4.13 Sikring av barn i bil

Barn i bil som ikke er fastspent eller sikret på annen måte, har i ulykker stor risiko for å bli skadet og kan være en fare for personer i forsetet (Roberts, 1983; Nordisk Trafikksikkerhetsråd, 1984). Det årlige antall barn under 15 år som ble skadd eller drept som passasjerer i lette kjøretøy i trafikkulykker i årene 2008-2012 var 396. Derav var 22% tre år eller yngre, 46% 4 til 10 år og 32% 11 til 14 år. Andelen som ble drept eller hardt skadd varierer mye mellom aldersgruppene. Andelen som ble drept eller hardt skadd var 3% blant barn mellom 0 og 3 år, 4% blant barn mellom 4 og 10 år og 7% blant barn mellom 11 og 15 år. Også andre under­søk­elser tyder på at barn har mindre risiko enn voksne for å bli skadd ved trafikkulykker (Norin m.fl., 1978; Norin m.fl., 1980; Nordisk Trafikksikkerhetsråd, 1984; Mayrose & Priya, 2008).

Så lenge sikring av barn i bil er frivillig, vil ikke alle foreldre velge å sikre sine barn godt nok. Før sikring av barn i bil ble påbudt i Norge i 1988, var under 50% av barn i bil sikret på forsvarlig måte med bilbelte eller barnestol. Denne andelen har økt betraktelig etter at barnesikringsutstyr ble påbudt (se neste avsnitt Beskrivelse av tiltaket).

Sikringsutstyr for barn i bil skal holde barnet på plass i setet slik at det ved opp­bremsing og sammenstøt ikke slynges mot interiøret eller ut av bilen. Utstyret skal kunne absorbere bevegelsesenergi uten å påføre barnet betydelige skader og skal være lett å bruke. Påbud om sikring av barn i bil skal redusere antall skadde barn ved å sørge for at en høy andel av dem er sikret.

Med sikring av barn i bil menes her følgende tiltak:

• Valg av sitteplass i bilen for barn (forsete eller baksete)
• Sikring av barn med barnestol og / eller bilbelte
• Påbud om sikring av barn i bilen

Påbud om sikring av barn i bil er gitt i egen forskrift, «Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn» (Grøndahl Dreyer, 1995). Fra 9. mai 2006 ble forskriftet skjerpet. Det er nå påbudt å bruke godkjent barnesikringsutstyr som er riktig i forhold til barnets vekt frem til barnet er 135 cm høyt. Forskriftet stiller ikke noe absolutt krav til å bruke barnesikringsutstyr for barn som er over 135 cm. Barn mellom 135 og 150 cm skal bruke godkjent barnesikringsutstyr dersom dette finnes i bilen, og det anbefales at alle barn bruker spesiell barnesikring inntil de er såpass store at de kan bruke voksenbelte alene. Det er førers ansvar at barnet til enhver tid er riktig sikret. Trygg trafikk, Politiet og Statens vegvesen (2011) anbefaler følgende sikringsmåter for barn i ulike vektgrupper:

Vektgruppe 0/0+ (0-13 kg; ca. 0-12 måneder): Barn bør sitte i en bakovervendt babysete. Opptil 9 kg er dette påbudt.

Vektgruppe 1 (9-18 kg; ca. 9 måneder til 4 år): Fra 9 kg kan barn sitte i et barnesete som kan monteres for- eller bakovervendt. Den øvre vektgrensen er minimum 18 kg, men det finnes flere bakovervendte seter som går opp til 25 kg. Trygg trafikk anbefaler at barn fortsatt sitter bakovervendt, helst til vektgrensen er passert.

Vektgruppe 2 (15-25 kg) og 3 (22-36 kg): I disse vektgruppene kan bilens ordinære trepunktsbelte kombineres med en pute eller stol som hever barnet og styrer bilbeltet slik at det slutter tett om barnet, både over skulder og hofteparti. Trygg Trafikk anbefaler å bruke bilsete med rygg, side- og hodebeskyttelse til barnet er 135 – 150 cm høyt, eller passerer vektgrensen på 36 kg.

