., Levine, D. A., … & Frangos, S. G. (2015). Bicycle helmets are highly protective against traumatic brain injury within a dense urban setting. Injury, 46(12), 2483-2490.
Shafi et al., 1998 (USA)	Shafi, S., Gilbert, J. C., Loghmanee, F., Allen, J. E., Caty, M. G., Glick, P. L., . . . Azizkhan, R. G. (1998). Impact of bicycle helmet safety legislation on children admitted to a regional pediatric trauma center. Journal of Pediatric Surgery, 33(2), 317-321. doi:http://dx.doi.org/10.1016/S0022-3468(98)90454-7
Spaite et al., 1991 (USA)	Spaite, D., Murphy, M., Criss, E., Valenzuela, T., & Meislin, H. (1991). A prospective analysis of injury severity among helmeted and nonhelmeted bicyclists involved in collisions with motor vehicles. Journal of Trauma, 31(11), 1510-1516.
Stier et al., 2019 (Germany)	Stier, R., Jehn, P., Johannsen, H., Müller, C. W., Gellrich, N. C., & Spalthoff, S. (2019). Reality or wishful thinking: do bicycle helmets prevent facial injuries?. International journal of oral and maxillofacial surgery, 48(9), 1235-1240.
Stier et al., 2016 (Germany)	Stier, R., Otte, D., Müller, C., Petri, M., Gaulke, R., Krettek, C., & Brand, S. (2016). Effectiveness of bicycle safety helmets in preventing facial injuries in road accidents. Archives of Trauma Research, 5(3).
Strotmeyer et al., 2020 (USA)	Strotmeyer, S. J., Behr, C., Fabio, A., & Gaines, B. A. (2020). Bike helmets prevent pediatric head injury in serious bicycle crashes with motor vehicles. Injury epidemiology, 7(1), 1-5.
Sze et al., 2011 (Hong Kong)	Sze, N., Tsui, K., Wong, S., & So, F. (2011). Bicycle-related crashes in hong kong: Is it possible to reduce mortality and severe injury in the metropolitan area? Hong Kong Journal of Emergency Medicine.
Thomas et al., 1994 (Australia)	Thomas, S., Acton, C., Nixon, J., Battistutta, D., Pitt, W. R., & Clark, R. (1994). Effectiveness of bicycle helmets in preventing head injury in children: case-control study. Bmj, 308(6922), 173-176.
Thompson et al., 1996A (USA)	Thompson, D. C., Rivara, F. P., & Thompson, R. S. (1996A). Effectiveness of bicycle safety helmets in preventing head injuries: a case-control study. JAMA, 276(24), 1968-1973.
Thompson et al., 1996B (USA)	Thompson, D. C., Nunn, M.E., Thompson, R. S. & Rivara, F.P. (1996B). Effectiveness of bicycle safety helmets in preventing serious facial injuries: a case-control study. JAMA, 276, 1974-1975.
Thompson et al., 1990 (USA)	Thompson, D. C., Thompson , R. S., Rivara , F. P., & Wolf, M. E. (1990). A case-control study of the effectiveness of bicycle safety helmets in preventing facial injury. American Journal of Public Health, 80(12), 1471-1474. doi:doi:10.1056/NEJM198905253202101
Thompson et al., 1989 (USA)	Thompson, R. S., Rivara , F. P., & Thompson , D. C. (1989). A Case-Control Study of the Effectiveness of Bicycle Safety Helmets. New England Journal of Medicine, 320(21), 1361-1367.
Vyas et al., 2021 (USA)	Vyas, A., Grigorian, A., Kuza, C. M., Dolich, M., Joe, V., Chin, T., & Nahmias, J. (2021). Adult bicycle collisions: impact of helmet use on head and cervical spine injury. Journal of surgical research, 258, 307-313.
Wagner et al., 2012 (USA)	Wagner, J., Rai, A., Ituarte, F., Tillou, A., Cryer, H., & Hiatt, J. R. (2012). Two-wheel vehicular trauma: an age-based analysis. The American Surgeon, 78(10), 1066-1070.
Wall et al., 2016 (USA)	Wall, S. P., Lee, D. C., Frangos, S. G., Sethi, M., Heyer, J. H., Ayoung-Chee, P., & DiMaggio, C. J. (2016). The Effect of Sharrows, Painted Bicycle Lanes and Physically Protected Paths on the Severity of Bicycle Injuries Caused by Motor Vehicles. Safety, 2(4), 26.
Webman et al., 2013 (USA)	Webman, R., Dultz, L. A., Simon, R. J., Todd, S. R., Slaughter, D., Jacko, S., . . . Levine, D. A. (2013). Helmet use is associated with safer bicycling behaviors and reduced hospital resource use following injury. Journal of Trauma and Acute Care Surgery, 75(5), 877-881.
Williams et al., 2018 (USA)	Williams, C., Weston, R., Feinglass, J., & Crandall, M. (2018). Pediatric bicycle helmet legislation and crash-related traumatic brain injury in Illinois, 1999-2009. Journal of surgical research, 222, 231-237.
Zibung et al., 2015 (Sweden)	Zibung, E., Riddez, L., & Nordenvall, C. (2015). Helmet use in bicycle trauma patients: a population?based study. European Journal of Trauma and Emergency Surgery, 41, 517-521.
de Roulet et al., 2022 (USA)	de Roulet, A., Torres, O. F., Torices-Dardon, A., Zimmerman, E., Khariton, K., & Saldinger, P. (2022). Bicyclists injured by automobiles: helmet use and the burden of injury. Trauma Surgery & Acute Care Open, 7(1).
de Guerre et al., 2020 (Netherlands)	de Guerre, L. E., Sadiqi, S., Leenen, L. P., Oner, C. F., & van Gaalen, S. M. (2020). Injuries related to bicycle accidents: an epidemiological study in The Netherlands. European journal of trauma and emergency surgery, 46, 413-418.
van den Brand et al., 2020 (Netherlands)	van den Brand, C. L., Karger, L. B., Nijman, S. T., Valkenberg, H., & Jellema, K. (2020). Bicycle helmets and bicycle-related traumatic brain injury in the Netherlands. Neurotrauma reports, 1(1), 201-206.

