8.14 Tiltak mot bruk av mobiltelefon i trafikken

Bilføreres uoppmerksomhet er en viktig medvirkende faktor til trafikkulykker, uansett skadegrad.

Årsrapportene fra Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) viser at det i 2020-2024 var 17 dødsulykker hvor distraksjon på grunn av bruk av mobiltelefon kan ha vært en medvirkende faktor. Dette er 3,8 prosent av alle dødsulykkene som er undersøkt i denne perioden av UAG. Mobilbruken fordeler seg som følgende på trafikantgrupper: Personbil (7 ulykker), tungbil (4 ulykker), fotgjenger (tre ulykker), elsparkesykkel (to ulykker) og sykkel (en ulykke). Rapportene kommenterer imidlertid at distraksjon generelt er vanskelig å vurdere. Hvordan mobiltelefonen er brukt i ulykkene med mobilbruk som mulig medvirkende faktor, er ikke spesifisert. I en gjennomgang av ulykkesrapportene fra årene 2017-2018, hvor det var åtte ulykker med mobilbruk som mulig medvirkende faktor, var det i ingen av ulykkene spesifikt håndholdt mobil.

Norske studier bekrefter at bruk av mobiltelefon er utbredt under kjøring. I en spørreundersøkelse blant førerkortinnehavere oppga 12 prosent at de ofte eller svært ofte svarte på anrop under kjøring. Åtte prosent oppga et de ofte eller svært ofte ringer ut, to prosent at de ofte eller svært ofte leser tekstmeldinger og 1,1 prosent at de ofte eller svært ofte skriver eller sender tekstmeldinger (Sagberg & Sundfør, 2016).

En norsk studie fra 2022 viser at omtrent fire prosent av bilførerne som ble observert fra en kjørende bil på en strekning på E18 med fartsgrense 100 km/t, brukte håndholdt mobiltelefon (Aasvik & Sagberg, 2023). Andelen var 5,0 prosent i 2018 og 2,9 prosent i 2022. Mellom de to observasjonsperiodene (2018-2021) gjennomførte Statens vegvesen en kampanje «Takk for oppmerksomheten». Observasjonene viser en tendens til at mobiltelefonen i etterperioden ble brukt mindre til samtaler og mer til andre ting som f.eks. navigasjon og musikk. I tillegg ble det observert en økning i andre sekundæroppgaver, slik at det samlede omfanget av sekundæraktiviteter var omtrent uendret.

Lignende andeler ble observert av Utrykningspolitiet (2022, 2026). Andelen av bilførerne som enten pratet eller tekste/leste på mobiltelefonen var 3,6 prosent i 2019, 2,9 prosent i 2022 og 2,4 prosent i 2024. Også her er det funnet en endring i type aktivitet, med mindre prating og mer lesing/tekning. I 2024 hadde hver femte fører som ble observert med ulovlig mobilbruk, pratet, mens fire av fem hadde tekstet eller lest på mobiltelefonen. Observasjonene fra Utrykningspolitiet viser videre at mobilbruk var høyere blant tungbilførere og høyere på motorvei enn øvrige veityper.

I en naturalistisk føreratferdsstudie i USA (Dingus et al., 2016) ble detaljerte data om føreratferd samlet inn løpende ved hjelp av mikrokameraer som er praktisk talt usynlige for føreren og ikke antas å påvirke førerens atferd. Dataene omfatter 905 ulykker (de aller fleste med kun materiell skade) og 56 millioner kjørte kilometer. Det ble anslått at en eller annen form for distraksjon forekom umiddelbart før 68 prosent av ulykkene. En eller annen form for bruk av mobiltelefon forekom 6,4 prosent av kjøretiden.

Forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon for bilførere har til formål å redusere distraksjon ved bruk av mobiltelefon og derigjennom begrense eller eliminere økningen i ulykkesrisiko knyttet til bruk av mobiltelefon i bil.

