4.13 Sikring av barn i bil

Barn i bil som ikke er fastspent eller sikret på annen måte, har stor risiko for å bli skadet når de er involvert i ulykker (Benedetti et al., 2019; Nordisk Trafikksikkerhetsråd, 1984). De kan også være en fare for personer i forsetet (Bose et al., 2013; Mayrose et al., 2005).

Antall barn under 10 år som ble skadd eller drept som passasjerer i en personbil i trafikkulykker i årene 2011-2021 i Norge, var i gjennomsnitt 73,4 per år. I 2001-2010 var det 223,4. Det betyr at antallet har gått ned med 67 prosent. Det totale antall skadde og drepte har i den samme perioden gått ned med 53 prosent. Dvs. at antall skadde og drepte har gått mer ned blant barn enn blant andre personer i personbil.

Andelen av alle skadde og drepte i personbil som ble drept eller hardt skadd, har vært omtrent uendret over tid på 5,8 prosent blant barn i alderen 0-4 år og 5,5 prosent blant barn i alderen 5-9 år. Når man ser alle personer i personbiler under ett, var andelen drepte og hardt skadde 8,8 prosent i 2001-2010 og 7,5 prosent i 2011-2021. Disse tallene viser at skadegraden i gjennomsnitt er lavere blant barn, men den har ikke gått ned over tid som på andre personer i personbiler.

Også studier fra andre land viser at barn har mindre risiko enn voksne for å bli skadd ved trafikkulykker når de er passasjer i personbiler (Norin et al., 1978; Norin et al., 1980; Nordisk Trafikksikkerhetsråd, 1984; Mayrose & Priya, 2008; Durbin et al., 2015).

Sikringsutstyr for barn i bil skal holde barnet på plass i setet slik at det ved nedbremsing og i ulykker ikke slynges mot interiøret eller ut av bilen. Utstyret skal kunne absorbere bevegelsesenergi uten å påføre barnet betydelige skader. Det skal også være lett å bruke og lett å bruke riktig. Påbud om sikring av barn i bil skal redusere antall skadde barn ved å sørge for at en høy andel av dem er sikret.

Med sikring av barn i bil menes her følgende tiltak:

• Valg av sitteplass i bilen for barn
• Sikring av barn med barnestol og / eller bilbelte
• Påbud om sikring av barn i bilen.

Påbud om sikring av barn i bil er i Norge gitt i «Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn». Barnesikringsutstyret må monteres slik det står beskrevet i bruksanvisningen og være godkjent etter ECE-regulativ ECE R 44-04 eller ECE R 129 (i-Size).

Trygg trafikk oppsummerer hvilket sikkerhetsutstyr som er påbudt:

• Baby/små barn: Bakovervendt sikring er påbudt opptil 9 kg eller 15 måneder, avhengig av type godkjenning). Barn skal ikke transporteres i bakovervendt barnestol i forsete der det er airbag, med mindre denne er deaktivert.
• Barn under 135 cm: Godkjent barnesikringsutstyr som er riktig i forhold til barnets vekt og høyde.
• Barn 135-150 cm: Godkjent barnesikringsutstyr dersom slikt utstyr er tilgjengelig i bilen.
• Større barn:

For øvrig skal barn under tre år ikke transporteres i biler uten bilbelter (veteranbiler) og barn over tre år skal ikke transporteres i forsete i biler uten bilbelte. Det er førers ansvar at barnet til enhver tid er riktig sikret.

Typer sikringsutstyr: Man kan skille mellom tre ulike typer barnesikring (Trygg Trafikk, Statens vegvesen, Politiet, 2019):

• Babystol: Opptil 15 måneder / 13 kg; monteres bakovervendt.
• Småbarnstol: 6 måneder – fem år; kan monteres for- og bakovervendt, bakovervendt anbefales opptil minst fire år
• Beltestol: Opptil ca. 150 cm i kombinasjon med vanlig bilbelte.

I empiriske studier skiller man ofte mellom:

• Barnestol (Child restraint seat): Dette tilsvarer omtrent baby- og småbarnstol
• Beltestol (Booster seat): Dette tilsvarer beltestol; det kan være en stol (med rygg) eller kun en sittepute.

Bruk av barnesikringsutstyr: Før sikring av barn i bil ble påbudt i Norge i 1988, var under 50 prosent av barn i bil sikret med bilbelte eller barnestol. Denne andelen har økt betraktelig etter at barnesikringsutstyr ble påbudt.

I årene 1999 til 2005 var andelen barn som var sikret med barnesikringsutstyr / bilbelte, ifølge Statens vegvesens tilstandsundersøkelser:

• 94-97 prosent blant de minste barn (0 til 3 år)
• 84-93 prosent blant større barn (4 til 14 år)
• 67-87 prosent blant barn over 14 år.