Vedlegg 2: Virkninger av hjelmbruk på elsparkesykkel – studier

An et al., 2023 (Sør-Korea)	An, S. Y., Kim, Y. J., Sim, K. Y., & Lee, K. Y. (2023). The effect of wearing a helmet on head injury risks among personal mobility vehicle riders: A study of patients who visited a regional emergency medical center due to traffic accidents. The Korean Journal of Emergency Medical Services, 27(2), 7-17.
Choi et al., 2022 (Sør-Korea)	Choi, J. H., Oh, S. S., Kim, K. S., Hwang, J. H., & Lee, S. Y. (2022). Electric scooter-related trauma in Korea. Journal of Korean medical science, 37(22).
Cicchino et al., 2021A (USA)	Cicchino, J. B., Kulie, P. E., & McCarthy, M. L. (2021). Injuries related to electric scooter and bicycle use in Washington, DC, emergency department. Traffic injury prevention, 22(5), 401-406.
Frank et al., 2023 (Østerrike)	Frank, S., Sator, T., Kinsky, R. M., Frank, J. K., Frank, R., Fialka, C., … & Boesmueller, S. (2023). Continuously increasing e-scooter accidents and their possible prevention in a large European city.
Kim et al., 2022 (Sør-Korea)	Kim, M., Suh, D., Lee, J. H., Kwon, H., Choi, Y., Jeong, J., … & Jo, Y. H. (2021). Characteristics of injuries associated with electric personal mobility devices: a nationwide cross-sectional study in South Korea. Journal of Trauma and Injury, 35(1), 3.
Lavoie Gagnet et al., 2021 (USA)	OK Lavoie-Gagne, O., Siow, M., Harkin, W., Flores, A. R., Girard, P. J., Schwartz, A. K., & Kent, W. T. (2021). Characterization of electric scooter injuries over 27 months at an urban level 1 trauma center. The American Journal of Emergency Medicine, 45, 129-136.
Mitchell et al., 2019 (Australia)	Mitchell, G., Tsao, H., Randell, T., Marks, J., & Mackay, P. (2019). Impact of electric scooters to a tertiary emergency department: 8-week review after implementation of a scooter share scheme. Emergency Medicine Australasia, 31(6), 930-934.
Yoo & Kim, 2022 (Sør-Korea)	Yoo, K., & Kim, H. I. (2022). Types of injuries caused by isolated electric scooter accidents. Journal of Trauma and Injury, 35(4), 232-239.

