I årene 2017-2023 var det hvert år i gjennomsnitt 2855 personer som ble drept eller skadd i person- eller varebiler; derav var det i gjennomsnitt 58 som ble drept og 270 som ble hardt skadd per år.

Bilbelter skal redusere skadegraden i ulykker. De kan forhindre sammenstøt med rattet eller andre deler av bilens interiør som kan forårsake skader, redusere kraften i sammenstøtet med kollisjonsputen og forhindre at man blir kastet ut av bilen. En person som blir kastet ut av bilen i en ulykke, har omtrent 5-10 ganger så høy risiko for å bli drept som en person som også er involvert i en dødsulykke, men som ikke blir kastet ut (Raneses & Pressley, 2015).

Andelen som bruker bilbelte blant bilførerne i Norge, har i de siste 15 årene ligget på godt over 90 prosent. Andelene med bilbelte i 2010-2022 er vist i figur 4.12.1, basert på Statens vegvesens tilstandsundersøkelser (observasjoner i trafikken).

Bilbeltebruk i og utenfor tettsteder: De fleste observasjonene viser at andelen med bilbelte er høyere i spredtbygd strøk og på motorveger enn i tettsteder.

Sitteplass i bilen: Blant førerne i personbiler er det høyere andeler med bilbelte enn blant forsetepassasjerer, men forskjellene er små. I 2016 var andelen med bilbelte i og utenfor tettsteder på henholdsvis 95 og 96 prosent blant bilførerne, og på henholdsvis 87 og 94 prosent blant forsetepassasjerene.

I baksetene er bilbeltebruken ikke observert etter 2005. I 2005 var andelen med bilbelte i og utenfor tettsteder på henholdsvis 91 og 95 blant baksetepassasjerene og på henholdsvis 87 og 92 prosent blant bilførerne. Dette omfatter både voksne passasjerer og barn som sitter i barnestoler.

Bilbeltebruken er altså i gjennomsnitt noe høyere blant passasjerene enn blant førerne.

Figur 4.12.1: Bilbeltebruk blant bilførere i Norge, 2010-2022 (Statens vegvesens tilstandsundersøkelser og fakta om bilbeltebruken; for 2018-2021 foreligger ingen resultater).

Bilbeltebruk blant omkomne i ulykker: Blant voksne som omkom i person- og varebiler, er det generelt langt lavere andeler med bilbelte enn det er i trafikken generelt. Det er imidlertid store forskjeller mellom sitteplassene i bilen. Det er langt høyere andeler med bilbelte blant førerne (72 prosent blant dem med kjent bilbeltebruk) enn blant baksetepassasjerene (43 prosent); blant forsetepassasjerene er andelen med bilbelte enda høyere (88 prosent; Høye et al., 2025).

At det er langt færre med bilbelte blant omkomne førere og passasjerer enn i trafikken generelt, har to hovedforklaringer. For det første beskytter bilbelter mot alvorlige skader. Det vil derfor være flere som blir drept blant dem som ikke bruker bilbelte enn blant dem med bilbelte. For det andre henger manglende bilbeltebruk sammen med en rekke andre risikofaktorer, som for eksempel kjøring i ruset tilstand og svært høy fart. De som ikke bruker bilbelte, har derfor i gjennomsnitt både flere og mer alvorlige ulykker enn de som bruker bilbelte (Høye, 2016; Høye et al., 2025).

Beskrivelse av tiltaket

Bilbelter: I 1971 ble det påbudt å montere bilbelter i forsetene på person- og varebiler i Norge. Fra 1985 ble det påbudt å montere bilbelter i baksetene på personbiler. Det er påbudt å bruke bilbelte når dette er montert, uansett hvilket sete som benyttes og personens alder. Denne bestemmelsen ble innført i 1988. Nye person- og varebiler skal være utstyrt med trepunkts-bilbelter av godkjent type på alle sitteplasser. Topunkts-bilbelter (hoftebelter) tillates bare brukt i midtsetet bak og ellers i seter der det er umulig å montere trepunkts-bilbelter. Ved manglende bruk av bilbelter kan politiet eller Statens vegvesen ilegge et gebyr på kr 1500,-. Føreren er ansvarlig for sikring av personer under den kriminelle lavalder (15 år).

Bilbeltet skal være et auto­matisk rullebelte, det vil si et belte som automatisk tilpasser seg brukeren og dermed alltid er riktig justert. Mange nyere biler har automatiske beltestrammere og kraftbegrensere (se nedenfor). Den øvre delen av beltet er som regel festet i taket eller bilens B-stolpe, men kan også være festet direkte til setet. I noen biler har setene en spesiell utforming som reduserer risikoen for at man sklir framover under beltet i en kollisjon.

Bilbeltepåminner: Bilbeltepåminner er koblet til beltelåsen og varsler med lyd og lys når beltet ikke er festet på et sete hvor det sitter en person (eller noe tilsvarende tungt). Beltepåminner bør ifølge Euro NCAP gi høy og tydelig lyd i minst 90 sekunder og skal ikke være lett å deaktivere. Varslingslyden kan ha økende lydstyrke jo lenger man kjører uten belte. I EU ble bilbeltepåminnere obligatoriske på førersetene i nye biler fra 2009 og på alle setene i nye biler fra 2018 (ETSC).

Beltestrammer: Bilbelter fungerer ikke optimalt når de sitter for løst. I kollisjoner kan beltestrammere derfor stramme bilbeltet slik at det sitter tettest mulig på kroppen, samt at den kompenserer for at materialet i bilbeltet utvider seg som følge av belastningen i en kollisjon.

Kraftbegrenser: Kraftbegrensere kan redusere skader som kan oppstå på grunn av bilbeltet i kollisjoner.

Virkning av bilbelte i tunge kjøretøy er beskrevet i kapittel 4.15.

