3.7 Vikepliktregulering i kryss

I vegkryss hvor det ikke er innført andre regler, gjelder trafikkreglenes bestemmelser om vikeplikt for trafikk fra høyre. Slike kryss kalles høyreregulerte. Høyreregelen gjelder i de fleste kryss i byer og tettsteder i Norge (Elvestad et al., 1991; Statens vegvesen, 2012).

Høyreregelen virker ikke alltid etter hensikten (Helmers & Åberg, 1978; Johannessen, 1984). Spesielt i kryss der den ene vegen er bredere enn den andre eller har betydelig mer trafikk enn den andre, er etterlevelsen av høyreregelen dårlig (jf. kapittel 3.6).

Et annet problem i høyreregulerte kryss er at det ved høy trafikkmengde på begge vegene ofte oppstår såkalte sammensatte vikesituasjoner, dvs. situasjoner der flere trafikanter gjensidig har vikeplikt for hverandre. I slike situasjoner er mange trafikanter i tvil om hvordan de skal handle (Bjørnskau, 1994). Trafikkavviklingen blir ustabil og treg. Dette kan særlig forsinke hovedvegtrafikk gjennom en by eller et tettsted der det er mange kryss.

Vikeplikt i kryss skal forenkle vikepliktforholdene og forbedre trafikkavviklingen og sikkerheten.

Beskrivelse av tiltaket

Forkjørskryss innføres ved å sette opp skilt 210 (forkjørskryss) på hovedvegen etter de kriteriene som er gitt i skiltnormalene (Statens vegvesen, håndbok N300, 2024) og skilt 202 (vikeplikt) eller skilt 204 (Stopp) på den eller de vegarmer hvor trafikken har vikeplikt.

Ifølge skiltnormalene (Statens vegvesen, håndbok N300, 2024), etableres forkjørskryss i følgende situasjoner:

• Som fareskilt foran kryss på forkjørsveg som er uoversiktlige eller kompliserte, der det er registrert ulykker som kan knyttes til vikepliktsforholdene eller der det er fare for slike ulykker
• Kryss hvor det ellers kan være uklart hvilke forkjørsregler som gjelder
• Kryss i nærheten av signalregulert kryss for å bedre trafikkavviklingen i dette
• kryss nær signalregulert gangfelt, for å hindre misforståelser om hvor signalreguleringen gjelder
• Sykkelveg med minst 40 meter avstand til andre vegkryss hvor siktkrav er oppfylt.

Det foreligger ingen landsomfattende statistikk som viser hvor mange kryss som er vikepliktsregulerte. I 2025 er det registrert 1163 skilt 210 Forkjørskryss. Antall skilt 206 (Forkjørsstrekning) er langt høyere (ca. 38.000 skilt), dvs. at de fleste kryss uten signalregulering som ikke er høyreregulert, ligger på forkjørsstrekninger. De fleste kryss med riksveg er vikepliktregulerte eller ligger på forkjørsregulerte strekninger. Det samme gjelder, uansett vegens administrative status, kryss i spredtbygd strøk. Ellers gjelder høyreregelen i de fleste kryss i byer og tettsteder (unntatt rundkjøringer og signal­regulerte kryss).

Virkning på ulykkene

Det foreligger flere eldre undersøkelser som belyser virkningen på ulykkene av å innføre vikeplikt i kryss som tidligere var uregulert:

Pegrum, Lloyd & Willett, 1972 (Australia)
Amundsen, 1973A, 1973B (Norge)
Johannessen & Heir, 1974 (Norge)
Vodahl & Johannessen, 1977 (Norge)
Daltrey, Howie & Randall, 1978 (Australia)
Vaa & Johannessen, 1978 (Norge)
Statens Vägverk, 1981 (Sverige)
Cedersund, 1983 (Sverige)
Rosenbaum, 1983 (USA)
Polus & Katz, 1978 (Israel)
Rutherford, McLaughlin & VonBorstel, 1985 (USA)
Frith & Harte, 1986 (New Zealand)
Vodahl & Giæver, 1986 (Norge)