Beskrivelse av tiltaket

Forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring ble innført i Norge i 2000. Bestemmelsen sier at fører av motorvogn ikke må bruke mobiltelefon under kjøring. Føreren kan likevel bruke mobiltelefonen til å starte opp, gjennomføre eller avslutte en samtale når mobiltelefonen under kjøring er håndfri eller er plassert i en holder. De samme reglene gjelder for bruk av mobiltelefon på elsparkesykkel.

Denne bestemmelsen er lik tilsvarende regler som er innført i mange land, det vil si at bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring er forbudt, mens bruk av håndfri telefon til samtaler er tillatt. De norske reglene innebærer at skriving og sending av tekstmeldinger under kjøring også er forbudt, siden dette krever betjening av et tastatur og dermed ikke kan regnes som «håndfritt».

Ved overtredelse av forbudet mot bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring kan det ilegges et forenklet forelegg på 10 750 kroner.

Antall reaksjoner på ulovlig mobilbruk har i perioden 2017 til 2024 gått ned fra 18 368 til 6 583, men antall anmeldelser har økt (fra 227 til 740; Utrykningspolitiet, 2026).

Virkning på ulykkene

Mobilbruk og ulykkesrisiko i bil

Hvordan bruk av mobiltelefon påvirker ulykkesrisikoen under bilkjøring, er undersøkt i flere studier som bygger på ulike typer informasjon om mobilbruken umiddelbart før en ulykke: (1) Bruksopplysninger fra mobilselskaper som kan tidfestes og sammenholdes med tidspunkt for ulykker, (2) bruk registrert gjennom naturalistiske føreratferdsstudier eller (3) selvrapportert bruk av mobiltelefon i forbindelse med ulykker. De følgende studiene er funnet:

Redelmeier & Tibshirani, 1997 (Canada)
Sagberg, 1998 (Norge)
Violanti, 1998 (USA)
McEvoy et al., 2005 (Australia)
Klauer et al., 2006 (USA)
Backer-Grøndahl & Sagberg, 2011 (Norge)
Dingus et al., 2016 (USA)
Sagberg, 2016 (Norge)

På grunnlag av disse studiene er relativ ulykkesrisiko under bruk av mobiltelefon beregnet til 2,92 (1,99; 4,28), det vil si at risikoen nesten tredobles i forhold til kjøring uten bruk av mobiltelefon.

Risikoen varierer etter ulykkenes alvorlighetsgrad. Relativ risiko er:

• Dødsulykker: 9,29 (3,71; 23,23)
• Personskadeulykker: 4,10 (2,19; 7,67)
• Materiellskadeulykker: 2,47 (1,61; 3,79).

Type mobilbruk og ulykkesrisiko i bil

Risikoen ved bruk av mobiltelefon i bil varierer etter type mobilbruk (Dingus et al., 2016). Den er estimert til:

• Samtaler i håndholdt telefon: 2,2 (1,6; 3,1)
• Leting etter telefonen 4,8 (2,7; 8,4)
• Teksting: 6,1 (4,5; 8,2)
• Tasting av nummer: 12,2 (5,6; 26,4).

Studier som har sammenlignet virkninger av bruk av håndholdt og håndsfri mobiltelefon på ulykkesrisikoen, har funnet små eller ingen forskjeller (Backer-Grøndahl & Sagberg, 2011; McEvoy et al., 2005). Studier som har undersøkt virkninger på oppmerksomhet og reaksjonstider, fant heller ikke vesentlige forskjeller mellom håndholdt og håndsfri mobiltelefon (Caird et al., 2008, 2018; Horrey & Wickens).

Mobilbruk og ulykkesrisiko på elsparkesykkel

En svensk studie har estimert av ulykkesrisikoen øker med en faktor på 2,67 eller 3,35, (avhengig av valgt kontrollgruppe) på elsparkesykkel (Pai & Dozza, 2025A,B).

Kjøring med én hånd øker risikoen med en faktor på 6,51. Mobilbruk og enhåndskjøring forekommer ofte sammen, men ikke alle som bruker mobiltelefon mens de kjører, har bare én hånd på styret. Det betyr at risikoen ved bruk av mobiltelefon på elsparkesykkel kan tenkes å øke til mer enn det tredobbelte når førere tar én hånd fra styret.

Forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring og mot å skrive tekstmeldinger

Det er gjort en rekke studier av virkninger av forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring og av forbud mot å skrive tekstmeldinger. Alle undersøkelser er gjort i USA og alle undersøkelser er multivariate statistiske analyser, der det er beregnet koeffisienter som viser virkningen av forbud, kontrollert for andre variabler som inngår i analysene. Følgende studier har undersøkt virkninger på ulykkene av forbud mot håndholdt mobiltelefon og forbud mot teksting:

Highway Loss Data Institute, 2009 (håndholdt)
Kolko, 2009 (håndholdt)
Highway Loss Data Institute, 2010 (teksting)
Sampiao, 2010 (håndholdt)
Jacobson et al., 2012 (håndholdt)
Abouk og Adams, 2013 (teksting)
Burger et al., 2014 (håndholdt)
Cheng, 2015 (håndholdt og teksting)
Ferdinand et al., 2015 (teksting)

Disse undersøkelsene inneholder 12 anslag på virkningen av forbud mot bruk av håndholdt telefon og 8 anslag på virkningen av forbud mot teksting. Det er i gjennomsnitt funnet en ulykkesnedgang på 2% (alle ulykker og alle skadegrader) ved forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon i bil (95 % konfidensintervall [-4; 0]). Ved forbud mot tekstmeldinger er det i gjennomsnitt funnet en økning i ulykkestall (alle ulykker og skadegrader) på 5% (+2; +8). Ser man resultater for forbud mot håndholdt telefon og forbud mot tekstmeldinger under ett, er endringene i ulykkestall små, med en nedgang på knapt 1 (–2, +1).

Resultatene av ulike undersøkelser om forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon er svært sammenfallende og viser ingen systematisk variasjon.

Resultatene for forbud mot teksting viser mer variasjon, men tyder i gjennomsnitt på en svak økning av ulykkestall. Dette er et uventet funn, gitt at skriving og sending av tekstmeldinger øker ulykkesrisikoen betydelig. Forklaringen på dette funnet er ukjent. De fleste studier har ingen opplysninger om hvor godt forbudet etterleves; hvis det ikke etterleves, er det ikke rart at ulykkestallet ikke går ned. En studie (Cheng, 2015) fant at teksting ble redusert med 50-60 prosent rett etter at forbud ble innført, men viste en økende tendens senere, men ikke så mye at hele nedgangen forsvant.

Kontroll av forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring

Virkningene av politikontroll av forbudet mot bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring er undersøkt av Olsson et al. (2020), som oppsummerte resultater fra 32 studier. Resultatene tyder på at kontroll kan redusere både mobiltelefonbruk og antallet dødsulykker. Resultatene varierer imidlertid mellom studiene og er usikre.

Det er ikke beregnet noen sammenlagt prosentvis endring i antall ulykker. Studiene rapporterer endringer i det totale antallet dødsulykker uten at det er kontrollert for andre faktorer som kan ha påvirket ulykkesutviklingen. Endringene kan derfor ikke uten videre tilskrives politikontroll.

Virkning på framkommelighet

Mobilbruk under kjøring kan redusere framkommeligheten. Flere studier har funnet en sammenheng mellom mobilbruk og fart, og resultatene viser at farten gjennomsnitt er lavere når førere bruker mobiltelefonen enn når de ikke bruker mobiltelefonen (Iio et al., 2021; Tivesten & Dozza, 2015; Yannis et al., 2010). Det er imidlertid uklart om det er mobilbruken som påvirker farten (førere kjører saktere når de bruker mobilen) eller om det er farten som påvirker mobilbruken (førere bruker ikke mobiltelefon når de kjører fort).

I signalregulerte kryss viser en større feltstudie at mobilbruk øker tidslukene mellom kjøretøyene, reduserer kapasiteten i kryssene og øker forsinkelsene (ElDessouki & AlManeea, 2023). En mulig forklaring er at førere bruker som bruker mobiltelefon, bruker lengre tid på å begynne å kjøre når lyset skifter til grønt.