Barn i bil og kollisjonsputer: Det er forbudt å transportere barn i bakovervendt barnestol i forsete der det er kollisjonspute. Unntaket er hvis kollisjonsputen er deaktivert. For barn under 140 cm er det generelt frarådet å sitte i passasjersete hvis det er frontkollisjonspute så lenge denne ikke er koblet ut.

Andelen barn som er sikret med barnesikringsutstyr / bilbelte har ifølge Statens vegvesens tilstandsundersøkelser i årene 1999 til 2005 vært mellom 94 og 97% blant de minste barn (0 til 3 år), mellom 84 og 93% blant større barn (4 til 14 år) og mellom 67 og 87% blant barn over 14 år. Tilstandsundersøkelsene gir ikke informasjon om hvor stor andel av barna som er lovlig sikret (feil bruk av barnesikringsutstyr fanges ikke opp av undersøkelsene). Også i andre land (Sverige, USA, England og Australia) er bruken av barnesikringsutstyr for små barn på rundt 90 til 95% (Amundsen, 2004; US Department of Transportation, 2004; Anund m.fl., 2003).

En norsk studie som ble gjennomført i forbindelse med vanlige trafikkontroller på veger med fartsgrense på 70 km/t eller høyere (Skjerven-Martinsen m.fl., 2013) viste at 38% av 1260 barn i alderen 0 til 15 år var sikret med feilmontert barnesikringsutstyr; i 24% av tilfellene ble feilmonteringen vurdert som alvorlig. Andelen feilbruk var størst blant barn i alderen 4 til 7 år (hyppigste årsak var feil føring av beltet), mens andelen alvorlig feilbruk var størst blant de minste barn. Ingen av barna i denne studien var helt usikret. I tillegg ble det observert at 24% av alle barn satt i biler hvor løse gjenstander ville ha utgjort en fare ved en ulykke. I studier fra andre land varierer andelen feilbruk av sikringsutstyr for barn fra 15 til 80% (Decina og Lococo, 2005, Arbogast m.fl., 2005, Amundsen, 2004, Anund m.fl., 2003, Decina m.fl., 1997). Vanlige feil er blant annet at selene ikke er godt nok strammet inn eller ligger over barnets hals eller under armene, og at stolen ikke er forankret riktig til bilsete. Feil bruk av sikringsutstyr vil som regel redusere effekten (Arbogast m.fl., 2004).

Valg av sitteplass i bilen

Følgende undersøkelser har studert hvordan valg av sitteplass i bilen påvirker barns skaderisiko:

Nielsen, 1974 (Danmark)
Williams & Zador, 1977 (USA)
Norin m.fl., 1978 (Sverige )
Dalmotas m.fl., 1984 (USA)
Kahane, 1986 (USA)
Tingvall, 1987 (USA)
Agran, Castillo & Winn, 1992 (USA)
Braver m.fl., 1998 (USA)
Petridou m.fl., 1998 (USA)
Berg m.fl., 2000 (USA)
Smith & Cummings, 2004 (USA)
Durbin m.fl., 2005 (USA)
Lennon m.fl., 2008 (USA)
Mayrose & Priya, 2008 (USA)

På grunnlag av disse undersøkelsene, er virkningen på skaderisikoen av å velge baksetet framfor forsetet beregnet til tallene som er oppgitt i tabell 4.13.1.

Tabell 4.13.1: Virkningen på barns skaderisiko i bil av valg av sitteplass i bilen. Prosent endring av skaderisiko.

For barn i framsetet ble det nesten gjennomgående funnet større risiko, både for personskader og for å bli drept, enn for barn i baksetet. For risikoen for å bli drept eller alvorlig skadd er risikoforskjellen større enn for aller personskader sett under ett. Risikoforskjellen ser ut til å være omtrent like stor for sikrede og usikrede barn, resultatene er derfor slått sammen for sikrede og usikrede barn. Risikoen ved å sitte i forsetet istedenfor i baksetet, er størst for de minste barn (opptil tre år). For større barn er risikoforskjellene mindre og resultatene er ikke statistisk signifikante.