Virkning på ulykkene

Bilbeltebruk og ulykkesrisiko

Førere som ikke bruker bilbelte, viser ofte også annen risikoatferd, og de har i gjennomsnitt høyere ulykkesrisiko enn andre førere. Dette viser bl.a. en studie av dødsulykker i Norge (Høye et al., 2025). Studien viser bl.a. at andelen som hadde brukt bilbelte blant omkomne førere var på 80 prosent blant dem som ikke hadde kjørt for fort eller vært beruset, men på kun 56 prosent blant dem som hadde kjørt godt over fartsgrensen og på 49 prosent blant dem som var beruset. Lignende sammenhenger er også funnet i andre studier (f.eks. Ball et al., 2005, Canada; Eluru & Bhat, 2007, USA; Statens vegvesen, 2014C, Norge; Steptoe et al., 2002, 13 europeiske land; Utrykningspolitiet, 2009, Norge).

Risikoen for å bli involvert i en dødsulykke, er omtrent fem ganger så høy blant førere uten bilbelte som blant førere som bruker bilbelte (Høye et al., 2025). Lignende risikoforskjeller er også funnet i andre studier (Høye, 2016; Evans, 1987; Salzberg og Moffat, 2004; Zhuang et al., 2025). Forskjellen i ulykkesrisikoen er større, jo færre det er som ikke bruker bilbelte. Når de aller fleste førere kjører med bilbelte, er det i hovedsak de mest «ekstreme» som ikke bruker bilbelte, dvs. de som også viser mye annen risikoatferd. Er det færre som bruker bilbelte, er det flere med ellers «normal» atferd som dropper bilbelte.

Bilbeltebruk og skaderisiko i ulykker

Hvordan bruk av bilbelte påvirker risikoen for å bli drept eller skadd i en ulykke, er undersøkt i 54 studier fra år 2000 eller senere. En studiene er listet opp i Vedlegg 1.

Sammenlagte virkninger på skaderisiko i ulykker er vist i tabell 4.12.1. Virkningene gjelder alle førere og passasjerer i personbiler og andre lette kjøretøy som f.eks. SUVer og pickuper. Det er gjort egne beregninger for studiene hvor bilbeltebruken er høy.

Tabell 4.12.1: Virkninger av å bruke bilbelte på skaderisiko i ulykker; prosent endring av skaderisiko.

		Alle studier					Bilbeltebruk over 80 prosent
		Beste anslag	Usikkerhet			Beste anslag		Usikkerhet
Drept/hardt skadd	Alle	-71	(-74; -68)			-81		(-84; -76)
	Førere	-76	(-81; -71)			-81		(-86; -75)
	Passasjerer (alle)	-66	(-71; -60)			-75		(-83; -63)
Skadd vs. uskadd	Alle	-56	(-69; -39)			-68		(-87;-21)

Skadegrad: Bilbelter har større virkning på mer alvorlige skader. Resultatene viser at risikoen for å bli drept eller hardt skadd, er redusert med 71 prosent, og at risikoen for å bli skadd (vs. ikke skadd) i en ulykke er redusert med 56 prosent.

Sitteplass i bilen: Virkningen av bilbelter er noe større blant bilførere enn blant passasjerene, men forskjellen er liten og gjelder bare risikoen for å bli drept eller hardt skadd. Det er ingen systematiske forskjeller mellom for- og baksetepassasjerer.

Ulykkestype: Det er ingen systematiske forskjeller mellom ulike ulykkestyper.

Bilbeltebruk: Tilleggsanalyser viser at det er en generell sammenheng mellom andelen som bruker bilbelte der studien er gjennomført og virkningen av bilbelter: Jo høyere bilbeltebruk, desto større virkning finner man for bilbelter. Den høyre delen av tabell 4.12.1 viser resultater fra studier hvor minst 80 prosent har brukt bilbelte. Der det er mulig, er bilbeltebruken beregnet ut fra alle, både skadde og uskadde. I noen studier er det imidlertid kun mulig for de skadde. Ingen av studiene har oppgitt andelen som bruker bilbelte i trafikken generelt.

Metodologiske aspekter: De aller fleste studiene har kontrollert for en rekke faktorer som kan påvirke ulykkesrisiko og/eller skaderisiko; de aller fleste har kontrollert for personenes alder og kjønn, og mange har også kontrollert for bl.a. promillekjøring, fart, ulykkestidspunkt ellers ulykkens alvorlighet. Det er en tendens til at studier med kontroll for andre faktorer har funnet mindre virkninger av bilbeltebruk enn andre studier. Forskjellene mellom studier med og uten kontroll for andre faktorer er imidlertid små og inkonsistente. Tabell 4.12.1 viser derfor resultatene fra alle studiene.

Publikasjonsskjevhet: Resultatene ser ikke ut til å være påvirket av publikasjonsskjevhet. Det betyr at det ikke er grunn til å tro at studier som har funnet små eller negative virkninger av bilbeltebruk ofte forblir upublisert.

Publiseringsår: Virkningene som er funnet i de aktuelle analysene, er noe større enn virkningene som ble funnet av Høye (2016). De aktuelle analysene inneholder flere studier, især fra senere år (publisert etter 2015). Analysene viser ingen sammenheng mellom publiseringsår og hvor stor virkning studiene finner av bilbeltebruken når man kontrollerer for andre egenskaper ved studiene (bl.a. andelen som bruker bilbelte). Likevel har nyere studier i gjennomsnitt funnet større virkninger av bilbeltebruk. Dette kan bl.a. forklares med at andelen med bilbelte i de fleste nyere studiene er høyere enn i de eldre studiene. Høye (2016) peker også på at bilbelter i nyere bilbelter kan være mer effektive som følge av forbedret utforming, samt at studiene er metodologisk sterkere.

Feilbruk av bilbelter

Bilbelter har størst effekt når de brukes etter hensikten, dvs. med hoftebeltet relativt lavt over hofta og skulderdelen over skulderen, med minst mulig avstand mellom beltet og kroppen. Vanlige feil er at beltet sitter for løst, ofte med hoftedelen av beltet ført for høyt over magen, at seteryggen er lent for langt tilbake, foroverlent sittestilling eller sittende med føttene på dashbordet, eller at skulderdelen av beltet er ført bak ryggen. Slike feil kan føre til at personen f.eks. sklir foran under bilbeltet («submarining»), blir kastet rundt i bilen eller ut av bilen, eller får skader fra kollisjonsputen (Høye et al., 2025).