Virkning på miljøforhold

Mobilbruk under kjøring har ingen dokumentert effekt på miljøforhold.

Kostnader

Priser på håndfri sett til montering i bil varierer betydelig, fra rundt 200 til over 2000 kroner.

Kostnadene ved forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon i bil er ellers knyttet til kontroll av forbudet.

Nyttekostnadsvurderinger

Det foreligger ingen aktuelle nytte-kostnadsanalyser av forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon i bil.

Formelt ansvar og saksgang

Initiativ til tiltaket

Vegtrafikkloven § 23 b gir hjemmel til å fastsette forskrift om bruk av elektronisk utstyr i motorvogn. Det konkrete forbudet mot førerens bruk av mobiltelefon under kjøring og unntakene fra forbudet er fastsatt i forskrift om bruk av mobiltelefon under kjøring med motorvogn. Forskriften ble fastsatt av Samferdselsdepartementet og trådte i kraft i 2000. Initiativ til endringer i regelverket kan blant annet bygge på ny kunnskap om mobiltelefonbruk, distraksjon og ulykkesrisiko eller på erfaringer med håndheving og teknologisk utvikling.

Formelle krav og saksgang

Samferdselsdepartementet kan endre mobiltelefonforskriften innenfor hjemmelen i vegtrafikkloven § 23 b. Forslag til vesentlige forskriftsendringer skal normalt utredes og sendes på høring etter reglene i forvaltningsloven og utredningsinstruksen. Dersom det er ønskelig å innføre regler som går ut over forskriftshjemmelen, må vegtrafikkloven endres. Lovendringer vedtas av Stortinget og sanksjoneres av Kongen i statsråd.

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Den enkelte fører har ansvar for å følge forbudet mot bruk av mobiltelefon under kjøring. Politiet har ansvar for kontroll og håndheving av regelverket. Førere som ønsker å bruke mobiltelefon til de funksjonene forskriften tillater under kjøring, kan ha kostnader til fastmontert holder eller håndfritt utstyr.

Referanser

Abouk, R., Adams, S. 2013. Texting bans and fatal accidents on roadways: Do they work? Or do drivers just react to announcements of bans? American Economic Journal: Applied Economics, 5, 179-199.

Backer-Grøndahl, A., Sagberg, F. 2011. Driving and telephoning: Relative risk when using hand-held and hands-free mobile phones. Safety Science, 49, 324-330.

Burger, N. E., Kaffine, D. T., Yu, B. 2014. Did California’s hand-held cell phone ban reduce accidents? Transportation Research Part A, 66, 162-172.

Caird, J. K., Simmons, S. M., Wiley, K., Johnston, K. A., & Horrey, W. J. (2018). Does talking on a cell phone, with a passenger, or dialing affect driving performance? An updated systematic review and meta-analysis of experimental studies. Human factors, 60(1), 101-133.

Caird, J. K., Willness, C. R., Steel, P., & Scialfa, C. (2008). A meta-analysis of the effects of cell phones on driver performance. Accident Analysis & Prevention, 40(4), 1282-1293.

Caird, J. K., Willness, C. R., Steel, P., Scialfa, C. 2008. A meta-analysis of the effects of cell phones on driver performance. Accident Analysis and Prevention, 40, 1282-1293.

Carson, J., Jost, G. & Meinero, M. (2022). How traffic law enforcement can contribute to safer roads? PIN Flash report 42. Brussels, European Transport safety Council.

Cheng, C. 2015. Do cell phone bans change driver behavior? Economic Inquiry, 53, 1420-1436.

Cohen, J. T., Graham, J. D. 2003. A revised economic analysis of restrictions on the use of cell phones while driving. Risk Analysis, 23, 5-17.

Dingus, T. A., Guo, F., Lee, S., Antin, J. F., Perez, M., Buchanan-King, M., Hankey, J. 2016. Driver crash risk factors and prevalence evaluation using naturalistic driving data. Proceedings of the National Academy of Sciences (doi/10.1073/pnas.1513271113).