For barn som sitter i baksetet tyder resultatene på at risikoen for å bli drept er lavest i midten. Resultatet er imidlertid ikke statistisk signifikant, og for personskader er det heller ikke funnet noen signifikant virkning. Én av de tre studiene som li
gger til grunn for resultatene (Howard m.fl., 2004) har funnet signifikant forskjellige virkninger for plassen på den siden som kolliderte med et annet kjøretøy eller objekt og for den motsatte siden. Barn i midten har ifølge resultatene fra Howard m.fl. (2004) 60% lavere risiko for å bli drept enn barn på kollisjonssiden, og 30% høyere risiko for å bli drept enn barn på den siden som er motsatt kollisjonssiden. Dette gjelder for sikrede barn. For usikrede barn er risikoen henholdsvis 16% høyere og 46% lavere. I Norge var andelen av alle drepte og hardt skadde i personbiler som traff eller ble truffet av et annet kjøretøy eller objekt i den høyre siden 6%, mens andelen som traff eller ble truffet i den venstre siden var 8% (andelene er fra årene 1983 til 1999, fra senere år foreligger ikke informasjon om kollisjonspunktet). Ut fra disse resultatene kan man regne ut at risikoen for å bli drept eller hardt skadd er 7% høyere på høyre side enn i midten og 11% høyere på venstre side enn i midten. Sammenlignet med den høyre siden er risikoen 3,6% høyere på den venstre siden.

Sikring av barn med barnestol og / eller bilbelte

Virkningen av sikring av barn i bil på skade­risi­koen ved ulykker er undersøkt i en rekke studier hvorav de fleste er gjennomført i USA. Resultatene som er oppsummert i tabell 4.13.2 bygger på følgende undersøkelser:

Williams & Zador, 1977 (USA)
Melvin m.fl., 1978 (USA)
Norin & Andersson, 1978 (Sverige)
Norin m.fl., 1978 (Sverige)
Scherz, 1979 (USA)
Norin m.fl., 1980 (Sverige)
Dalmotas m.fl., 1984 (Canada)
Wagenaar, 1985 (USA)
Kahane, 1986 (USA)
Aldman m.fl., 1987 (Sverige)
Carlsson m.fl., 1987 (Sverige)
Tingvall, 1987 (Sverige)
Partyka, 1988 (USA)
Langwieder & Hummel, 1989 (Tyskland)
Agran m.fl., 1992 (USA)
Berg m.fl., 2000 (USA)
Lutz m.fl., 2003 (USA)
Arbogast m.fl., 2004 (USA)
Nance m.fl., 2004 (USA)
Lund, 2005 (USA)
Brown m.fl., 2006 (USA)
Chen m.fl., 2006 (USA)
Durbin m.fl., 2006 (USA)
Elliott m.fl., 2006 (USA)
Garcia-Espana & Durbin, 2006 (USA)
Henary m.fl., 2007 (USA)
Lee m.fl., 2008 (USA)
Lennon m.fl., 2008 (USA)
Arbogast m.fl., 2009 (USA)

Tabell 4.13.2: Virkninger av sikring av barn i bil på barns skaderisiko som bilpassasjer. Prosent endring av skaderisiko.

Kun få studier har undersøkt virkningen av spesifikke typer sikringsutstyr. De fleste studiene har sammenlignet bruk av lovlig (eller anbefalt) barnesikringsutstyr med

• sikringsutstyr som ikke oppfyller kravene / anbefalingene eller som ble brukt feil (“dårlig sikret”)
• bruk av bilbelte alene
• manglende bruk av sikringsutstyr eller bilbelte (“usikret”)

Hva som er lovlig eller anbefalt er avhengig av barnets alder og/eller vekt. Dvs. at “lovlig sikret” for et spedbarn betyr at barnet er sikret i en bakovervendt barnestol, mens “lovlig sikret” for en 7-åring som regel betyr at barnet er sikret i en barnestol som kreves (eller anbefales) for denne aldersgruppen.

Resultatene viser at skaderisikoen for barn er lavest ved bruk av lovlig eller anbefalt sikringsutstyr, høyere ved feilbruk av barnesikringsutstyr (“dårlig sikret”) eller bilbelte alene, og størst uten bruk av sikringsutstyr eller bilbelte. Resultatet som gjelder “Sikret (alle varianter) vs. usikret (alle)” er basert på studier som ikke har spesifisert type sikringsutstyr eller om bruken er lovlig / som anbefalt eller ikke. Resultatene tyder også på at virkningen av sikringsutstyr er noe større for mer alvorlige skader enn for mindre alvorlige skader.