Høye et al. (2025) viser at tre prosent av de omkomne bilførerne og 14 prosent av de omkomne bilpassasjerene i 2017-2023 hadde brukt bilbelte feil, og at alle disse teoretisk kunne ha overlevd hvis de hadde brukt bilbeltet riktig. Feilbruken er i hovedsak at beltet sitter for løst, og ofte relativt høyt over magen. Feil bruk av bilbelte er mest vanlig blant eldre kvinnelige bilpassasjerer.

Andre studier viser at feil bruk av bilbelte er relativt utbredt i utrykningskjøretøy, især blant brann- og politimenn med tungt utstyr og blant ambulansearbeidere i pasientrommet. Andre grupper hvor feil bruk av bilbelte er særlig utbredt er blant personer med overvekt og blant personer med muskel- og skjelettplager; også bruk av tykke vinterklær kan bidra (for referanser se Høye et al., 2025).

Virkningen av andres beltebruk på personskader ved ulykker

Manglende bilbeltebruk øker ikke bare risikoen for den som ikke bruker bilbelte, men kan også utsette andre i samme bil for risiko. En person som ikke bruker bilbelte, kan i en kollisjon for eksempel bli kastet på andre personer eller mot seteryggen foran, slik at personen i forsetet har mindre plass (Rudd et al., 2009).

Hvordan bilbeltebruk påvirker skaderisikoen blant andre personer i samme bil, er undersøkt i disse studiene:

Ichikawa et al., 2002 (Japan)
MacLennan et al., 2004 (USA)
Broughton, 2004 (Storbritannia)
Cummings & Rivara, 2004 (USA)
Mayrose et al., 2005 (USA)
Bose et al, 2013 (USA)
Parenteau & Viano, 2018A (USA)
Parenteau & Viano, 2018B (USA)

Resultatene er oppsummert i tabell 4.12.2. Tabellen viser, for ulike ulykkestyper, hvordan risikoen endrer seg når en annen person i bilen ikke bruker bilbelte (sammenlignet med når vedkommende bruker bilbelte). For eksempel: Når man ser på alle ulykker under ett, er risikoen for å bli drept eller hardt skadd, 71 prosent høyere når en annen person i bilen ikke bruker bilbelte enn når den samme personen bruker bilbelte.

Tabell 4.12.2: Virkning av ikke-bruk av bilbelter blant andre i bilen på risiko for å bli drept eller skadd.

				Truffet person: Med bilbelte			Truffet person: Uten bilbelte
Ulykkestype	Sitteplass	Truffet av person uten (vs. med) bilbelte…	Skadegrad	Beste anslag	Usikkerhet		Beste anslag	Usikkerhet
Alle ulykker	Alle plasser	I annet sete	Drept/hardt skadd	+71	(+40; +109)		+8	(-32; +70)
			Skadd vs. uskadd	+87	(+76; +98)		+4	(-9; +18)
Møteulykker	Forsete	I baksete	Drept/hardt skadd	+121	(+47; +233)
			Skadd vs. uskadd	+80	(+60; +102)		±0	(-10; +11)
Påkjøring bakfra	Forsete	I baksete	Drept/hardt skadd	+22	(-12; +69)
Sidekollisjoner	Alle plasser	Sete ved siden av	Drept/hardt skadd	+85	(+34; +154)		-31	(-80; +132)
			Skadd vs. uskadd	+110	(+80; +145)		-10	(-20; +1)

Alle ulykker: Resultatene i tabell 4.12.2 for alle ulykker gjelder skaderisikoen når en person som potensielt kan utgjøre en fare, ikke bruker bilbeltet. De omfatter altså f.eks. personer i forsete som blir (eller kan bli) truffet av en person i baksetet i frontkollisjoner, personer på en plass på venstre siden i bilen som blir (eller kan bli truffet) av en person på høyre side i sidekollisjoner, samt personer i baksetet som blir (eller kan bli) truffet av en person i forsetet i påkjøring bakfra (kun svært få resultater er basert på påkjøring bakfra).

Spesifikke ulykkestyper: Personer uten bilbelte utgjør i hovedsak en risiko for andre i bilen i møteulykker og sidekollisjoner. I påkjøring bakfra har manglende bilbeltebruk liten eller ingen effekt på andre i bilen.

Egen beltebruk: At andre i bilen som ikke bruker bilbelte øker skaderisikoen, finner man kun når personen som potensielt blir truffet selv bruker bilbelte. De som ikke bruker bilbelte selv, har ikke økt risiko når andre ikke bruker bilbeltet. De har likevel svært høy risiko som følge av at de selv ikke bruker bilbeltet (se avsnitt over).

Topunktsbelter

Resultatene i avsnittene over gjelder trepunktsbelter, dvs. vanlige bilbelter som er festet over både hofte og skulder. Topunktsbelter som bare er festet over hofta, har langt mindre og mer usikker effekt. I en studie blant bilførere i eneulykker fant Bedard et al. (2002) en forholdsvis liten og usikker virkning av topunktsbelter (-18 prosent risiko for å bli drept), men en stor og statistisk signifikant virkning av trepunktsbelter (-54 prosent risiko for å bli drept). Virkningen av topunktsbelter kan ifølge Evans (1991) i hovedsak forklares med at slike belter reduserer risikoen for å bli kastet ut av bilen i en ulykke. I ulykker hvor man ikke blir kastet ut, har de liten eller ingen effekt. De kan også forårsake større skader i mageregionen enn trepunktsbelter (Crandall et al., 1994).

Bilbeltepåminner og bilbeltelås

Bilbeltepåminner og bilbeltelås kan redusere risikoen for å bli drept eller skadd i ulykker ved å øke beltebruken.