Vedlegg 3: Virkninger av sykkelhjelmpåbud – studier

Bonander et al., 2014 (Sweden)	Bonander, C., Nilson, F., & Andersson, R. (2014). The effect of the Swedish bicycle helmet law for children: An interrupted time series study. Journal of Safety Research, 51, 15-22.
Carr et al., 1995 (Australia)	Carr, D. J., Cameron, M. H., & Skalova, M. (1995). Evaluation of the bicycle helmet wearing law in Victoria during its first four years (Vol. 76): Monash University, Accident Research Centre.
Castle et al., 2012 (USA)	Castle, S. L., Burke, R. V., Arbogast, H., & Upperman, J. S. (2012). Bicycle Helmet Legislation and Injury Patterns in Trauma Patients Under Age 18. Journal of Surgical Research, 173(2), 327-331.
Dennis et al., 2013 (Canada)	Dennis, J., Ramsay, T., Turgeon, A. F., & Zarychanski, R. (2013). Helmet legislation and admissions to hospital for cycling related head injuries in Canadian provinces and territories: interrupted time series analysis. BMJ : British Medical Journal, 346. doi:10.1136/bmj.f2674
Grant & Rutner, 2004 (USA)	Grant, D., & Rutner, S. M. (2004). The effect of bicycle helmet legislation on bicycling fatalities. Journal of policy analysis and Management, 23(3), 595-611.
Hendrie et al., 1999 (Australia)	Hendrie, D., Legge, M., Rosman, D., Kirov, C., & Ryan, T. (1999). An economic evaluation of the mandatory bicycle helmet legislation in Western Australia. 1999 Insurance Commission of Western Australia Conference on Road Safety (Perth ed., Vol. 1, pp. 29). Perth: Insurance Commission of Western Australia.
Ji et al., 2006 (USA)	Ji, M., Gilchick, R. A., & Bender, S. J. (2006). Trends in helmet use and head injuries in San Diego County: The effect of bicycle helmet legislation. Accident Analysis & Prevention, 38(1), 128-134. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.aap.2005.08.002
Karkhaneh et al., 2013 (Canada)	Karkhaneh, M., Rowe, B. H., Saunders, L. D., Voaklander, D. C., & Hagel, B. E. (2013). Trends in head injuries associated with mandatory bicycle helmet legislation targeting children and adolescents. Accident Analysis & Prevention, 59, 206-212.
Kett et al., 2016 (USA)	Kett, P., Rivara, F., Gomez, A., Kirk, A. P., & Yantsides, C. (2016). The effect of an all-ages bicycle helmet law on bicycle-related trauma. Journal of community health, 41(6), 1160-1166.
King & Fraine, 1994 (Australia)	King, M., & Fraine, G. (1994). Bicycle helmet legislation and enforcement in Queensland 1991 to 1993: effects on helmet wearing and crashes. Australian Pedestrian and Bicyclist Safety and Travel Workshop, 1994, Melbourne, Victoria, Australia.
Lee et al., 2005 (USA)	Lee, B. H.-Y., Schofer, J. L., & Koppelman, F. S. (2005). Bicycle safety helmet legislation and bicycle-related non-fatal injuries in California. Accident Analysis & Prevention, 37(1), 93-102. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.aap.2004.07.001