Tallene viser at andelen barn som er sikret, går ned med økende alder. Tilstandsundersøkelsene gir ikke informasjon om hvor mange barn som er lovlig sikret da feil bruk av barnesikringsutstyr ikke fanges opp av undersøkelsene.

Også studier fra andre land viser at bruk og riktig bruk av barnesikringsutstyr går ned med økende alder (f.eks. Findlay et al., 2019, USA; Li et al., 2020, USA; Sauber-Schatz et al., 2015, USA).

Bakovervendt sikring: Tilstandsundersøkelser som er gjort i Norge av Trygg trafikk og IF skadeforsikring siden 2010 viser at andelen barn opptil tre år som er sikret bakovervendt, har økt fra 20 prosent i 2010 til 64 prosent i 2019. I 2019 var andelen som var sikret bakovervendt:

• 92 prosent blant ettåringer
• 72 prosent blant toåringer
• 39 prosent blant treåringer.

Også i andre land (Sverige, USA, England og Australia) er bruken av barnesikringsutstyr for små barn på rundt 90 til 95 prosent (Amundsen, 2004; Anund et al., 2003; US Department of Transportation, 2004).

Bruk av feilmontert sikringsutstyr: En norsk studie som ble gjennomført i forbindelse med vanlige trafikkontroller på veger med fartsgrense på 70 km/t eller høyere (Naess et al., 2013; Skjerven-Martinsen et al., 2013), viste at 38 prosent av 1260 barn i alderen 0-15 år var sikret med feilmontert barnesikringsutstyr. I 24 prosent av tilfellene ble feilmonteringen vurdert som alvorlig. Andelen feilbruk var størst blant barn i alderen 4-7 år hvor hyppigste årsak var feil føring av beltet. Andelen alvorlig feilbruk var størst blant de minste barn. Ingen av barna i denne studien var helt usikret. I tillegg ble det observert at 24 prosent av alle barn satt i biler hvor løse gjenstander ville ha utgjort en fare ved en ulykke.

I studier fra andre land varierer andelen feilbruk av sikringsutstyr for barn fra 15 til 80 prosent (Decina & Lococo, 2005; Arbogast et al., 2004; Amundsen, 2004; Anund et al., 2003; Decina et al., 1997). Vanlige feil er blant annet at selene ikke er godt nok strammet inn, at de ligger over barnets hals eller under armene, og at stolen ikke er forankret riktig til bilsete.

Det er funnet 29 studier som har sammenlignet skaderisikoen mellom barn i bak- og forsetet i bilen:

Williams & Zador, 1977 (USA)
Norin, Saretok, Jonasson & Samuelsson, 1978 (Sweden)
Dalmotas, Dance, Gardner et al, 1984 (Canada)
Kahane, 1986 (USA)
Tingvall, 1987 (Sweden)
Braver et al., 1998 (USA)
Petridou et al., 1998 (USA)
Berg et al., 2000 (USA)
Glass et al., 2000 (USA)
Parenteau & Viano, 2003 (USA)
Smith & Cummings, 2004 (USA)
Durbin et al., 2005 (USA)
Smith & Cummings, 2006 (USA)
Daly et al., 2006 (USA)
Bidez et al., 2007 (USA)
Lennon et al., 2008 (USA)
Mayrose & Priya, 2008 (USA)
Viano & Parenteau, 2008 (USA)
Arbogast, Kallan & Durbin, 2009 (USA)
Olsen et al., 2010 (USA)
Huang et al., 2011 (USA)
Romano & Kelley-Baker, 2015 (USA)
Sauber-Schatz et al., 2015 (USA)
Durbin et al., 2015 (USA)
Daskal et al., 2018 (Israel)
Takahashi et al., 2018 (Japan)
Benedetti et al., 2019 (USA)
Ishii et al., 2021 (Japan)
Bauer et al., 2021 (USA)

Sammenlagte resultater er vist i tabell 4.13.1. Betydningen av en rekke potensielt relevante faktorer er undersøkt med meta-regresjon. Disse er diskutert nedenfor.

Tabell 4.13.1: Forskjeller i skaderisiko mellom sitteplass bak i bilen (i forhold til foran i bilen).

Aldersgrupper: Plassering i bak- istedenfor i forsetet reduserer skaderisikoen med 45 prosent for barn under ett år og med 25 prosent når man ser på alle barn under ett. Det er ingen signifikante forskjeller mellom ulike aldersgrupper over ett år, resultatene for aldersgrupper over ett år er derfor slått sammen i tabellen. Resultatet for alle barn er i hovedsak basert på barn over ett år, men i noen studier inngår babyer i den minste aldersgruppen.