Bilbeltepåminner og beltebruk: Krafft et al. (2006) har estimert at beltebruken i forsetene i biler med beltepåminner er 98,9 prosent. Dette gjelder beltepåminnere som oppfyller kriteriene som er gitt av Euro NCAP (bl.a. skal beltepåminneren ikke være enkel å deaktivere, og gi en høy og tydelig lyd i minst 90 sekunder). I biler med mildere varianter av beltepåminnere var beltebruken lavere. Regan et al. (2006) fant lignende resultater, beltebruken økte fra 95 prosent uten beltepåminner til omtrent 99,9 prosent med beltepåminner.

Bilbeltelås og beltebruk: Van Houten et al. (2014) har undersøkt to varianter av bilbeltelås. En bilbeltelås som forhindret at motoren kan startes når beltet ikke er festet, økte beltebruken fra 81 til 96 prosent. De som kjørte uten bilbelte, hadde festet beltet for å starte bilen og løsnet det rett etterpå. En bilbeltelås som økte det nødvendige trykket på gasspedalen ved en fart over 20 km/t, økte beltebruken fra 56 til 99,7 prosent. Den siste varianten ble vurdert langt mer positivt av førerne.

Virkninger av økt bilbeltebruk: Høye (2016) har estimert hvordan en økning av bilbeltebruken blant førere og forsetepassasjerer i lette kjøretøy i Norge kan forventes å påvirke antall drepte og hardt skadde (D/HS):

• Alle biler med bilbeltepåminner (antatt bilbeltebruk 98,9 prosent): 11,3 prosent færre D/HS
• Alle biler med bilbeltelås (antatt bilbeltebruk 99,7 prosent): 17,5 prosent færre D/HS
• Alle bruker bilbelte: 19,9 prosent færre D/HS.

Dette gjelder når det i utgangspunktet er 96,6 prosent av førerne og forsetepassasjerene som bruker bilbelte. De estimerte virkningene tar hensyn til virkningen av bilbelter og forskjellen i ulykkesrisiko mellom dem som frivillig bruker bilbelte og dem som ikke gjør det frivillig. Det er lagt til grunn at ikke-brukere av bilbelter har 8,3 ganger så høy risiko for å bli innblandet i en dødsulykke og 5,2 ganger så høy risiko for å bli innblandet i en ulykke med hardt skadde som førere som bruker bilbelte.

I tillegg er det estimert at en økning av bilbeltebruken i baksetene kan bidra til en reduksjon av antall D/HS i forsetene med 0,3 prosent. Dette forklares med at manglende bilbeltebruk i baksetene ikke bare utgjør en risiko for dem som sitter uten bilbelte i baksetet, men også for dem som sitter foran dem i forsetene.

Beltestrammer

En beltestrammer (engelsk «seat belt tensioner» eller «… pre-tensioner») skal i kollisjoner stramme bilbeltet, slik at det sitter tettest mulig mot kroppen. Dette skal bl.a. redusere risikoen for at personen sklir foran under bilbeltet. Sistnevnte, såkalt «submarining», gir ofte svært alvorlige skader, især på lår og hofte. Beltestrammere er utviklet for å beskytte mot skader i frontkollisjoner. I andre kollisjoner, f.eks. påkjøring bakfra, har det derimot liten eller ingen effekt (Viano, 2023).

Beltestrammer virker optimalt når bilbeltet i utgangspunktet er brukt riktig, og den kan i noen grad kompensere for når bilbeltet sitter for løst. Den vil imidlertid ikke virke etter hensikten når bilbeltet sitter veldig løst eller feil, f.eks. om hoftebeltet er over magen eller skulderbeltet bak ryggen, eller når personen sitter foroverlent (Hellenbrand et al., 2023). Ved feil sitteposisjon eller når bilbeltet ikke er festet korrekt, kan beltestrammere til og med påføre skader som ellers ikke hadde oppstått (Soica & Budala, 2024).

Kraftbegrenser

Kraftbegrensere for bilbelter kan redusere skader som oppstår fra belastninger fra bilbeltet på overkroppen. De er mest effektive når de har lave terskelverdier for å slå inn, dvs. at de tillater relativt liten belastning på overkroppen (Valdano, 2024; Valdano et al., 2023).

Adaptive kraftbegrensere kan justere terskelverdiene for når kraftbegrenseren blir aktiv, ut fra kollisjonens alvorlighet. I lite alvorlige kollisjoner kan de tillate lavere terskelverdier, dvs. gi mer slark på bilbeltet, enn i mer alvorlige kollisjoner hvor det er viktig at bilbeltet sitter så stramt som mulig for å unngå skader. Dermed kan adaptive kraftbegrensere redusere bilbelteskader spesielt i lite alvorlige kollisjoner (Ekambaram et al., 2019).

Virkning på framkommelighet

Bruk av bilbelter og påbud om dette har ingen dokumenterte virkninger på framkommeligheten.

Virkning på miljøforhold

Bruk av bilbelter og påbud om dette har ingen dokumenterte virkninger på miljøforhold.

Kostnader

Bilbelter og beltevarslere er i dag standardutstyr på alle person- og varebiler. Bilbeltelås er ikke tilgjengelig på markedet. Beltestrammere og kraftbegrensere er enten standardutstyr, ikke tilgjengelig eller del av mer omfattende pakker på nye biler. Kostnadstall for bilbelter er ikke funnet.

Nytte-kostnadsvurderinger

Bilbelter har en stor skadereduserende effekt og en rekke eldre studier viste at nytten er mellom tre og åtte ganger så stor som kostnadene (Hakkert, 1969; Bolstad, 1972; US DoT, 1976; National Transportation Safety Board, 1979; Transport Canada, 1986). Det finnes ingenting som tyder på at lønnsomheten kan ha gått ned over tid. Det er derfor, og på grunn av manglende kostnadstall, ikke gjort nye nytte-kostnadsanalyser av bilbelter.