Lindsay & Brussoni, 2014 (Canada)	Lindsay, H., & Brussoni, M. (2014). Injuries and helmet use related to non-motorized wheeled activities among pediatric patients. Chronic diseases and injuries in Canada, 34(2-3).
Macpherson et al., 2002 (Canada)	Macpherson, A. K., To, T. M., Macarthur, C., Chipman, M. L., Wright, J. G., & Parkin, P. C. (2002). Impact of mandatory helmet legislation on bicycle-related head injuries in children: a population-based study. Pediatrics, 110(5), e60-e60.
Meehan et al., 2013 (USA)	Meehan Iii, W. P., Lee, L. K., Fischer, C. M., & Mannix, R. C. (2013). Bicycle Helmet Laws Are Associated with a Lower Fatality Rate from Bicycle-Motor Vehicle Collisions. The Journal of Pediatrics, 163(3), 726-729.
Olivier et al., 2019 (Australia)	Olivier, J., Boufous, S., & Grzebieta, R. (2019). The impact of bicycle helmet legislation on cycling fatalities in Australia. International journal of epidemiology, 48(4), 1197-1203.
Povey, Frith, & Graham, 1999 (New Zealand)	Povey, L.J., Frith, W.J. & Graham, P.G. (1999). Cycle helmet effectiveness in New Zealand. Accident Analysis and Prevention, 31, 763-770.
Robinson, 1996 (Australia)	Robinson, D. L. (1996). Head injuries and bicycle helmet laws. Accident Analysis and Prevention, 28, 463-475.
Shafi et al., 1998 (USA)	Shafi, S., Gilbert, J. C., Loghmanee, F., Allen, J. E., Caty, M. G., Glick, P. L., . . . Azizkhan, R. G. (1998). Impact of bicycle helmet safety legislation on children admitted to a regional pediatric trauma center. Journal of Pediatric Surgery, 33(2), 317-321.
Teschke et al., 2015 (Canada)	Teschke, K., Koehoorn, M., Shen, H., & Dennis, J. (2015). Bicycling injury hospitalisation rates in Canadian jurisdictions: analyses examining associations with helmet legislation and mode share. BMJ open, 5(11), e008052.
Walter et al., 2011 (Australia)	Walter, S. R., Olivier, J., Churches, T., & Grzebieta, R. (2011). The impact of compulsory cycle helmet legislation on cyclist head injuries in New South Wales, Australia. Accident Analysis & Prevention, 43(6), 2064-2071.
Wesson et al., 2008 (Canada)	Wesson, D. E., Stephens, D., Lam, K., Parsons, D., Spence, L., & Parkin, P. C. (2008). Trends in pediatric and adult bicycling deaths before and after passage of a bicycle helmet law. Pediatrics, 122(3), 605-610.
Williams et al., 2018 (USA)	Williams, C., Weston, R., Feinglass, J., & Crandall, M. (2018). Pediatric bicycle helmet legislation and crash-related traumatic brain injury in Illinois, 1999-2009. Journal of surgical research, 222, 231-237.

Vedlegg 4: Nyttekostnadsanalyser av sykkelhjelmpåbud fra andre land

Ginsberg og Silverberg (1994) gjorde en nyttekostnadsanalyse av et eventuelt påbud om bruk av sykkelhjelm i Israel. Hjelmbruken ble antatt å øke fra 2 % til 85 %. Nyttekostnadsbrøken (nytte dividert med kostnader) ble beregnet til 3. Nytten inkluderte færre skader; kostnadene omfattet kostnader til hjelm. Andre mulige virkninger, eksempelvis en mulig nedgang i sykling, inngikk ikke i analysen.