Deler man opp resultatene etter alder eller spesifikke typer barnesikringsutstyr er det ingen systematiske forskjeller i virkningen mellom aldersgruppene eller typer sikringsutstyr. Resultatene presenteres derfor for alle aldersgruppene og alle typene sikringsutstyr samlet. Det er likevel mulig at ulike typer sikringsutstyr har ulike virkninger. Eksempelvis viste Kapoor m.fl (2011) i kollisjonsforsøk at barn kan få mer alvorlige skader, især hodeskader, i bilstoler som er festet med bilbelte enn i bilstoler som er festet med ISOFIX. Det er også mulig at bruk av barnesikringsutstyr har større virkning blant mindre barn enn blant større barn, selv om de foreliggende resultatene ikke gir grunnlag for en slik konklusjon.

Resultatene ser ikke ut til å være påvirket av publikasjonsskjevhet. De fleste studiene har kontrollert for en rekke variabler, bl.a. barns alder og sitteposisjon i bilen (for- eller baksete). Det er likevel mulig at den skadereduserende virkningen av barnesikringsutstyr er overestimert. Ingen av studiene har kontrollert for førernes (eller foreldrenes) holdninger eller kjøreatferd. Barn som ikke er lovlig sikret har trolig foreldre som generelt er mindre sikkerhetsbevisste og slike foreldre kan tenkes å ha en mer risikabel kjøremåte enn foreldre av barn som er lovlig sikret (Lee m.fl, 2012). Eksempelvis viste Schlotthauer m.fl. (2011) at barn i biler hvor føreren hadde ulovlig promille var oftere ulovlig sikret enn barn i biler hvor føreren ikke hadde promille.

Påbud om sikring av barn i bil

Virkningen av påbudt sikring av barn i bil er undersøkt i Norge og USA. De resultater som legges fram her, bygger på følgende undersøkelser:

Lawless & Siani, 1984 (USA)
Guerin & MacKinnon, 1985 (USA)
Wagenaar, 1985 (USA)
Wagenaar, Webster & Maybee, 1987 (USA)
Evans & Graham, 1990 (USA)
Elvik, 1995 (Norge)
Rock, 1996 (USA)

På grunnlag av disse undersøkelsene er beste anslag på virkningen av påbudt sikring av barn i bil en nedgang på 15% (± 1%) i antall skadde barn i bil i aldersgruppene som omfattes av påbudet. I Norge var nedgangen i antall skadde barn i bil fra 1983-87 (før påbud) til 1989-93 (etter påbud) ca 17%, når førere brukes som kontrollgruppe. Gjennomsnittlig andel sikrede barn økte fra 42% i før-perioden til 82% i etter-perioden.

Flere studier viste også at lover som spesifiserer hvordan barn skal sikres i bilen øker andelen forsvarlig sikrede barn (Lennon, 2012; Winston m.fl., 2007; Zaza m.fl., 2001). Det ble funnet økninger på mellom 5 og 40%.

Det er ikke dokumentert noen virkning på framkommelighet av å sikre barn i bil eller av påbud om dette.

Det er ikke dokumentert noen virkning på miljøforhold av å sikre barn i bil eller av påbud om dette.

Priser for ulike typer barnesikringsutstyr per 2013 er oppgitt nedenfor. Priser på bilbelter er ikke oppgitt, da dette er standardutstyr. De totale kostnadene kan bli lavere ved gjenbruk, men Vegdirektoratet advarer mot kjøp av brukt utstyr.

• Bilstol (bakovervendt) 0-13 kg: 1500-2600 kr.
• Bilstol (bak- og fremovervendt) 0-18 kg / 0-25 kg: 1300-4200 kr.
• Bilstol (bak- og fremovervendt) 9-18 kg / 9-25 kg: 2000-4700 kr.
• Bilstol (fremovervendt) 9-36 kg: 2800-3500 kr.
• Bilsete (fremovervendt, barn festes bed bilbelte) 15-36 kg: 700-2500 kr.

Det er gjort en forenklet nytte-kostnadsanalyse for å vise omtrent hvor mange skader blant barn som årlig unngås pga. bruk av lovlig barnesikringsutstyr, hvor mye penger som omtrent må brukes for å oppnå dagens nivå av bruk av sikringsutstyr og hvor stor den samfunnsøkonomiske nytten av den skadereduserende virkning av barnesikringsutstyr er.