På grunn av sammenhengen mellom ikke-bruk av bilbelter og ulykkesrisiko er virkningen på det totale antall drepte og hardt skadde større jo større andelen som bruker bilbelte er i utgangspunktet. Lønnsomheten av å installere beltevarslere eller beltelås i kjøretøy vil derfor også øke med økende andel som allerede bruker bilbelte.

Formelt ansvar og saksgang

Initiativ til tiltaket

Krav til bruk av bilbelte følger av  forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn, som fastsettes av Samferdselsdepartementet. Initiativ til endringer kan blant annet tas av vegmyndighetene.

Formelle krav og saksgang

Krav om og til montering av bilbelter er regulert gjennom EU-direktiver og ECE-regulativer som er tatt inn i norsk regelverk gjennom kjøretøyforskriften. Bruk av bilbelter er etter kjøretøyforskriften påbudt for personer i lette biler når belter er montert. Tekniske krav til bilbelter er gitt i kjøretøyforskriften. Bilbelter skal være E/e-merket, altså godkjent etter et ECE-regulativ eller et EU-direktiv.

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Politiet og Statens vegvesen kan kontrollere bruk av bilbelter. Personer over 15 år kan ilegges gebyr på kr 1 500,- for å ha unnlatt å bruke bilbelte. Føreren er ansvarlig for sikring av personer under 15 år.

Referanser (2025)

Albuquerque, F. D. B. D., & Awadalla, D. M. M. (2020). Roadside fixed-object collisions, barrier performance, and fatal injuries in single-vehicle, run-off-road crashes. Safety, 6(2), 27.

Angel, A., & Hickman, M. D. (2009). Estimating occupant injury severity in two-vehicle crashes (No. 09-2322).

Awadalla, D. M. M., & de Albuquerque, F. D. B. (2021). Identification of risk factors associated with fatal intersection crashes and assessment of the in-service safety performance of signalized intersections and roundabouts in Abu Dhabi. Safety, 7(4), 69.

Ball, C. G., Kirkpatrick, A. W., & Brenneman, F. D. (2005). Noncompliance with seat-belt use in patients involved in motor vehicle collisions. Canadian Journal of Surgery, 48(5), 367-372.

Becker, L.R., Zaloshnija, E., Levick, N., Lic, G. & Miller, T.R. (2003). Relative risk of injury and death in ambulances and other emergency vehicles. Accident Analysis & Prevention, 35(6), 941-948.

Bédard, M., Guyatt, G. H., Stones, M. J., & Hirdes, J. P. (2002). The independent contribution of driver, crash, and vehicle characteristics to driver fatalities. Accident Analysis & Prevention, 34(6), 717-727.

Benedetti, M. H., Humphries, K. D., Codden, R., Sagar, S., Kufera, J. A., Cook, L. J., … & Zhu, M. (2022). Age-based variability in the association between restraint use and injury type and severity in multi-occupant crashes. Annals of epidemiology, 76, 114-120.

Bolstad, A. (1972). Nyttekostnadsanalyser av bilbelter. TØI-rapport. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Bose, D., Arregui-Dalmases, C., Sanchez-Molina, D., Velazquez-Ameijide, J., & Crandall, J. (2013). Increased risk of driver fatality due to unrestrained rear-seat passengers in severe frontal crashes. Accident Analysis & Prevention, 53, 100-104.

Braver, E. R., Kufera, J. A., Alexander, M. T., Scerbo, M., Volpini, K., & Lloyd, J. P. (2008). Using Head-on Collisions to Compare Risk of Driver Death by Frontal Air Bag Generation: A Matched-Pair Cohort Study. American Journal of Epidemiology, 167(5), 546-552.

Breen, J. M., Næss, P. A., Hansen, T. B., Gaarder, C., Klemmetsen, H., & Stray-Pedersen, A. (2022). Young adults in motor vehicle collisions in Norway: user safety errors observed in majority of cases with severe or fatal injuries. Forensic Science, Medicine and Pathology, 18(4), 456-469.

Broughton, J. (2004). The actual threat posed by unrestrained rear seat car passengers. Accident Analysis & Prevention, 36(4), 627-629.

Candefjord, S., Buendia, R., Fagerlind, H., Balint, A., Wege, C., & Sjöqvist, B. A. (2015). On-scene injury severity prediction (OSISP) algorithm for truck occupants. Traffic injury prevention, 16(sup2), S190-S196.

Charbotel, B., Martin, J. L., Gadegbeku, B., & Chiron, M. (2003). Severity factors for truck drivers’ injuries. American journal of epidemiology, 158(8), 753-759.

Chen, H., Kim, A., & Wood, J. (2022). Adult occupant injury risk in rear impact and frontal impact: Effect of impact conditions and occupant-related factors. Traffic Injury Prevention, 23(4), 176-180.

Crandall, C. S., Olson, L. M., & Sklar, D. P. (2001). Mortality Reduction with Air Bag and Seat Belt Use in Head-on Passenger Car Collisions. American Journal of Epidemiology, 153(3), 219-224.

Crandall, J., Pilkey, W. D., Klopp, G. S., Pilkey, B., Morgan, R., Eppinger, R., … & Sharpless, C. L. (1994). A comparison of two and three point belt restraint systems. Proceedings joint AAAM-IRCOBI special session. September 22 1994, Lyon France.

Cummings, P., & Rivara, F. P. (2004). Car Occupant Death According to the Restraint Use of Other Occupants. Journal of the American Medical Association, 291(3), 343-349.

Cummings, P. (2002). Association of seat belt use with death: a comparison of estimates based on data from police and estimates based on data from trained crash investigators. Injury Prevention, 8(4), 338-341.

Cummings, P., Koepsell, T. D., Rivara, F. P., McKnight, B., & Mack, C. (2002). Air Bags and Passenger Fatality According to Passenger Age and Restraint Use. Epidemiology, 13(5), 525-532.

Cummings, P., Wells, J. D., & Rivara, F. P. (2003). Estimating seat belt effectiveness using matched-pair cohort methods. Accident Analysis & Prevention, 35(1), 143-149.