Taylor og Scuffham (2002) analyserte nytte og kostnader ved påbudet om bruk av sykkelhjelm i New Zealand, som trådte i kraft 1.1.1994. De skilte mellom aldersgruppene 5-12 år, 13-18 år og 19 år og eldre. I den laveste aldersgruppen var nytten større enn kostnadene (nyttekostnadsbrøk 2,6). For alle aldersgrupper sett under et, var nytten mindre enn kostnadene (nyttekostnadsbrøk 0,8). Nytten omfattet kun nedgang i hodeskader som krevde sykehusinnleggelse. Det ble ikke beregnet noen virkning på antall drepte syklister og heller ikke på dem som hadde hodeskader som ikke krevde sykehusinnleggelse. Trolig er derfor nytten i form av færre og mindre alvorlige skader undervurdert. På de annen side inngikk ikke andre mulige virkninger, herunder mindre sykling, i analysen.

De Jong (2012) utviklet en modell for å beregne nytte og kostnader ved bruk av sykkelhjelm. Nytten omfattet skadereduksjon ved bruk av hjelm. Kostnadene var tap av folkehelse som følge av redusert sykling. Basert på en studie av Hillman (1993) antok de Jong at helsegevinsten ved å sykle (økt levetid, redusert sykelighet) var 20 ganger større enn helsekostnadene (skader, eksponering for forurensning). Han antok at et påbud om bruk av hjelm kunne redusere syklingen med 10 % eller 20 %. Helsegevinst og helsetap ved et påbud om bruk av hjelm ble beregnet for en rekke land. Under disse forutsetningene var helsetapet som følge av redusert sykling i de aller fleste tilfeller større enn helsegevinsten som ble oppnådd ved bruk av hjelm.

Sieg (2016) gjorde en nyttekostnadsanalyse av et sykkelhjelmpåbud i Tyskland. Han antok at syklingen ville bli redusert med 4,4 %. Følgende virkninger inngikk i analysen: færre skader på syklister som følge av økt bruk av hjelm; helsegevinst ved at noen som sluttet å sykle heller begynte å gå; kostnader til kjøp av sykkelhjelm; ubehagskostnad ved bruk av sykkelhjelm; helsetap ved at noen sluttet å sykle og helsetap ved at noen av dem som sluttet å sykle gikk over til å bruke motorkjøretøy. Nyttekostnadsbrøken ble beregnet til 0,7. Flere av komponentene som inngikk i analysen er beregnet på et nokså spinkelt grunnlag og er åpenbart meget usikre. Kun i 1 av 18 følsomhetsanalyser var nytten større enn kostnadene.

Reuvers et al. (2020) gjorde en kostnadseffektivitetsanalyse av et sykkelhjelmpåbud i Nederland. Bruken av sykkelhjelm ble antatt å øke fra 2 % til 88 %. En kostnadseffektivitetsanalyse er en beregning av hvor mye det koster å oppnå en viss helsegevinst. Helsegevinsten ble uttrykt på flere måter, blant dem antall unngåtte DALYs (DALY = Disability Adjusted Life Year = et mål på tap av livskvalitet knyttet til nedsatt helsetilstand. 0 = ikke noe tap = fullkommen helse; 1 = fullstendig tap = død) og antall unngåtte dødsfall i trafikken. De fant at kostnaden per vunnet DALY var 28.465 Euro. Det er mer enn anbefalt maksimal verdi i Nederland, som er 20.000 Euro. De konkluderte på dette grunnlag at nytten trolig var mindre enn kostnadene. Kostnaden per unngått dødsfall ble beregnet til 2.002.766 Euro. Dette er mindre enn den offisielle verdsettingen av å unngå et dødsfall i trafikken i Nederland, som er 2.504.928 Euro (Wijnen et al. 2017). Dette tyder på at nytten er større enn kostnadene.