Nytten er beregnet under følgende forutsetningene: I årene 2008-2012 var det blant barn i alderen 0 til 10 år i gjennomsnitt per år 10,4 som ble drept, 8,2 som ble hardt skadd og 258,4 som ble lett skadd (gjelder kun barn som var passasjerer i lette kjøretøy). Det forutsettes at lovpålagt bruk av barnesikringsutstyr reduserer risikoen for å bli drept med 40%, risikoen for å bli hardt skadd med 35% og risikoen for lettere skader med 20%. Andelen som bruker lovpålagt barnesikringsutstyr er 95%. Under disse forutsetningene er det årlige antall unngåtte drepte 6,4, antallet unngåtte hardt skadde er 4,1 og antallet unngåtte lett skadde er 60,6. Med ulykkeskostnader på 30,22 mill. kr. per drept, 10,59 mill. kr. per hardt skadd og 0,614 mill. kr. per lett skadd er de samlede sparte samfunnsøkonomiske ulykkeskostnadene 273,1 mill. kr. Forutsetter man at nytten er lavere (-35% drepte, -30% hardt skadde, -10% lett skadde) er de samlede sparte samfunnsøkonomiske ulykkeskostnadene 201,8 mill. kr. Forutsetter man enda lavere nytte (-20% drepte, -15% hardt skadde og ingen virkning på lettere skader) er de sparte samfunnsøkonomiske ulykkeskostnadene 88,2 mill. kr.

Kostnadene for sikringsutstyr er beregnet under følgende forutsetningene: Det er ca. 50.000 barn i hver alder fra 0-10 (11 aldersgrupper: 0-åringer, ettåringer, …) som kjøper tre barneseter per barn i hele perioden hvor barnet er mellom 0 og 10 år, og hvert barnesete antas å koste 2000 kr. Under disse forutsetningene brukes det årlige ca. 27,3 mill. kr. på barnesikringsutstyr.

Regnestykket tyder på at kostnadene ved bruk av barnesikringsutstyr trolig er atskillig lavere enn nytten. Dette gjelder selv om man beregnet nytten med langt mindre virkninger av lovpålagt barnesikringsutstyr.

Initiativ til tiltaket

Den enkelte bileier kan selv montere sikringsutstyr for barn i bil. Montering må være i samsvar med monteringsanvisningen som følger produktet.

Formelle krav og saksgang

Godkjenning av og krav til barnesikringsutstyr er spesifisert i kjøretøyforskriften, kapittel 43. Bruk av bilbelter og barnesikringsutstyr er regulert i forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn. Det er påbudt å sikre barnet i godkjent barnesikringsutstyr frem til barnet er 135 cm høyt. Barn mellom 135 og 150 cm skal bruke godkjent sikringsutstyr dersom dette finnes i bilen. Barn under tre år skal ikke transporteres i bil der det ikke er bilbelter. Barnet skal ikke transporteres i bakovervendt barnestol i forsete hvor det er kollisjonspute, med mindre kollisjonsputen er deaktivert. Reglene for sikring av barn i bil gjelder for barn under 36 kilo. Etter dette skal både barn og voksne sikres med bilbelte. Se for øvrig informasjon om tiltaket på vegvesen.no, som oppdateres jevnlig ved regeljusteringer.

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Fører av motorvogn er ansvarlig for at passasjerer under 15 år bruker sikrings­utstyr. Fører kan straffeforfølges når slike passasjerer er usikret, jf. forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker. Kontroller av påbudet utføres av politiet og Statens vegvesen. Politiet kan ilegge prikkbelastning jf. forskrift om prikkbelastning og forenklet forelegg jf. forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker. Forelegget er i dag på 2 000 kr (2011). Statens vegvesen kan anmelde overtredelser til politiet for ileggelse av sanksjoner etter de nevnte forskrifter.

Agran, P. F., D. N. Castillo & D. G. Winn. (1992). Comparison of motor vehicle occupant injuries in restrained and unrestrained 4- to 14-years-olds. Accident Analysis and Prevention, 24, 349-355.