Skadegrad: For barn under ett år er det funnet en langt større forskjell for risikoen for å bli drept eller hardt skadd enn for risikoen for å bli skadd (alle skadegrader). Resultatene for de minste barn er imidlertid kun basert på  en studie (Lennon et al., 2008).

Med vs. uten bilbelte/barnesikring: Det er ikke funnet signifikante forskjeller og resultatene som gjelder med og uten bilbelte eller barnesikring er derfor slått sammen.

Metode: Det er ingen signifikante forskjeller mellom studier med og uten kontroll for andre faktorer.

Når studien er gjennomført: Det er ingen systematiske forskjeller mellom studier fra før 2000 og studier fra 2000 eller senere. En studie som har undersøkt biler i ulike aldre, har heller ikke funnet noen effekt av bilenes alder (Arbogast et al., 2009).

En annen studie viser derimot at risikoen for å bli drept i baksetet, er høyere i nyere bilmodeller enn i eldre modeller (Durbin et al., 2015). Dette gjelder kun personer som bruker bilbelte eller barnesikring og modellårene som er sammenlignet, er 2000-2002, 2003-2006 og 2007-2014. Siden mange av studiene som ligger til grunn for resultatene i tabell 4.13.1 er eldre, kan de estimerte risikoreduksjonene for baksetepassasjerer være noe høyere enn man vil kunne finne for nyere biler.

Det er ikke dokumentert noen virkning på framkommelighet av å sikre barn i bil eller av påbud om dette.

Det er ikke dokumentert noen virkning på miljøforhold av å sikre barn i bil eller av påbud om dette.

Priser for ulike typer barnesikringsutstyr per 2013 er oppgitt nedenfor. Priser på bilbelter er ikke oppgitt, da dette er standardutstyr.

• Bilstol (bakovervendt; 0-13 kg): 2000-4000 kr.
• Bilstol (bak- og fremovervendt; opptil 25 kg): 2500-4500 kr.
• Bilstol (fremovervendt, barn festes bed bilbelte; opptil 36 kg): 800-3900 kr.

Det er gjort en forenklet nytte-kostnadsanalyse for å vise omtrent hvor mange skader blant barn som årlig unngås pga. bruk av lovlig barnesikringsutstyr, hvor mye penger som omtrent må brukes for å oppnå dagens nivå av bruk av sikringsutstyr og hvor stor den samfunnsøkonomiske nytten av den skadereduserende virkning av barnesikringsutstyr er.

Nytten er beregnet under følgende forutsetningene: I årene 2008-2012 var det blant barn i alderen 0 til 10 år i gjennomsnitt per år 10,4 som ble drept, 8,2 som ble hardt skadd og 258,4 som ble lett skadd (gjelder kun barn som var passasjerer i lette kjøretøy). Det forutsettes at lovpålagt bruk av barnesikringsutstyr reduserer risikoen for å bli drept med 40 prosent, risikoen for å bli hardt skadd med 35 prosent og risikoen for lettere skader med 20 prosent. Andelen som bruker lovpålagt barnesikringsutstyr er 95 prosent. Under disse forutsetningene er det årlige antall unngåtte drepte 6,4, antallet unngåtte hardt skadde er 4,1 og antallet unngåtte lett skadde er 60,6. Med ulykkeskostnader på 30,22 mill. kr. per drept, 10,59 mill. kr. per hardt skadd og 0,614 mill. kr. per lett skadd er de samlede sparte samfunnsøkonomiske ulykkeskostnadene 273,1 mill. kr. Forutsetter man at nytten er lavere (-35% drepte, -30% hardt skadde, -10% lett skadde) er de samlede sparte samfunnsøkonomiske ulykkeskostnadene 201,8 mill. kr. Forutsetter man enda lavere nytte (-20% drepte, -15% hardt skadde og ingen virkning på lettere skader) er de sparte samfunnsøkonomiske ulykkeskostnadene 88,2 mill. kr.

Kostnadene for sikringsutstyr er beregnet under følgende forutsetningene: Det er ca. 50.000 barn i hver alder fra 0-10 (11 aldersgrupper: 0-åringer, ettåringer, …) som kjøper tre barneseter per barn i hele perioden hvor barnet er mellom 0 og 10 år, og hvert barnesete antas å koste 2000 kr. Under disse forutsetningene brukes det årlige ca. 27,3 mill. kr. på barnesikringsutstyr.

Regnestykket tyder på at kostnadene ved bruk av barnesikringsutstyr trolig er atskillig lavere enn nytten. Dette gjelder selv om man beregnet nytten med langt mindre virkninger av lovpålagt barnesikringsutstyr.

Initiativ til tiltaket

Den enkelte bileier kan selv montere sikringsutstyr for barn i bil. Montering må være i samsvar med monteringsanvisningen som følger produktet.