Disse analysene viser sprikende resultater. Det varierer både hva som inngår i analysene og hvordan ulike virkninger er verdsatt økonomisk. De fleste analyser konkluderer med at nytten av et sykkel-hjelmpåbud er mindre enn kostnadene. Et par av analysene, spesielt de Jong (2012) og Sieg (2016) understreker at forholdet mellom nytte og kostnader avhenger sterkt av om syklingen blir redusert eller ikke og i så fall hvor mye syklingen blir redusert.

Det er ikke mulig å oppgi ett bestemt tall som viser nytte og kostnader ved et sykkelhjelmpåbud. Både nytte og kostnader er funksjoner som kan anta mange verdier. Det er ikke gitt at et påbud om bruk av sykkelhjelm fører til mindre sykling; se drøftingen i avsnittet om virkning på ulykkene. I en nyttekostnadsanalyse bør man likevel holde muligheten åpen for at syklingen kan bli redusert og beregne hvordan dette påvirker nyttekostnadsforholdet. Elvik (2025) har gjort en nyttekostnads-analyse av et mulig påbud om bruk av sykkelhjelm i Norge. Resultatene er vist i figur 4.10.2.

Figur 4.10.2: Nyttekostnadsbrøk ved et påbud om bruk av sykkelhjelm i Norge ved 80 % bruk og 100 % bruk. Elvik (2025)

Det er i analysen forutsatt at bruken av sykkelhjelm blant drepte eller skadde syklister øker til enten 80 % eller 100 %. Ved 80 % hjelmbruk og uendret omfang av sykling, er nyttekostnadsbrøken beregnet til 23,8. Nytten er med andre ord betydelig større enn kostnadene. Hvis syklingen blir redusert, blir helsegevinsten ved sykling også redusert, slik at nytten av hjelmpåbudet blir mindre. Ved 80 % hjelmbruk blir nytten mindre enn kostnadene (krysser den stiplede linjen for nyttekostnadsbrøk = 1) hvis syklingen går ned med om lag 6 %. Ved større nedgang i sykling, blir nytten negativ, det vil si at helsetapet ved mindre sykling er større enn helsegevinsten ved økt hjelmbruk.

Ved 100 % hjelmbruk er nyttekostnadsbrøken ved uendret sykling noe lavere enn ved 80 % hjelmbruk. Det er to hovedgrunner til dette. For det første er økningen i hjelmbruk blant drepte eller skadde syklister større fra dagens nivå til 80 % enn den er fra 80 % til 100 %. Den ekstra nytten ved å gå fra 80 til 100 % er med andre mindre enn ved å gå fra dagens nivå til 80 %. For det andre, er antall nye sykkelhjelmer som må anskaffes for å øke bruken fra 80 til 100 % større enn å øke den fra dagens bruk i trafikk, som er ca. 67 %, til 80 %. Nytten av et sykkelhjelmpåbud synker ved redusert sykling også når 100 % bruker hjelm, men blir negativ først når syklingen er redusert med mer enn 9 %.

Alle disse resultatene er usikre. Usikkerheten er uttrykt ved å beregne nedre og øvre grenseverdier for nytte og kostnader. Ved 80 % hjelmbruk vil nytten i verste fall bli negativ hvis syklingen går ned med mellom 3 og 4 %. I motsatt ytterpunkt må syklingen reduseres med minst 13 % før nytten blir negativ ved øvre grense for nytte ved 100 % bruk av sykkelhjelm. Det er følgelig umulig å si presist hvor følsom nytten av et sykkelhjelmpåbud er for endringer i omfanget av sykling. Nytten kan bli negativ ved alt fra litt over 3 % til mer enn 13 % nedgang i sykling. Det er imidlertid klart at ved uendret omfang av sykling, er nytten av et sykkelhjelmpåbud klart større enn kostnadene både ved 80 % og ved 100 % bruk av hjelm.