Cummins, J. S., Koval, K. J., Cantu, R. V., & Spratt, K. F. (2011). Do seat belts and air bags reduce mortality and injury severity after car accidents. Am J Orthop (Belle Mead NJ), 40(3), 26-29.

de Lapparent, M. (2008). Willingness to use safety belt and levels of injury in car accidents. Accident Analysis & Prevention, 40(3), 1023-1032.

Dissanayake, S., & Ratnayake, I. (2007). Estimation of seat belt effectiveness values using double pair comparison. Advances in Transportation Studies, XIII, 67-76.

Donaldson, A. E., Cook, L. J., Hutchings, C. B., & Dean, J. M. (2006). Crossing county lines: The impact of crash location and driver’s residence on motor vehicle crash fatality. Accident Analysis & Prevention, 38(4), 723-727.

Ekambaram, K., Frampton, R., & Jackson, L. (2019). Adapting load limiter deployment for frontal crash diversity. Traffic injury prevention, 20(sup2), S43-S49.

Elkbuli, A., Dowd, B., Spano II, P. J., Hai, S., Boneva, D., & McKenney, M. (2019). The association between seatbelt use and trauma outcomes: Does body mass index matter?. The American Journal of Emergency Medicine, 37(9), 1716-1719.

Eluru, N., & Bhat, C. R. (2007). A joint econometric analysis of seat belt use and crash-related injury severity. Accident Analysis & Prevention, 39(5), 1037-1049.

Evans, L. (1991). Motorized two-point safety belt effectiveness in preventing fatalities. Accident Analysis & Prevention, 23(2-3), 165-174.

Evans, L. (1987). Belted and unbelted driver accident involvement rates compared. Journal of Safety Research, 18(2), 57-64.

Febres, J. D., García-Herrero, S., Herrera, S., Gutiérrez, J. M., López-García, J. R., & Mariscal, M. A. (2020). Influence of seat-belt use on the severity of injury in traffic accidents. European transport research review, 12(1), 9.

Gabauer, D. J., & Gabler, H. C. (2010). The effects of airbags and seatbelts on occupant injury in longitudinal barrier crashes. Journal of safety research, 41(1), 9-15.

Hakkert, A. S. (1969). The economic savings from wearing seat belts. Accident Analysis and Prevention, 1, 153-158.

Haq, M. T., Zlatkovic, M., & Ksaibati, K. (2020). Assessment of tire failure related crashes and injury severity on a mountainous freeway: Bayesian binary logit approach. Accident Analysis & Prevention, 145, 105693.

Hellenbrand, C., Brown, J. F., & Goodworth, A. (2023). The Impact of Seat Belt Pretensioner Deployment on Forward-Leaning Occupants. SAE International Journal of Transportation Safety, 11(2), 197-204.

Høye, A.K., Hesjevoll, I.S. (2025). Temaanalyse bilbelte. TØI-Rapport 2107/2025.

Høye, A. (2016). How would increasing seat belt use affect the number of killed or seriously injured light vehicle occupants?. Accident Analysis & Prevention, 88, 175-186.

Ichikawa, M., Nakahara, S., & Wakai, S. (2002). Mortality of front-seat occupants attributable to unbelted rear-seat passengers in car crashes. The Lancet, 359(9300), 43-44.

Jehle, D., Gemme, S., & Jehle, C. (2012). Influence of obesity on mortality of drivers in severe motor vehicle crashes. The American journal of emergency medicine, 30(1), 191-195.

Kahn, C. A., Pirrallo, R. G., & Kuhn, E. M. (2001). Characteristics of fatal ambulance crashes in the United States: an 11-year retrospective analysis. Prehospital Emergency Care, 5(3), 261-269.

Kim, J. H., Park, G. J., Kim, Y. M., Chai, H. S., Kim, S. C., Kim, H., & Lee, S. W. (2024). Effect of seat belt use and airbags deployment on mortality in patients with road traffic injury. Signa Vitae, 20(6).

Kim, J. M., Kim, S. C., Lee, K. H., Kim, H. J., Kim, H., Lee, S. W., … & Park, J. S. (2021). Preventive effects of seat belts on traumatic brain injury in motor vehicle collisions classified by crash severities and collision directions. European journal of trauma and emergency surgery, 47, 1437-1449.

Krafft, M., Kullgren, A., Lie, A., & Tingvall, C. (2006). The Use of Seat Belts in Cars with Smart Seat Belt Reminders—Results of an Observational Study. Traffic Injury Prevention, 7(2), 125-129. doi: 10.1080/15389580500509278

Kwak, B. H., Ro, Y. S., Do Shin, S., Song, K. J., Kim, Y. J., & Jang, D. B. (2015). Preventive effects of seat belt on clinical outcomes for road traffic injuries. Journal of Korean medical science, 30(12), 1881-1888.

Lardelli-Claret, P., Jiménez-Moleón, J. J., Luna-del-Castillo, J. d. D., & Bueno-Cavanillas, A. (2006). Individual factors affecting the risk of death for rear-seated passengers in road crashes. Accident Analysis & Prevention, 38(3), 563-566.

Layrisse, V., García-Rodríguez, O., Ramos-Meléndez, E., & Rodríguez-Ortiz, P. (2018). A comparative analysis of the injury patterns and in-hospital mortality rates of belted and unbelted motor-vehicle occupants-Puerto Rico, January 2000 to December 2014. Puerto Rico health sciences journal, 37(4), 213-219.

Lee, H. Y., Lee, K. H., Kim, O. H., Youk, H., Kong, J. S., Kang, C. Y., … & Kang, D. K. (2023). A predictive model to analyze the factors affecting the presence of serious chest injury in the occupants on motor vehicle crashes: Logistic regression approach. Traffic injury prevention, 24(7), 618-624.

Liu, C., & Pressley, J. C. (2016). Side impact motor vehicle crashes: driver, passenger, vehicle and crash characteristics for fatally and nonfatally-injured rear-seated adults. Injury epidemiology, 3, 1-11.