ElDessouki, W., & AlManeea, A. (2023). Smartphones and traffic signals: A quantitative assessment for phone usage behavior on performance of signalized intersections. Journal of Traffic and Transportation Engineering (English Edition), 10(4), 611–632.

Elvik, R. (2010). Utviklingen i oppdagelsesrisiko for trafikkforseelser. Rapport 1059. Oslo, Transportøkonomisk institutt, 2010.

Ferdinand, A. O., Menachemi, N., Blackburn, J. L., Sen, B., Nelson, L., Morrisey, M. 2015. The impact of texting bans on motor vehicle crash-related hospitalizations. American Journal of Public Health, 105, 859-865.

Goldenbeld, C. & van Schagen, I. (2024). Road safety thematic report – Traffic law enforcement. European Road Safety Observatory. Brussels, European Commission, Directorate General for Transport.

Hahn, R. W., Tetlock, P. C. 1999. The economics of regulating cellular phones in vehicles. Working Paper 99-9. AEI-Brookings Joint Center for Regulatory Studies. Washington DC, American Enterprise Institute and Brookings Institution.

Hesjevoll, I.S., Sagberg, F., Høye, A.K., & Elvik, R. (2022). Dødsulykker innenfor og utenfor Nullvisjonens systemgrenser – Egenskaper ved dødsulykker i vegtrafikken og potensial for reduksjon basert på Statens vegvesens ulykkesanalyser (UAG) i perioden 2017-2020. TØI-rapport 1887/2022.

Highway Data Loss Institute. 2009. Hand-held cellphone laws and collision claim frequencies. Arlington, Highway Loss Data Institute.

Highway Loss Data Institute. 2010. Texting laws and collision claim frequency. Arlington, Highway Loss Data Institute.

Horrey, W. J., & Wickens, C. D. (2004). Cell phones and driving performance: A meta-analysis. In Proceedings of the Human Factors and Ergonomics Society Annual Meeting (Vol. 48, No. 19, pp. 2304-2308). Sage CA: Los Angeles, CA: SAGE Publications.

Iio, K., Guo, X., & Lord, D. (2021). Examining driver distraction in the context of driving speed: An observational study using disruptive technology and naturalistic data. Accident Analysis & Prevention, 153, 105983.

Jacobson, S. H., King, D. M., Ryan, K. C., Robbins, M. J. 2012. Assessing the long term benefit of banning the use of hand-held wireless devices while driving. Transportation Research Part A, 46, 1586-1593.

Jørgensen, F., Sandberg Hansen, T-E. 2019. Implications for traffic safety from car drivers’ secondary task engagement – an economist’s view. Economics of Transportation, 20, 100136.

Klauer, S. G., Dingus, T. A., Neale, V. L., Sudweeks, J. D., Ramsey, D. J. 2006. The impact of driver inattention on near-crash/crash risk: An analysis using the 100-car naturalistic driving study data. Report DOT HS 810 594. Washington D. C., U. S. Department of Transportation, National Highway Traffic Safety Administration.

Kolko, J. D. 2009. The effects of mobile phones and hands-free laws on traffic fatalities. The B.E. Journal of Economic Analysis and Policy, 9, Article 10.

McEvoy, S., Stevenson, M. R., McCartt, A. T., Woodward, M., Haworth, C., Palamara, P., Cercarelli, R. 2005. Role of mobile phones in motor vehicle crashes resulting in hospital attendance: a case-crossover study. British Medical Journal, 331 (doi:10.1136/bmj.38537.397512.55).

Olsson, B., Pütz, H., Reitzug, F., et al (2020). Evaluating the impact of penalising the use of mobile phones while driving on road traffic fatalities, serious injuries and mobile phone use: a systematic review. Injury Prevention, 26, 378-385.

Olsson, B., Pütz, H., Reitzug, F., et al (2020). Evaluating the impact of penalising the use of mobile phones while driving on road traffic fatalities, serious injuries and mobile phone use: a systematic review. Injury Prevention, 26, 378-385. http://dx.doi.org/10.1136/injuryprev-2019-043619

Pai, R. R., & Dozza, M. (2025A). Understanding factors influencing e-scooterist crash risk: A naturalistic study of rental e-scooters in an urban area. Accident Analysis & Prevention, 209, 107839.