Det er ikke funnet undersøkelser utgitt etter 1986. En grunn kan være at vikepliktregulering allerede er innført i alle kryss hvor det anses som aktuelt, slik at det ikke lenger forekommer endringer av reguleringsform i et slikt omfang at studier av virkninger på ulykkene er mulig. En studie av ulykker i 732 kryss i spredtbygd strøk i perioden 1997-2002 (Kvisberg, 2003) fant at samtlige kryss hadde vikepliktregulering.

Sammenlagt viser studiene:

• En reduksjon av antall personskadeulykker på 4 prosent (-33; +37)
• En økning av antall materiellskadeulykker på 9 prosent (-45; +114).

Resultatene spriker mellom studiene og de sammenlagte effektene er ikke statistisk pålitelige. Enkelte undersøkelser (Vaa & Johannessen, 1978; Vodahl & Giæver, 1986) viser at tendensen til ulykkesnedgang er klarest i kryss med liten sidevegtrafikk.

En mulig forklaring på at det ikke ble funnet ulykkesreduksjoner, kan være at farten øker. Vikepliktpraksisen blir på den annen side klarere, i alle fall i kryss der høyreregelen fungerer dårlig, og det blir flere som overholder vikeplikt­en. Det er videre mulig at vikepliktsregulering av enkelte kryss har mindre gunstig effekt enn forkjørsregulering av hele vegstrekninger (jf. kapittel 3.6) fordi vikepliktsforholdene, til tross for bedre overensstemmelse med hvordan trafikantene oppfatter vegen, er mindre forutsigbar enn dersom vegen er forkjørsregulert i alle kryss på en lengre vegstrekning.

Skadekostnadene er som regel høyere i høyreregulerte kryss enn i vikepliktregulerte kryss. I Norge er skadekostnadene per million innkommende kjøretøy omtrent 1,8 ganger så høy i høyreregulerte X-kryss som i vikepliktregulerte X-kryss og omtrent 3,4 ganger så høy i høyreregulerte T-kryss som i vikepliktregulerte T-kryss (Erke & Elvik, 2006). I en studie fra Australia er andelen drepte eller hardt skadde av alle skadde og drepte noe høyere i høyreregulerte kryss enn i kryss som er stopp- eller vikepliktsregulert (Wahi et al., 2018).

Virkning på framkommelighet

En rekke eldre studier (Amundsen, 1973A; Johannessen, 1984, 1985; Stigre, 1991, 1993) viser at vikepliktregulering i kryss fører til økt fart på hovedvegen og redusert fart på den eller de vikepliktige vegarmene. Fartsøkningen på hovedvegen er som regel på 1-4 km/t (gjennomsnittsfart ca. 45 km/t). Fartsreduksjonen på sidevegen er som regel på 2-3 km/t. Hovedvegen i vikepliktsregulerte kryss har som regel betydelig mer trafikk enn sidevegene.

Virkning på miljøforhold

Det er ikke funnet studier som viser hvordan forkjørsregulering av vegstrekninger virker på miljøforhold. Når trafikkflyten forbedres på hovedvegen, vil dette medføre at færre biler bremser og akselererer, noe som kan forventes å redusere både utslipp og støy.

Kostnader

Tiltaket innføres med trafikkskilt og er derfor som regel rimelig. Kostnadene omfatter kostnader til oppsetting av skilt (i 2011 var det mellom 5000 og 10000 kr. per kryss), samt eventuelle kostnader til forutgående ulykkesanalyser, befaring og annen saksbehandling.

Nytte-kostnadsvurderinger

Det foreligger ingen norske nytte-kostnadsanalyser av å innføre vikeplikt i kryss. Hvis man forutsetter at antall ulykker er uendret, vil nytten bestå i sparte tidskostnader for trafikk på den vegen som er forkjørsregulert. Kostnadene vil omfatte økt tidsbruk for trafikk på vegen med vikeplikt, i tillegg til kostnadene for å sette opp skilt.