Aldman, B., Gustafsson, H., Nygren, Å. & Tingvall, C. (1987) Child restraints. A pros­pective study of children as car passengers in road traffic accidents with respect to restraint effectiveness. Acta Paediatrica Scandinavica, Supplement 339, 1987, paper II (reprinted in Tingvall, 1987).

Amundsen, A. H. (2004). Sikring av barn i bil. Evaluering av et informasjons- og kontrollprosjekt i seks fylker. Transportøkonomisk institutt. Oslo. TØI rapport 732/2004.

Anund, A., Falkmer, T., Forsman, Å. m.fl (2003). Child safety in cars – Literature Review. VTI Report 489A, Swedish National Road and Transport Research Institute (VTI), Linköping.

Arbogast, K.B., Durbin, D.R., Cornejo, R.A. m.fl (2004). An evaluation of the effectivness of forward facing child restraint systems. Accident Analysis and Prevention, 36, 585-589.

Carlsson, G., J. Holmgren & H. Norin. (1987). The child in the Volvo car. Proceedings (VTI-report 332A, 214-236) of Roads and Traffic Safety on Two Continents, 9-11 September, Gothenburg, Sweden.

Carlsson, T. & H. Hattrem. (1995). Spedbarna dårligst sikret. Motor, nr 9, 1995, 6-9.

Dalmotas, D.J., Dance, D.M., Gardner, W.T. m.fl (1984). Current Activities in Canada Relating to the Protection of Children in Automobile Accidents. SAE Paper 840529. SAE Report P-141, Advances in Belt Restraint Systems: design, performance and usage. Society of Automotive Engineers, Warrendale, Pa.

Decina, L.E. & Knoebel, K.Y. (1997). Child safety seat misuse patterns in four states. Accident Analysis and Prevention, 29, 125-132.

Decina, L.E. & Lococo, K.H. (2005). Child restraint system use and misuse in six states. Accident Analysis and Prevention, 37, 583-590.

Durbin, D.R., Chen, I., Smith, R. m.fl (2006). Effects of seating position and appropriate restraint use on risk of injury to children in motor vehicle crashes. Pediatrics, 115, 305-309.

Elliot, M.R., Kallan, M.J., Durbin, D.R. & Winston, F.K. (2006). Effectiveness of child safety seat vs seat belt in reducing risk for death in children in passenger vehicle crashes. Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine, 160, 617-621.

Elvik, R. (1995). An analysis of official economic valuations of traffic accident fatalities in 20 motorized countries. Accident Analysis and Prevention, 27, 237-247.

Evans, W. N. & J. D. Graham. (1990). An estimate of the lifesaving benefit of child restraint use legislation. Journal of Health Economics, 9, 121-142.

Forlaget Last og Buss AS. (1997). Kjøretøyforskriften nr 1, 1997. Ajour per 1. april 1997. Forlaget Last og Buss AS, Oslo.

Fosser, S., T. Vaa & A. K. Torp. (1992). Sikring av barn og voksne i bil. Et informa­sjonshefte om bilbelter, barnesikring og luftputer – lovgivning, sikkerhetseffekt, bruk og feilbruk. Rapport 111. Transportøkonomisk institutt og Gjensidige forsikring, Oslo.

Grøndahl Dreyer. (1995). Vegtrafikklovgivningen. Ajourført per 1. februar 1995. Grøndahl Dreyer, Oslo.

Guerin, D. & D. P. MacKinnon. (1985). An Assessment of California Child Passenger Restraint Requirement. American Journal of Public Health, 75, 142-144.

Jakobsson, L., Isaksson-Hellman, I., Lundell, B. (2005). Safety for the growing child – experience form Swedish accident data. Childhood Injury Prevention Symposium, Paper no 05-0330.

Kahane, C. J. (1986). An Evaluation of Child Passenger Safety. The Effectiveness and Benefits of Safety Seats. Report DOT HS 806 890. US Department of Transportation, National Highway Traffic Safety Administration, Washington DC.

Langwieder, K. & T. Hummel. (1989). Children in Cars – Their Injury Risks and the Influence of Child Protection. Proceedings, Volume 1 (39-49), of Twelfth Inter­national Technical Conference on Experimental Safety Vehicles, May 29-June 1, Gothenburg, Sweden.