MacLennan, P. A., McGwin, G., Metzger, J., Moran, S. G., & Rue, L. W. (2004). Risk of injury for occupants of motor vehicle collisions from unbelted occupants. Injury Prevention, 10(6), 363-367. doi: 10.1136/ip.2003.005025

Martin, J. L., Derrien, Y., & Laumon, B. (2003). Estimating relative driver fatality and injury risk according to some characteristics of cars using matched-pair multivariate analysis. Paper No. 364. 18th International Technical Conference on the Enhanced Safety of Vehicles, Washington, DC.

Mayrose, J., & Priya, A. (2008). The safest seat: Effect of seating position on occupant mortality. Journal of Safety Research, 39(4), 433-436.

Mayrose, J., Jehle, D., Hayes, M., Tinnesz, D., Piazza, G., & Wilding, G. E. (2005 Academic Emergency Medicine, 12(2), 130-134.

McGwin, G. J., Metzger, J., Alonso, J. E., & Rue, L. W. I. (2003). The Association between Occupant Restraint Systems and Risk of Injury in Frontal Motor Vehicle Collisions. Journal of Trauma and Acute Care Surgery, 54(6), 1182-1187.

Meyer, M. C., & Finney, T. (2005). Who wants airbags? Chance, 18(2), 3-16.

Nash, N. A., Okoye, O., Albuz, O., Vogt, K. N., Karamanos, E., Inaba, K., & Demetriades, D. (2016). Seat Belt use and its effect on abdominal trauma: a National Trauma Databank Study. The American Surgeon, 82(2), 134-139.

National Transportation Safety Board. (1979). Safety effectiveness evaluation of the National Highway Traffic Safety Administration’s Rulemaking process. Volume 2. Report NTSB-SEE-79-5. US Department of Transportation. National Transportation Safety Board, Washington DC.

Parenteau, C. S., & Viano, D. C. (2018A). Driver and front passenger injury in frontal crashes: Update on the effect of unbelted rear occupants. Traffic injury prevention, 19(1), 28-34. https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/15389588.2017.1344355?casa_token=dC3gGkRW0PsAAAAA%3AaHNtSZHTU7HYWfC6ZXzn71rkkZi2bnzApXsdJ9XLGCYffR5X0YmF41vUQmYG4-t_Z-EDA5tw2PxAMQ

Parenteau, C. S., & Viano, D. C. (2018B). Driver injury in near-and far-side impacts: update on the effect of front passenger belt use. Traffic injury prevention, 19(3), 264-269.

Pressley, J. C., Pawlowski, E., Hines, L. M., Bhatta, S., & Bauer, M. J. (2022). Motor vehicle crash and hospital charges in front-and rear-seated restrained and unrestrained adult motor vehicle occupants. International journal of environmental research and public health, 19(20), 13674.

Pressley, J. C., Puri, N., & He, T. (2023). Fatal motor vehicle crashes in upstate and Long Island New York: the impact of high visibility seat belt enforcement on multiple risky driving behaviors. International journal of environmental research and public health, 20(2), 920.

Raneses, E., & Pressley, J. C. (2015). Factors associated with mortality in rear-seated adult passengers involved in fatal motor vehicle crashes on US roadways. Injury epidemiology, 2, 1-12.

Regan, M. A., Triggs, T. J., & Young, K. L. (2006). On-road evaluation of intelligent speed adaptation, following distance warning and seat-belt reminder systems. Final results of the TAC SafeCar project. report No. 253. MUARC.

Reyes, M. L. (2022). Effect of Seat Belt Use on Injury Severity for Adult Rear-Seat Occupants Injured in Motor Vehicle Crashes.

Rivara, F. P., Koepsell, T. D., Grossman, D. C., & Mock, C. (2000). Effectiveness of Automatic Shoulder Belt Systems in Motor Vehicle Crashes. Journal of the American Medical Association, 283(21), 2826-2828.

Rudd, R. W., Bean, J., Cuentas, C., Kahane, C. J., Mynatt, M., & Wiacek, C. (2009). A study of the factors affecting fatalities of air bag and belt-restrained occupants in frontal crashes. Paper presented at the Proceedings of the 21st Enhanced Safety of Vehicles Conference.

Salzberg, P. M., Moffat, J. M. (2004). Ninety five percent: An evaluation of law, policy, and programs to promote seat belt use in Washington state. Journal of Safety Research, 35, 215-222.

Schellenberg, M., Ruiz, N. S., Cheng, V., Heindel, P., Roedel, E. Q., Clark, D. H., … & Demetriades, D. (2020). The impact of seat belt use in pregnancy on injuries and outcomes after motor vehicle collisions. Journal of surgical research, 254, 96-101.

Sivak, M., Schoettle, B., & Rupp, J. (2010). Survival in fatal road crashes: body mass index, gender, and safety belt use. Traffic injury prevention, 11(1), 66-68.

Smith, K. M., & Cummings, P. (2006). Passenger seating position and the risk of passenger death in traffic crashes: a matched cohort study. Injury Prevention, 12(2), 83-86.

Soica, A., & Budala, A. (2024). Study of the forces in the pretensioned seat belt and their effects on the human body. In IOP Conference Series: Materials Science and Engineering (Vol. 1311, No. 1, p. 012045). IOP Publishing. https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1757-899X/1311/1/012045/meta

Statens vegvesen (2014C). Temaanlayse av dødsulykker uten bruk av bilbelte. Statens vegvesens rapporter Nr. 221.

Steptoe, A., Wardle, J., Fuller, R., Davidsdottir, S., Davou, B., & Justo, J. (2002). Seatbelt use, attitudes, and changes in legislation: An international study. American Journal of Preventive Medicine, 23(4), 254-259. doi: http://dx.doi.org/10.1016/S0749-3797(02)00513-5

Stuckey, R., Glass, D. C., LaMontagne, A. D., Wolfe, R., & Sim, M. R. (2010). Risk factors for worker injury and death from occupational light vehicles crashes in New South Wales (Australia). American journal of industrial medicine, 53(9), 931-939.