Virkingene på tidsbruken avhenger av trafikkmengden på de to vegene. Generelt sett vil tidsgevinsten på hovedvegen være større, jo mer trafikk som er på vegen som er forkjørsregulert; samtidig vil større trafikkmengde på hovedvegen føre til større tidstap på sidevegen.

Formelt ansvar og saksgang

Initiativ til tiltaket

Vikeplikt i kryss innføres på grunnlag av retningslinjer gitt av Statens vegvesen (håndbok N300, 2024) og ut fra en vurdering av ulykkesforholdene og trafikkavvikling i krysset. Initiativ til tiltaket tas vanligvis av Regionvegkontoret eller av kommunen.

Formelle krav og saksgang

Formelle kriterier for innføring av vikeplikt i kryss er gitt i skiltnormalene (Statens vegvesen, 2024). Ulykkesanalyse og befaring av kryss er ofte nødvendig for å avgjøre om kriteriene for bruk av tiltaket er oppfylt.

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Vedtak om oppsetting av skilt 202 (vikeplikt) treffes av skiltmyndigheten. Før vedtak treffes, skal politiet og kommunen få uttale seg.

Kostnader til vikepliktregulering av kryss bæres av vegholderen, det vil si staten for riksveg, fylkeskommunen for fylkesveg og kommunen for kommunal veg.

Referanser

Amundsen, F. H. (1973A). Om vikeplikt og forkjørsrett del I. Trafikktekniske undersøkelser ved innføring av forkjørsveger. TØI-rapport. Oslo, Transportøkonomisk institutt.

Bjørnskau, T. (1994). Spillteori, trafikk og ulykker. En teori om interaksjon i trafikken. TØI-rapport 287. Oslo, Transportøkonomisk institutt.

Cedersund, H-Å. (1983). Olyckor i tätortskorsningar. VTI-meddelande 362. Linköping, Statens väg- och trafikinstitut (VTI).

Daltrey, R. A., Howie, D. J. & Randall, J. (1978). Effect of metcon (metropolitan traffic control) on intersection accidents. ARRB Proceedings, 9, 5, 169-173. Vermont South, Victoria, Australian Road Research Board.

Elvestad, B., Freiesleben, O., Poutanen, O-P., Thormar, G. & Helmers, G. (1991). Forkjørs­regulering i bytrafikk. Rapport STF63 A91007. Trondheim, SINTEF Samferdselsteknikk.

Erke, A. & Elvik, R. (2006). Effektkatalog for trafikksikkerhetstiltak (Road safety measures: A catalogue of estimated effects). TØI-Report 851/2006. Oslo: Institute of Transport Economics.

Frith, W. J. & Harte, D. S. (1986). The safety implications of some control changes at urban intersections. Accident Analysis and Prevention, 18, 183-192.

Helmers, G. & Åberg, L. (1978). Förarbeteende i gatukorsningar i relation till före­trädesregler och vägutformning. En explorativ studie. VTI-rapport 167. Linköping, Statens väg- och trafikinstitut (VTI).

Johannessen, S. (1984). Kjøreatferd i uregulerte T-kryss. Høyreregel eller vikeplikt­regulering? Rapport STF63 A84009. Trondheim, SINTEF Samferdselsteknikk.

Johannessen, S. (1985). Forkjørsregulering i Sandefjord. Studier av trafikkavvikling og sikkerhet på to strekninger i 1983 og 1984. Rapport STF63 A85003. Trondheim, SINTEF Samferdselsteknikk.

Johannessen, S. & Heir, J. (1974). Trafikksikkerhet i vegkryss. En analyse av ulykkes­forholdene i 187 vegkryss i perioden 1968-72. Oppdragsrapport 4. Trondheim, Norges Tekniske Høgskole, Forskningsgruppen, Institutt for samferdsels­teknikk.

