Ulykkesrisikoen i mørke er som regel høyere enn i dagslys. Dette er godt dokumentert i mange empiriske studier for ulike ulykkestyper og trafikantgrupper.

• Personskadeulykker i mørke: Risikoen for personskadeulykker er i gjennomsnitt mellom 25 og 60 prosent høyere i mørke enn i dagslys (Eboli & Forciniti, 2020; Johansson, Wanvik & Elvik, 2009; Li et al., 2018; Mäkelä & Kärki, 2004; Robins & Fotios, 2020). Om natten i helgene er ulykkesrisikoen for personbilførere enda høyere (Bjørnskau, 2011).
• Fotgjengere i mørke: Risikoen for fotgjengerulykker er i gjennomsnitt 4,8 ganger så høy som i dagslys (Batouli et al., 2020), og fotgjengerulykker er i gjennomsnitt mer alvorlige i mørke enn i dagslys (Ferenchak et al., 2022; Uttley & Fotios, 2017). Når man kontrollerer for en rekke fører- og ulykkesrelaterte faktorer (f.eks. ulykkestyper og promillekjøring), er risikoen fortsatt 2,5 ganger så høy i mørke som i dagslys. Blant fotgjengere er det især de eldre som har høy risiko i mørke (Das et al., 2019).
• Sykkelulykker i mørke: Syklister har høyere risiko for ulykker med motorkjøretøy i mørke enn i dagslys (Kim et al., 2007; Robartes & Chen, 2017) og i gjennomsnitt også mer alvorlige ulykker (Samerei et al., 2021). Hvor mye høyere risikoen er, spriker imidlertid mellom studiene og ingen av studiene har kontrollert for andre faktorer (slik som syklistegenskaper eller rus).
• Motorsykkelulykker i mørke: Også motorsyklister har høyere risiko i mørke enn i dagslys. I studien til Robins og Fotios (2020) har motorsyklister 66% høyere risiko i mørke enn i dagslys (mot 40% høyere risiko for andre kjøretøy). Dette gjelder kun kollisjoner, ikke eneulykker. Risikoøkningen er større for mer alvorlige ulykker enn for mindre alvorlige ulykker for motorsyklister, men ikke for andre kjøretøy. I studien til Lin et al. (2003) har motorsyklister 11% høyere risiko når man ser på alle ulykkene under ett og 56% høyere risiko for ulykker med alvorlig personskade.

Risikofaktorer i mørke: Den høye risikoen i mørke kan ha sammenheng med lysforholdene, da det i mørke er vanskeligere å oppfatte kontraster, farger, detaljer og bevegelser enn i dagslys. Det finnes imidlertid flere andre faktorer som også kan bidra. For eksempel promillekjøring, trøtthet, høy fart og manglende beltebruk forekommer oftere i mørke enn i dagslys (Sanders et al., 2022).

Av alle politirapporterte person­skade­ulykker som skjedde i Norge i 2015-2024, skjedde 25 prosent i mørke. Blant drepte og hardt skadde er andelen i mørke like høy. Ser man kun på personbilførere og -passasjerer, var det 27 prosent som ble skadd i mørke og 31 prosent som ble drept eller hardt skadd i mørke. Blant fotgjengerne er andelene i mørke henholdsvis 31 prosent (alle personskader) og 36 prosent (drept/hardt skadd).

Vegbelysning skal redusere ulykkesrisikoen i mørke ved å gjøre det lettere å oppfatte vegen, andre trafikanter og hindringer i og ved siden av vegbanen. Formålet vil variere på ulike typer veg; f.eks. kan vegbelysning på landeveger bidra til at man kan se vegens forløp, mens hovedformålet i tettsteder ofte er at man skal kunne se andre trafikanter. Andre formål med vegbelysning kan være å gjøre det behageligere og tryggere å ferdes i mørke, både på landeveger og i tettsteder (Fjeldaas, 2025B), og å fore­bygge kriminalitet.

Beskrivelse av tiltaket

Vegbelysning omfatter i dette kapitler all kunstig belysning av veger, gater, vegkryss og gangfelt. Belysning av tunneler er behandlet i kapittel 1.19.

Krav til vegbelysning i Norge er beskrevet i vegnormalen (Statens vegvesen, håndbok N100, 2023). Gater skal ifølge vegnormalen generelt ha vegbelysning, ikke bare av hensyn til sikkerheten, men også av hensyn til bl.a. trivsel, tilgjengelighet og allmenn sikkerhet. Også hovedveger med trafikkmengde (ÅDT) på 6000 eller høyere og fartsgrenser på 90 km/t eller høyere skal ha belysning (vegklasser H2 og H3 i hht. N100). Øvrige hovedveger med fartsgrense 60 km/t (Hø2 i hht. N100) skal ha belysning dersom trafikkmengden er på 1500 eller mer. Spesielle krav til belysning som et sikkerhetstiltak er også gitt for bl.a. kryssområder, rundkjøringer og kryssingssteder for fotgjengere og syklister.