Formelle krav og saksgang

Godkjenning av og krav til barnesikringsutstyr er spesifisert i kjøretøyforskriften, kapittel 43. Bruk av bilbelter og barnesikringsutstyr er regulert i forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn (se avsnitt Beskrivelse av tiltaket).

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Fører av motorvogn er ansvarlig for at passasjerer under 15 år bruker sikrings­utstyr. Fører kan straffeforfølges når slike passasjerer er usikret, jf. forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker. Kontroller av påbudet utføres av politiet og Statens vegvesen. Politiet kan ilegge prikkbelastning jf. forskrift om prikkbelastning og forenklet forelegg jf. forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker. Forelegget er i dag på 3250 kr (2023). Statens vegvesen kan anmelde overtredelser til politiet for ileggelse av sanksjoner etter de nevnte forskrifter.

Agran, P. F., D. N. Castillo & D. G. Winn. (1992). Comparison of motor vehicle occupant injuries in restrained and unrestrained 4- to 14-years-olds. Accident Analysis and Prevention, 24, 349-355.

Aldman, B., Gustafsson, H., Nygren, Å. & Tingvall, C. (1987) Child restraints. A pros¬pective study of children as car passengers in road traffic accidents with respect to restraint effectiveness. Acta Paediatrica Scandinavica, Supplement 339, 1987, paper II (reprinted in Tingvall, 1987).

Amundsen, A. H. (2004). Sikring av barn i bil. Evaluering av et informasjons- og kontrollprosjekt i seks fylker. Transportøkonomisk institutt. Oslo. TØI rapport 732/2004.

Anderson, D. M., Carlson, L. L., & Rees, D. I. (2017). Booster seat effectiveness among older children: evidence from Washington State. American journal of preventive medicine, 53(2), 210-215.

Anund, A., Falkmer, T., Forsman, Å. et al. (2003). Child safety in cars – Literature Review. VTI Report 489A, Swedish National Road and Transport Research Institute (VTI), Linköping.

Arbogast, K. B., Kallan, M. J., & Durbin, D. R. (2009). Front versus rear seat injury risk for child passengers: evaluation of newer model year vehicles. Traffic injury prevention, 10(3), 297-301.

Arbogast, K.B., Durbin, D.R., Cornejo, R.A. et al. (2004). An evaluation of the effectivness of forward facing child restraint systems. Accident Analysis and Prevention, 36, 585-589.

Bailey, M., Lennon, A., & Haworth, N. (2012). Effects of changes to child car restraint legislation in Australia on seating position and restraint use. In TRB 91st Annual Meeting Compendium of Papers DVD (pp. 1-19). Transportation Research Board/National Academy of Sciences.

Benedetti, M., Klinich, K. D., Manary, M. A., & Flannagan, C. A. (2019). Factors affecting child injury risk in motor-vehicle crashes. Stapp car crash journal, 63, 195-211.

Berg, M. D., L. Cook, H. M. Corneli, D. D. Vernon and J. M. Dean (2000). Effect of Seating Position and Restraint Use on Injuries to Children in Motor Vehicle Crashes. Pediatrics 105(4): 831.

Bose, D., Arregui-Dalmases, C., Sanchez-Molina, D., Velazquez-Ameijide, J., & Crandall, J. (2013). Increased risk of driver fatality due to unrestrained rear-seat passengers in severe frontal crashes. Accident Analysis & Prevention, 53, 100-104.

Braver, E. R., Whitfield, R., & Ferguson, S. A. (1998). Seating positions and children’s risk of dying in motor vehicle crashes. Injury Prevention, 4(3), 181-187.

Brixey, S. N., Corden, T. E., Guse, C. E., & Layde, P. M. (2011). Booster seat legislation: does it work for all children?. Injury prevention, 17(4), 233-237.

Brixey, S., Ravindran, K., & Guse, C.E. (2010). Legislating child restraint usage-Its effect on self-reported child restraint use rates in a central city. J Safety Res., 41(1), 47-52.

Brown, J., McCaskill, M., Henderson, M., et al. (2006). Serious injury is associated with suboptimal restraint use in child motor vehicle occupants. J. Paediatr. Child Health 42 (6), 345–349.

Carlsson, G., J. Holmgren & H. Norin. (1987). The child in the Volvo car. Proceedings (VTI-report 332A, 214-236) of Roads and Traffic Safety on Two Continents, 9-11 September, Gothenburg, Sweden.

Chen, I. G., Durbin, D. R., Elliott, M. R., Senserrick, T., & Winston, F. K. (2006). Child passenger injury risk in motor vehicle crashes: a comparison of nighttime and daytime driving by teenage and adult drivers. Journal of safety research, 37(3), 299-306.