Pai, R. R., & Dozza, M. (2025B). What influences crash risk and crash prevalence for e-scootering? Insights from a naturalistic riding study. Transportation Research Part F: Traffic Psychology and Behaviour, 114, 160-170.

Redelmeier, D. A., Tibshirani, R. J. 1997A. Association between cellular-telephone calls and motor vehicle collisions. New England Journal of Medicine, 336, 453-458.

Redelmeier, D. A., Tibshirani, R. J. 1997B. Interpretation and bias in case-crossover studies. Journal of Clinical Epidemiology, 50, 1281-1287.

Redelmeier, D. A., Weinstein, M. C. 1999. Cost-effectiveness of regulations against using cellular telephone while driving. Medical Decision Making, 19, 1-8.

Ringen, S. 2019. Dybdeanalyser av dødsulykker I vegtrafikken 2018. Rapport 256. Oslo, Statens vegvesen, Vegdirektoratet.

Sagberg, F. 1998. Betydningen av mobiltelefonbruk for ulykkesrisiko i trafikken. Rapport 387. Oslo, Transportøkonomisk institutt.

Sagberg, F. 2016. Betydningen av distraksjon og uoppmerksomhet for innblanding i trafikkulykker. Rapport 1464. Oslo, Transportøkonomisk institutt.

Sagberg, F., Sundfør, H. B. 2016. Uoppmerksomhet bak rattet: Omfang, konsekvenser og tiltak. Rapport 1481. Oslo, Transportøkonomisk institutt.

Sampaio, B. 2010. On the identification of the effect of prohibiting hand-held cell phone use while driving: comment. Transportation Research Part A, 44, 766-770.

Sperber, D., Shiell, A., Fyie, K. 2009. The cost-effectiveness of a law banning the use of cellular phones by drivers. Health Economics (doi: 10.1002/hec).

Stelling-Kończak, A., Goldenbeld, Ch., Van Schagen, I.N.L.G. (2020). Handhaving van het verbod op handheld telefoongebruik. Een kijkje in de keuken van Nederland en andere landen (Enforcement of the ban on handheld phone use; a look behind the scenes in the Netherlands and abroad.”). R-2020-23. The Hague, Institute for Road Safey Research SWOV. https://swov.nl/en/publicatie/handhaving-van-het-verbod-op-handheld-telefoongebruik

Tivesten, E., & Dozza, M. (2015). Driving context influences drivers’ decision to engage in visual-manual phone tasks: Evidence from a naturalistic driving study. Journal of Safety Research, 53, 87–96.

Truelove, V., Nicolls, M., Stefanidis, K.B., & Oviedo-Trespalacios, O. (2023). Road rule enforcement and where to find it: An investigation of applications used to avoid detection when violating traffic rules, Journal of Safety Research, https://doi.org/10.1016/j.jsr.2023.08.015

Utrykningspolitiet (2026). Politiets tilstandsanalyse for 2026 Trafikksikkerhetsarbeid. https://www.politiet.no/globalassets/dokumenter-strategier-og-horinger/up/tilstandsanalyse-2026-261125.pdf

Utrykningspolitiet. (2022). Veikantundersøkelse Mobiltelefon—En studie av ulovlig bruk av mobiltelefon i trafikken 2022 (Utrykningspolitiets temahefte 2022/1).

Violanti, J. M. Cellular phones and fatal traffic collisions. Accident Analysis and Prevention, 30, 519-524, 1998.

Yannis, G., Papadimitriou, E., Karekla, X., & Kontodima, E. (2010). Mobile phone use by young drivers: Effects on traffic speed and headways. Transportation Planning and Technology, 33(4), 385–394.

Aasvik, O., / Sagberg, F. (2023). Evaluering av den nasjonale oppmerksomhetskampanjen «Takk for oppmerksomheten». TØI-rapport 1949/2023.