Kvisberg, J. (2003). Analyse av kryssulykker på hovedvegnettet i Region Øst. Hovedoppgave for faggruppe veg og samferdsel. Trondheim, NTNU.

Pegrum, B. V., Lloyd, E. R. & Willett, P. (1972). Experience with priority roads in the Perth metropolitan area. ARRB Proceedings, 6, 2, 363-383. Vermont South, Victoria, Australian Road Research Board.

Polus, A. & Katz, A. (1978). An analysis of nighttime pedestrian accidents at specially illuminated crosswalks. Accident Analysis and Prevention, 10, 223-228.

Rosenbaum, M. J. (1983). A Review of Research Related to the Safety of STOP Versus YIELD Sign Traffic Control. Public Roads, 47, 3, 77-83.

Rutherford, G. S., McLaughlin, R. L. & VonBorstel, E. (1985). Traffic Circles for Resi­dential Intersection Control: A Comparison with Yield Signs Based on Seattle’s Experience. Transportation Research Record 1010, 65-68.

Statens vegvesen. (2009). Håndbok 050. Normaler. Trafikkskilt (Skiltnormaler).  Oslo, Statens vegvesen.

Statens vegvesen (2012). Tydeliggjøring av vikepliktsforhold i kryss og vurdering av forkjørsregulering av veger. Statens vegvesens rapporter nr. 113. Region øst, Strategi-, veg og transportavdelingen, Trafikksikkerhet.

Statens vegvesen. (2014A). Håndbok N300. Trafikkskilt. Del 2 Fareskilt, markeringsskilt, vikeplikt- og forkjørsskilt.  Oslo, Statens vegvesen.

Statens Vägverk. (1981). Olycksreducerande åtgärder i tätort. En føre/efter studie. PP-meddelande 19. Borlänge, Statens vägverk, Sektionen för planeringsunderlag.

Stigre, S. A. (1991). Forkjørsregulering av overordnet vegnett i Hamar. Effekt­undersøkelse. Utarbeidet for Statens vegvesen Hedmark. Rykkinn, Svein A. Stigre.

Stigre, S. A. (1993). Forkjørsregulering av overordnet vegnett i Bærum. Effekt­undersøkelse. Utarbeidet for statens vegvesen Akershus. Rykkinn, Svein A. Stigre..

Vaa, T. & Johannessen, S. (1978). Ulykkesfrekvenser i kryss. En landsomfattende under­søkelse av ulykkesforholdene i 803 kryss i perioden januar 1970 – juni 1976. Oppdragsrapport 22. Trondheim, Norges Tekniske Høgskole, Forsknings­gruppen, Institutt for samferdselsteknikk.

Vaa, T. & Johannessen, S. (1978).  Ulykkesfrekvenser i kryss. En landsomfattende under­søkelse av ulykkesforholdene i 803 kryss i perioden januar 1970 – juni 1976. Oppdragsrapport 22. Trondheim, Norges Tekniske Høgskole, Forsknings­gruppen, Institutt for samferdselsteknikk.

Vodahl, S. B. & Giæver, T. (1986). Risiko i vegkryss. Dokumentasjonsrapport. Rapport STF63 A86011. Trondheim, SINTEF Samferdselsteknikk.

Vodahl, S. B. & Johannessen, S. (1977).  Ulykkesfrekvenser i kryss. Arbeidsnotat nr 7. Resultater av før/etterundersøkelsen. Oppdragsrapport 178. Trondheim, Norges Tekniske Høgskole, Forskningsgruppen, Institutt for samferdselsteknikk.

Wahi, R. R. H., Haworth, N., Debnath, A., & King, M. (2018). Influence of type of traffic control on injury severity in bicycle-motor vehicle crashes at intersections. Transportation research record, 2672(38), 199-209.