Dalmotas, D.J., Dance, D.M., Gardner, W.T. et al. (1984). Current Activities in Canada Relating to the Protection of Children in Automobile Accidents. SAE Paper 840529. SAE Report P-141, Advances in Belt Restraint Systems: design, performance and usage. Society of Automotive Engineers, Warrendale, Pa.

Daskal, Y., Alfici, R., Givon, A., Peleg, K., Olsha, O., Kessel, B., … & Weiss, M. (2018). Evaluation of differences in injury patterns according to seat position in trauma victims survived traffic accidents. Chinese journal of traumatology, 21(5), 273-276.

Decina, L.E. & Knoebel, K.Y. (1997). Child safety seat misuse patterns in four states. Accident Analysis and Prevention, 29, 125-132.

Decina, L.E. & Lococo, K.H. (2005). Child restraint system use and misuse in six states. Accident Analysis and Prevention, 37, 583-590.

Du, W., Hayen, A., Bilston, L., Hatfield, J., Finch, C., & Brown, J. (2008). Association between different restraint use and rear-seated child passenger fatalities: a matched cohort study. Archives of pediatrics & adolescent medicine, 162(11), 1085-1089.

Durbin, D.R., Chen, I., Smith, R., Elliott, M.R., & Winston, F.K. (2005). Effects of seating position and appropriate restraint use on risk of injury to children in motor vehicle crashes. Pediatrics, 115, 305-309.

Elliot, M.R., Kallan, M.J., Durbin, D.R. & Winston, F.K. (2006). Effectiveness of child safety seat vs seat belt in reducing risk for death in children in passenger vehicle crashes. Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine, 160, 617-621.

Elliott, M. R., Durbin, D. R., & Winston, F. K. (2009). A propensity score approach to estimating child restraint effectiveness in preventing mortality. Statistics and its interface, 2(4), 437.

Elvik, R. (1995). An analysis of official economic valuations of traffic accident fatalities in 20 motorized countries. Accident Analysis and Prevention, 27, 237-247.

Farmer, P., Howard, A., Rothman, L., et al., (2009). Booster seat laws and child fatalities: a case–control study. Inj. Prev. 15 (5), 348–350.

Findlay, B. L., Melucci, A., Dombrovskiy, V., Pierre, J., & Lee, Y. H. (2019). Children after motor vehicle crashes: restraint utilization and injury severity. Journal of pediatric surgery, 54(7), 1411-1415.

Findlay, B. L., Melucci, A., Dombrovskiy, V., Pierre, J., & Lee, Y. H. (2019). Children after motor vehicle crashes: restraint utilization and injury severity. Journal of pediatric surgery, 54(7), 1411-1415.

Fix, J., Redding, E. M., Fliss, M. D., Harmon, K. J., Schiro, S. E., & Waller, A. E. (2022). Database selection matters: A case study in child restraint use and injury patterns using North Carolina motor vehicle traffic crash report and trauma registry data. Traffic Injury Prevention, 1-7.

García-España, J. F., & Durbin, D. R. (2008). Injuries to belted older children in motor vehicle crashes. Accident Analysis & Prevention, 40(6), 2024-2028.

Glerum, K. M., Zonfrillo, M. R., Fleisher, L., & McDonald, C. C. (2019). Systematic review of child restraint system interventions (2007–2018). Traffic injury prevention, 20(8), 866-872.

Gunn, V.L., Phillippi, R.M., & Cooper, W.O. (2007). Improvement in booster seat use in Tennessee. Pediatrics, 119(1).

Henary, B., Sherwood, C. P., Crandall, J. R., Kent, R. W., Vaca, F. E., Arbogast, K. B., & Bull, M. J. (2017). Retraction: Car safety seats for children: rear facing for best protection.

House, D.R., Huffman, G., Walthall, J.D.H. (2012). Emergency department transport rates of children from the scene of motor vehicle collisions: do booster seats make a difference? Pediatr. Emerg. Care 28 (11), 1211–1214

Howard, A., Rothman, L., McKeag, A. M., Pazmino-Canizares, J., Monk, B., Comeau, J. L., … & German, A. (2004). Children in side-impact motor vehicle crashes: seating positions and injury mechanisms. Journal of Trauma and Acute Care Surgery, 56(6), 1276-1285.

Huang, P., Kallan, M. J., O’Neil, J., Bull, M. J., Blum, N. J., & Durbin, D. R. (2011). Children with special physical health care needs: restraint use and injury risk in motor vehicle crashes. Maternal and child health journal, 15(7), 949-954.