Virkning på ulykkene

Ny vegbelysning

Dette avsnittet beskriver virkninger av vegbelysning på antall ulykker i mørke. Det er funnet 84 studier (se liste i vedlegg). Halvparten av studiene er fra USA/Canada, 11 studier fra nordiske land, 13 studier fra andre europeiske land og de resterende 10 studiene er fra andre land.

Det er vanskelig å oppgi sammenlagte virkninger av vegbelysning da det er store forskjeller mellom de enkelte studiene mht. både resultater, metode, vegene og vegbelysningen.

Ulike faktorer som kan tenkes å påvirke resultatene fra de empiriske studiene, er undersøkt med hjelp av meta-regresjon.

Resultatene viser at før-etter studier i gjennomsnitt har funnet større effekter enn med-uten studier. Virkninger av vegbelysning som er funnet i før-etter studier, kan være overvurdert som følge av regresjonseffekter (for forklaringer, se bakgrunnskapitlet). Virkninger som er funnet i med-uten studier, kan være undervurdert som følge av endogenitet, men en slik effekt er trolig mindre enn regresjonseffekter i før-etter studiene.

Over tid har virkningen av vegbelysning ikke endret seg vesentlig. I gjennomsnitt har studier fra senere år (2000 eller senere) funnet noe mindre effekter enn studier fra før 2000, men forskjellene er forholdsvis små. Resultater fra tidligere år ser imidlertid ut til å være påvirket av publikasjonskjevhet, slik at ulykkesreduksjonene kan være overvurdert.

Mellom ulike land er det ingen vesentlige forskjeller i virkningen av vegbelysning.

Resultatene fra meta-regresjon viser at vegbelysning har større effekt på mer alvorlige ulykker.

Tabell 1.18.1 viser sammenlagte effekter fra alle studiene (øverste rad) og effekter som er basert på ulike typer studier. Alle effektene gjelder uavhengig av veg- og områdetype.

Tabell 1.18.1: Virkninger av vegbelysning på antall ulykker, sammenlagte effekter (gjelder alle typer veg). Prosent endring av antall ulykker.

		Virkning på personskader			Virkning på drepte/hardt skadde
Ulykker	Studier	Beste anslag	Usikkerhet i virkning		Beste anslag	Usikkerhet i virkning
Alle	Alle	-26	(-31; -20)		-43	(-55; -29)
	Før-etter	-31	(-35; -26)		-57	(-68; -42)
	Med-uten	-17	(-28; -5)		-33	(-49; -11)
Eneulykker	Med-uten	-23	(-61; 50)
Flerpartsulykker	Med-uten	-30	(-43; -14)
Motorsykkelulykker	Med-uten	-26	(-40; -9)
Sykkelulykker	Med-uten				-44	(-57; -26)
Fotgjengerulykker	Med-uten	-52	(-61; -40)

Resultatene tyder på at virkningen av vegbelysning i gjennomsnitt er:

• Større i før-etter studier enn i med-uten studier; de mest pålitelige resultatene er fra med-uten
• Større for flerpartsulykker enn for eneulykker
• Større for fotgjenger enn for andre ulykker
• Omtrent like stor for sykkelulykker som for andre ulykker.

Motorsykkelulykker: Virkningen for motorsykkelulykker er noe større enn for alle ulykker, når man kun ser på resultater fra med-uten studier. Resultater fra asiatiske land (Taiwan og Thailand) er ikke tatt med i tabell 1.18.1 da slike land har helt andre forutsetninger mht. veger, motorsyklene og trafikken.

Sykkelulykker: Resultatene i tabell 1.18.1 for sykkelulykker (-44 prosent) er i hovedsak basert på studier som har undersøkt virkningen på skadegraden, ikke på antall ulykker. Resultatet er statistisk signifikant, men likevel usikker da det kan være påvirket av både metodologiske svakheter og sammenhengen mellom belysning og antall syklister i mørke. På belyste veger er det ofte flere som sykler enn på ubelyste veger, og veger hvor man installerer belysning, har ofte flere syklister og/eller flere ulykker enn andre veger (Niak et al., 2016; Uttley et al., 2020). Antall sykkelulykker kan derfor være høyere på veger med belysning enn på ubelyste veger, selv om belysningen reduserer ulykkesrisikoen.

Resultatet i tabell 1.18.3 gjelder i hovedsak kollisjoner med motorkjøretøy; eneulykker med sykkel blir ofte ikke registrert i offisiell ulykkesstatistikk. Teoretisk kan vegbelysning også redusere antall eneulykker med sykkel da det med belysning er lettere å oppdage hindre, hull og glatte steder på vegen (Fotios et al., 2016, 2020). Det samme gjelder eneulykker (fallulykker) med fotgjengere.