Lawless, E. W. & T. A. Siani. (1984). Child Passenger Safety Legislation: Implementation and Enforcement. SAE Paper 840521. SAE Report P-141, Advances in Belt Restraint Systems: design, performance and usage. Warrendale, Pa, Society of Automotive Engineers, Warrendale.

Lennon, A. J. (2012). Has increasing the age for child passengers to wear child restraints improved the extent to which they are used? Results from an Australian focus group and survey study. Vulnerable Groups & Inclusion, 3.

Melvin, J. W., R. L. Stalnaker & D. Mohan. (1978). Protection of Child Occupants in Automobile Crashes. SAE Technical Paper 780904. Printed in Proceedings of Twenty-Second Stapp Car Crash Conference, October 24-26, Ann Arbor, Michigan.

Nielsen, K. R. (1974). Børn i biler. En undersøkelse udført ved Retsmedicinsk Institut Århus Universitet. RFT-notat 128. Rådet for Trafiksikkerhedsforskning, København.

Nordisk Trafikksikkerhetsråd. (1984). Sikring av voksne og barn i personbilers bakseter. En beregning av virkningen av alternative bestemmelser. NTR-rapport 37. Nordisk Ministerråd, Oslo.

Norin, H. & B. Andersson. (1978). Kan barn använda bilbälte? Göteborg, AB Volvo Personvagnar, Trafikolycksforskningen, Göteborg.

Norin, H., Nilsson-Ehle, A., Saretok, E. & Tingvall, C. (1980). Injury – reducing effect of seat belts on rear seat passengers. Volvo Car Corporation and The Swedish Road Safety Office, Göteborg and Borlänge.

Partyka, S. C. (1988A). Papers on Adult Seat Belts – Effectiveness and Use. Report DOT HS 807 285. US Department of Transportation, National Highway Traffic Safety Administration, Washington DC.

Partyka, S. C. (1988B). Lives Saved by Child Restraints from 1982 through 1987. Report DOT HS 807 371. US Department of Transportation, National Highway Traffic Safety Administration, Washington DC.

Trygg trafikk, Politiet og Statens vegvesen (2011). Sikring av barn i bil. www.tryggtrafikk.no.

Roberts, A. K. (1983). The effect of rear seat passengers on front seat occupants in frontal impacts. TRRL Laboratory Report 1079. Transport and Road Research Laboratory, Crowthorne, Berkshire.

Rock, S. M. (1996). Impact of the Illinois child passenger protection act: a retrospective look. Accident Analysis and Prevention, 28, 487-492.

Scherz, R. G. (1979). Epidemiology of Childhood Motor Vehicle Related Accidents. SAE Technical Paper 791013. Printed in Proceedings (291-305) of Twenty-Third Stapp Car Crash Conference, October 17-19, 1979, Warrendale, PA, Society of Automotive Engineers, San Diego, California.

Statistisk sentralbyrå (2006). Statistisk årbok

Statistisk sentralbyrå (1996). Veitrafikkulykker 1995. NOS C 332. Oslo-Kongsvinger.

Tingvall, C. (1987). Children in cars. Some aspects of the safety of children as car passengers in road traffic accidents. Acta Paediatrica Scandi
navica, Supplement 339. Almqvist og Wiksell, Stockholm and Göteborg.

US Department of Transportation. (2004). Misuse of Child Restrains. DOT HS 809 671. US Department of Transportation, Washington DC.

Wagenaar, A. C. (1985). Mandatory Child Restraint Laws: Impact on Childhood Injuries Due to Traffic Crashes. Journal of Safety Research, 16, 9-21

Wagenaar, A. C., D. W. Webster & R. G. Maybee. (1987). Effects of Child Restraint Laws on Traffic Fatalities in Eleven States. The Journal of Trauma, 27, 726-732.

Williams, A. F. & P. Zador. (1977). Injuries to children in automobiles in relation to seating location and restraint use. Accident Analysis and Prevention, 9, 69-76.

Winston, F. K., Kallan, M. J., & Elliott, M. R. (2007). Effect of booster seat laws on appropriate restraint use by children 4 to 7 years old involved in crashes. Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine, 161, 270-275.

Zaza, S., Sleet, D. A., & Thompson, R. S. (2001). Task force on community preventive services. Reviews of evidence regarding interventions to increase use of child safety seats. American Journal of Preventive Medicine, 21, 31-47.