Huang, Y. Y., Liu, C., & Pressley, J. C. (2019). Restraint use and injury in forward and rear-facing infants and toddlers involved in a fatal motor vehicle crash on a U. S. Roadway. Injury epidemiology, 6(Suppl 1), 28.

Huang, Y., Liu, C., & Pressley, J. C. (2016). Child restraint use and driver screening in fatal crashes involving drugs and alcohol. Pediatrics, 138(3).

Kahane, C. J. (1986). An Evaluation of Child Passenger Safety. The Effectiveness and Benefits of Safety Seats. Report DOT HS 806 890. US Department of Transportation, National Highway Traffic Safety Administration, Washington DC.

Kallan, M. J., Durbin, D. R., & Arbogast, K. B. (2008). Seating patterns and corresponding risk of injury among 0-to 3-year-old children in child safety seats. Pediatrics, 121(5), e1342-e1347.

Kapoor, T., Altenhof, W., Snowdon, A., Howard, A., Rasico, J., Zhu, F., & Baggio, D. (2011). A numerical investigation into the effect of CRS misuse on the injury potential of children in frontal and side impact crashes. Accident Analysis & Prevention, 43(4), 1438-1450.

Langwieder, K. & T. Hummel. (1989). Children in Cars – Their Injury Risks and the Influence of Child Protection. Proceedings, Volume 1 (39-49), of Twelfth Inter­national Technical Conference on Experimental Safety Vehicles, May 29-June 1, Gothenburg, Sweden.

Lee, G., Pope, C. N., Nwosu, A., McKenzie, L. B., & Zhu, M. (2019). Child passenger fatality: Child restraint system usage and contributing factors among the youngest passengers from 2011 to 2015. Journal of safety research, 70, 33-38.

Lee, K. C., Shults, R. A., Greenspan, A. I., Haileyesus, T., & Dellinger, A. M. (2008). Child passenger restraint use and emergency department–reported injuries: A special study using the National Electronic Injury Surveillance System–All Injury Program, 2004. Journal of safety research, 39(1), 25-31.

Lennon, A. J. (2012). Has increasing the age for child passengers to wear child restraints improved the extent to which they are used? Results from an Australian focus group and survey study. Vulnerable Groups & Inclusion, 3.

Lennon, A., Siskind, V., & Haworth, N. (2008). Rear seat safer: seating position, restraint use and injuries in children in traffic crashes in Victoria, Australia. Accident Analysis & Prevention, 40(2), 829-834.

Li, A., Shen, S., Nwosu, A., Ratnapradipa, K. L., Cooper, J., & Zhu, M. (2020). Investigating traffic fatality trends and restraint use among rear-seat passengers in the United States, 2000-2016. Journal of safety research, 73, 9–16.

Lund, U. J. (2005). The effect of seating location on the injury of properly restrained children in child safety seats. Accident Analysis & Prevention, 37(3), 435-439.

Ma, X., Griffin, R., McGwin, G., Allison, D. B., Heymsfield, S. B., He, W., & Zhu, S. (2013). Effectiveness of booster seats compared with no restraint or seat belt alone for crash injury prevention. Academic emergency medicine, 20(9), 880-887.

Ma, X., Layde, P., & Zhu, S. (2012). Association between child restraint systems use and injury in motor vehicle crashes. Academic Emergency Medicine, 19(8), 916-923.

Mayrose, J., & Priya, A. (2008). The safest seat: effect of seating position on occupant mortality. Journal of safety research, 39(4), 433-436.

Mayrose, J., Jehle, D., Hayes, M., Tinnesz, D., Piazza, G., & Wilding, G. E. (2005). Influence of the unbelted rear‐seat passenger on driver mortality:“the backseat bullet”. Academic emergency medicine, 12(2), 130-134.

McMurry, T. L., Arbogast, K. B., Sherwood, C. P., Vaca, F., Bull, M., Crandall, J. R., & Kent, R. W. (2018). Rear-facing versus forward-facing child restraints: an updated assessment. Injury prevention, 24(1), 55-59.

Melvin, J. W., R. L. Stalnaker & D. Mohan. (1978). Protection of Child Occupants in Automobile Crashes. SAE Technical Paper 780904. Printed in Proceedings of Twenty-Second Stapp Car Crash Conference, October 24-26, Ann Arbor, Michigan.

Mitchell, R. J., Bambach, M. R., Foster, K., & Curtis, K. (2015). Risk factors associated with the severity of injury outcome for paediatric road trauma. Injury, 46(5), 874-882.

Naess, P. A., Hansen, T. B., Staff, T., & Stray-Pedersen, A. (2013). Observational study of child restraining practice on Norwegian high-speed roads: restraint misuse poses a major threat to child passenger safety. Accident Analysis & Prevention, 59, 479-486.