Toy, E. I., & Hammitt, J. K. (2003). Safety Impacts of SUVs, Vans, and Pickup Trucks in Two-Vehicle Crashes. Risk Analysis, 23(4), 641-650.

Transport Canada. (1986). Background paper on motor vehicle occupant protection in Canada. Report 8078 E. Transport Canada, Road Safety, Ottawa.

US DoT (1976). The Secretary’s Decision concerning Motor Vehicle Occupant Crash Protection. US Department of Transportation, Washington DC.

Utrykningspolitiet (2009). Hvem fortjener Politiets oppmerksomhet? En studie av dødsulykkene i trafikken i 2004 og 2005. Temahefte nr. 2. Stavern: Utrykningspolitiet.

Vachal, K. (2016). Analysis of Risk Factors in Severity of Rural Truck Crashes (No. MPC 16-308). Mountain-Plains Consortium.

Valdano, M. (2024). Impact of Vehicle Restraint Systems on Injury Outcomes: A Combined Approach Using Real-World Crash Data and Computational Modelling.

Valdano, M., Jiménez-Octavio, J. R., & Lopez-Valdes, F. J. (2023). The effect of seatbelt pre-tensioners and load limiters in the reduction of MAIS 2+, MAIS 3+, and fatal injuries in real-world frontal crashes. Accident Analysis & Prevention, 190, 107180.

Van Houten, R., Reagan, I. J., & Hilton, B. W. (2014). Increasing seat belt use: Two field experiments to test engineering-based behavioral interventions. Transportation Research Part F: Traffic Psychology and Behaviour, 23, 133-146.

Viano, D. C. (2023). Analysis of the lack of restraint with and without belt pretensioning in 40.2 km/h rear impacts. Traffic injury prevention, 24(3), 196-202.

Weiss, S. J., Ellis, R., Ernst, A. A., Land, R. F., & Garza, A. (2001). A comparison of rural and urban ambulance crashes. The American journal of emergency medicine, 19(1), 52-56.

Yannis, G., Papadimitriou, E., Dupont, E., & Martensen, H. (2010). Estimation of Fatality and Injury Risk by Means of In-Depth Fatal Accident Investigation Data. Traffic Injury Prevention, 11(5), 492-502.

Zhang, L., Pawlowski, E., Hines, L. M., Bauer, M. J., & Pressley, J. C. (2024). Risk and protective factors for injury in adult front-and rear-seated motor vehicle occupants in New York State. International journal of environmental research and public health, 21(6), 663.

Zhang, Z., Jiang, Y., Chen, Z., & Xiong, Y. (2021). Analyzing influencing factors of crash injury severity incorporating FARS data. Journal of Intelligent & Fuzzy Systems, 41(4), 5053-5063.

Zhu, M., Cummings, P., Chu, H., & Cook, L. J. (2007). Association of rear seat safety belt use with death in a traffic crash: a matched cohort study. Injury Prevention, 13(3), 183-185.

Zhuang, B., Penmetsa, P., Powell, L., & Jones, S. (2025). How Risky are Unrestrained Vehicle Occupants? https://www.researchgate.net/profile/Boyi-Zhuang/publication/388959574_How_Risky_are_Unrestrained_Vehicle_Occupants/links/67ae51d14c479b26c9dfd0d7/How-Risky-are-Unrestrained-Vehicle-Occupants.pdf

VEDLEGG 1

Studier av hvordan bruk av bilbelte påvirker risikoen for å bli drept eller skadd i en ulykke:

Rivara et al., 2000 (USA)

Crandall et al., 2001 (USA)

Kahn et al., 2001 (USA)

Weiss et al., 2001 (USA)

Bedard et al., 2002 (USA)

Cummings, 2002 (USA)

Cummings et al., 2002 (USA)

Cummings et al., 2003 (USA)

Martin et al., 2003 (Frankrike)

McGwin et al., 2003 (USA)

Toy & Hammitt, 2003 (USA)

Charbotel et al., 2003 (Frankrike)

Meyer & Finney, 2005 (USA)

Donaldson et al., 2006 (USA)

Smith & Cummings, 2006 (USA)

Lardelli-Claret et al., 2006 (Spania)

Eluru & Bhat, 2007 (USA)

Zhu et al., 2007 (USA)

Braver et al., 2007 (USA)

Dissanayake & Ratanayake, 2007 (USA)

de Lapparent, 2008 (France)

Mayrose & Priya, 2008 (USA)

Angel & Hickman, 2009 (USA)

Yannis et al., 2010 (Europeiske land)

Gabauer & Gabler, 2010 (USA)

Sivak et al., 2010 (USA)

Stuckey et al., 2010 (Australia)

Cummins et al., 2011 (USA)

Jehle et al., 2012 (USA)

Kwak et al., 2015 (Korea)

Raneses & Pressley, 2015 (USA)

Candefjord et al., 2015 (Sverige)

Liu & Pressley, 2016 (USA)

Vachal, 2016 (USA)

Nash et al., 2016 (USA)

Parenteau & Viano, 2018B (USA)

Layrisse et al., 2018 (Puerto Rico)

Elkbuli et al., 2019 (USA)

Febres et al., 2020 (Spania)

Schellenberg et al., 2020 (USA)

Haq et al., 2020 (USA)

Albuquerque & Awadalla, 2020 (De Forente Arabiske Emirater)

Kim et al., 2021 (Korea)

Awadalla et al., 2021 (De Forente Arabiske Emirater)

Zhang et al., 2021 (USA)

Reyes, 2022 (USA)

Breen et al., 2022 (Norge)

Chen et al., 2022 (USA)

Pressley et al., 2022 (USA)

Benedetti et al., 2022 (USA)

Pressley et al., 2023 (USA)

Lee et al., 2023 (Korea)

Zhang et al., 2024 (USA)

Kim et al., 2024 (Korea)