Nance, M. L., Kallan, M. J., Arbogast, K. B., Park, M. S., Durbin, D. R., & Winston, F. K. (2010). Factors associated with clinically significant head injury in children involved in motor vehicle crashes. Traffic injury prevention, 11(6), 600-605.

Nazif-Muñoz, J. I., Nandi, A., & Ruiz-Casares, M. (2019). Protecting only white children: the impact of child restraint legislation in Brazil. Journal of Public Health, 41(2), 287-295.

Nielsen, K. R. (1974). Børn i biler. En undersøkelse udført ved Retsmedicinsk Institut Århus Universitet. RFT-notat 128. Rådet for Trafiksikkerhedsforskning, København.

Nordisk Trafikksikkerhetsråd. (1984). Sikring av voksne og barn i personbilers bakseter. En beregning av virkningen av alternative bestemmelser. NTR-rapport 37. Nordisk Ministerråd, Oslo.

Norin, H. & B. Andersson. (1978). Kan barn använda bilbälte? Göteborg, AB Volvo Personvagnar, Trafikolycksforskningen, Göteborg.

Norin, H., Nilsson-Ehle, A., Saretok, E. & Tingvall, C. (1980). Injury – reducing effect of seat belts on rear seat passengers. Volvo Car Corporation and The Swedish Road Safety Office, Göteborg and Borlänge.

Norin, H., Saretok, E., Jonasson, K. & Samuelsson, S. (1978) Barnet i Volvobilen. Om Volvos forskning för ökad barnsäkerhet. Göteborg, AB Volvo Personvagnar, Göteborg.

O’Neil, J., Daniels, D. M., Talty, J. L., & Bull, M. J. (2009). Seat belt misuse among children transported in belt-positioning booster seats. Accident Analysis & Prevention, 41(3), 425-429.

Olsen, C. S., Cook, L. J., Keenan, H. T., & Olson, L. M. (2010). Driver seat belt use indicates decreased risk for child passengers in a motor vehicle crash. Accident Analysis & Prevention, 42(2), 771-777.

Parenteau, C. S., & Viano, D. C. (2022). Serious-to-fatal injury to second-row occupants in rear impacts using 1994–2020 field data. Traffic injury prevention, 1-5.

Park, G. J., Ro, Y. S., Do Shin, S., Song, K. J., Hong, K. J., & Jeong, J. (2018). Preventive effects of car safety seat use on clinical outcomes in infants and young children with road traffic injuries: A 7-year observational study. Injury, 49(6), 1097-1103.

Partyka, S. C. (1988). Papers on Adult Seat Belts – Effectiveness and Use. Report DOT HS 807 285. US Department of Transportation, National Highway Traffic Safety Administration, Washington DC.

Petridou, E., Skalkidou, A., Lescohier, I., & Trichopoulos, D. (1998). Car restraints and seating position for prevention of motor vehicle injuries in Greece. Archives of disease in childhood, 78(4), 335-339.

Pitt, T. M., Howard, A. W., HubkaRao, T., & Hagel, B. E. (2021). The effectiveness of booster seat use in motor vehicle collisions. Accident Analysis & Prevention, 159, 106296.

Pressley, J. C., Trieu, L., Barlow, B., & Kendig, T. (2009). Motor vehicle occupant injury and related hospital expenditures in children aged 3 years to 8 years covered versus uncovered by booster seat legislation. Journal of Trauma and Acute Care Surgery, 67(1), S20-S29.

Rice, T. M., Anderson, C. L., & Lee, A. S. (2009). The association between booster seat use and risk of death among motor vehicle occupants aged 4–8: a matched cohort study. Injury Prevention, 15(6), 379-383.

Rice, T.M., & Anderson, C.L. (2009). The effectiveness of child restraint systems for children aged 3 years or younger during motor vehicle collisions: 1996 to 2005. Am J Public Health 2009;99(2):252–7.

Romano, E., & Kelley-Baker, T. (2015). Child passengers injured in motor vehicle crashes. Journal of safety research, 52, 1-8.

Sartin, E. B., Lombardi, L. R., & Mirman, J. H. (2021). Systematic review of child passenger safety laws and their associations with child restraint system use, injuries and deaths. Injury prevention, 27(6), 577-581.

Sartin, E. B., Pfeiffer, M. R., Hartka, T., Zonfrillo, M. R., Vaca, F. E., Metzger, K. B., … & Myers, R. K. (2024). Congruency of crash-and hospital-reported injuries among child passengers. American journal of preventive medicine, 67(6), 841-848.

Sauber-Schatz, E. K., Thomas, A. M., & Cook, L. J. (2015). Motor vehicle crashes, medical outcomes, and hospital charges among children aged 1–12 years—Crash Outcome Data Evaluation System, 11 states, 2005–2008. Morbidity and Mortality Weekly Report: Surveillance Summaries, 64(8), 1-32.

Scherz, R. G. (1979). Epidemiology of Childhood Motor Vehicle Related Accidents. SAE Technical Paper 791013. Printed in Proceedings (291-305) of Twenty-Third Stapp Car Crash Conference, October 17-19, 1979, Warrendale, PA, Society of Automotive Engineers, San Diego, California.

Schlotthauer, A. E., Guse, C. E., Brixey, S., Corden, T. E., Hargarten, S. W., & Layde, P. M. (2011). Motor vehicle crashes associated with alcohol: child passenger injury and restraint use. American journal of preventive medicine, 40(3), 320-323.

Sivinski, R. (2010). Booster seat effectiveness estimates based on CDS and state data (No. HS-811 338).

Skjerven-Martinsen, M., Naess, P. A., Hansen, T. B., Gaarder, C., Lereim, I., & Stray-Pedersen, A. (2014). A prospective study of children aged< 16 years in motor vehicle collisions in Norway: Severe injuries are observed predominantly in older children and are associated with restraint misuse. Accident Analysis & Prevention, 73, 151-162.

Skjerven-Martinsen, M., Naess, P. A., Hansen, T. B., Rognum, T. O., Lereim, I., & Stray-Pedersen, A. (2011). In-depth evaluation of real-world car collisions: fatal and severe injuries in children are predominantly caused by restraint errors and unstrapped cargo. Traffic injury prevention, 12(5), 491-499.

Skjerven-Martinsen, M., Naess, P. A., Hansen, T. B., Staff, T., & Stray-Pedersen, A. (2013). Observational study of child restraining practice on Norwegian high-speed roads: restraint misuse poses a major threat to child passenger safety. Accident Analysis & Prevention, 59, 479-486.

Smith, K. M., & Cummings, P. (2004). Passenger seating position and the risk of passenger death or injury in traffic crashes. Accident Analysis & Prevention, 36(2), 257-260.

Takahashi, H., Fujita, T., Nakahara, S., & Sakamoto, T. (2018). Seating position and patterns of severely injured body parts among child passengers in motor vehicle crashes: Japan as a distinct case. International journal of injury control and safety promotion, 25(4), 427-432.

Tingvall, C. (1987). Children in cars. Some aspects of the safety of children as car passengers in road traffic accidents. Acta Paediatrica Scandinavica, Supplement 339. Almqvist og Wiksell, Stockholm and Göteborg.

Trygg trafikk, Politiet og Statens vegvesen (2019). Sikring av barn i bil. https://www.tryggtrafikk.no/wp-content/uploads/2019/05/Barn-i-bil_veilder_nettversjon.pdf.

Urrechaga, E. M., Cioci, A. C., Allen, M. K., Saberi, R. A., Gilna, G. P., Turpin, A. G., … & Thorson, C. M. (2022). Improper restraint use in pediatric patients involved in motor vehicle collisions. Journal of surgical research, 273, 57-63.

US Department of Transportation. (2004). Misuse of Child Restrains. DOT HS 809 671. US Department of Transportation, Washington DC.

Valent, F., McGwin Jr, G., Hardin, W., Johnston, C., & Rue III, L. W. (2002). Restraint use and injury patterns among children involved in motor vehicle collisions. Journal of Trauma and Acute Care Surgery, 52(4), 745-751.

Wagenaar, A. C. (1985). Mandatory Child Restraint Laws: Impact on Childhood Injuries Due to Traffic Crashes. Journal of Safety Research, 16, 9-21

Wheatley, J., Wilson, K., Cass, D., Manglick, P., Duflou, J., Bilston, L. E., & Brown, J. (2012). Risk factors for serious injury to child occupants 0-3 years in motor vehicle crashes. In Australasian College of Road Safety Conference 2012, Sydney, New South Wales, Australia.

Whyte, T., Kent, N., Bilston, L. E., & Brown, J. (2022). Comparative performance of rearward and forward-facing child restraint systems with common use errors: Effect on crash injury risk for a 1-year-old occupant. Traffic injury prevention, 23(2), 91-96.

Williams, A. F. & P. Zador. (1977). Injuries to children in automobiles in relation to seating location and restraint use. Accident Analysis and Prevention, 9, 69-76.

Winston, F. K., Kallan, M. J., & Elliott, M. R. (2007). Effect of booster seat laws on appropriate restraint use by children 4 to 7 years old involved in crashes. Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine, 161, 270-275.   

Zaza, S., Sleet, D. A., & Thompson, R. S. (2001). Task force on community preventive services. Reviews of evidence regarding interventions to increase use of child safety seats. American Journal of Preventive Medicine, 21, 31-47.