Resultatene for sykkelulykker gjelder ulykker på veger og gater. Det foreligger ingen resultater som gjelder spesifikt for sykkelveger eller for gang- og sykkelveger.

Fotgjengerulykker: Tabell 1.81.1 viser en stor og signifikant reduksjon av antall fotgjengerulykker. Resultatene spriker imidlertid mellom studiene, og det er ingen systematiske forskjeller mellom verken skadegrader eller type veg.

Belysning av fotgjengeroverganger inngår ikke i disse resultatene, men er beskrevet i et eget avsnitt nedenfor.

Type veg og kryss: Resultatene fra meta-regresjon tyder på at virkningen av vegbelysning i gjennomsnitt er:

• Større i tettsteder enn på landeveger
• Større i kryss enn på strekninger.

Det ikke beregnet sammenlagte effekter for ulike vegtyper eller for strekninger vs. kryss. Slike effekter ville vært misvisende på grunn av den store heterogeniteten i resultatene og de metodologiske effektene, samt at det for en del spesifikke kombinasjoner av faktorer foreligger svær få enkeltresultater.

Viltulykker: Virkninger av vegbelysning på viltulykker er beskrevet i kapittel 1.16.

Redusert vegbelysning

Det er funnet to nyere studier som har undersøkt hvordan redusert vegbelysning påvirker ulykker i mørke (Monsere & Fischer, 2008; Perkins et al., 2015). Det er benyttet ulike metoder for å redusere belysningen, et generelt redusert belysningsnivå og perioder uten belysning eller delstrekninger uten belysning. Resultatene viser praktisk talt ingen effekt på antall ulykker.

En tredje studie har sammenlignet ulykker på motorveg med full vs. redusert belysning (Yin, 2005). Resultatene viser at antall ulykker har økt med 14 prosent (+1; +28) når belysningen ble redusert.

Basert på åtte eldre studier fra 1968-1987 fant Elvik et al. (1997) en statistisk signifikant økning av antall personskadeulykker på 17 prosent (+9; +25) som følge av redusert belysning. Den vanligste formen for reduksjon av belysningen i disse studiene var å slukke annenhver pære. Virkningen er trolig en kombinert effekt av å halvere belysningsnivået og av at belysningen blir mer ujevn.

Forbedring av eksisterende belysning

Elvik et al. (2009) har oppsummert resultater fra 25 eldre studier (1948-1993). Tabell 1.18.5 viser de sammenlagte virkninger av ulike endringer av belysningsnivået. Både studier hvor belysningsnivået er økt og hvor belysningsnivået er redusert, er tatt med (for studier med redusert belysningsnivå er før- og etterperiodene byttet om). Metoden for å øke eller redusere belysningsnivået varierer mellom studiene.

Tabell 1.18.2: Virkninger av bedre vegbelysning på antall ulykker. Prosent endring av antall ulykker (Elvik et al., 2009).

	Virkning på dødsulykker			Virkning på personskadeulykker			Virkning på materiellskadeulykker
Økning av belysningsnivå	Beste anslag	Usikkerhet i virkning		Beste anslag	Usikkerhet i virkning		Beste anslag	Usikkerhet i virkning
Inntil det dobbelte				-8	(-20; +6)		-1	(-4; +3)
To til fem ganger				-13	(-17; -9)		-9	(-14; -4)
Fem ganger eller mer	-50	(-79; +15)		-32	(-39; -25)		-47	(-62; -25)

Resultatene i tabell 1.18.2 tyder på at høyere belysningsnivå medfører færre ulykker. Resultatene kan ikke uten videre benyttes for å forutsi hvordan forbedring av belysning vil påvirke antall ulykker, bl.a. fordi virkningen trolig vil avhenge av det tidligere belysningsnivået. I tillegg kan det være forskjeller mellom å endre antall lyskilder (som i de fleste studiene som ligger til grunn for resultatene) og å øke det generelle belysningsnivået (f.eks. ved å øke belysningsnivået på alle lyktestolpene).

Også nyere studier viser at økt belysningsnivå henger sammen med færre ulykker (Edwards, 2015; Jackett & Frith, 2013; Yang et al., 2019).

Ujevn belysning kan øke ulykkesrisikoen, både i forhold til jevnere belysning (Yang et al., 2019; Zhao et al., 2015) og i forhold til ingen belysning (Amador-Jimenez & Aldulaimi, 2016). Dette tyder på at det trolig er bedre fra et trafikksikkerhetsperspektiv ha ingen eller svak men jevn vegbelysning enn å ha (sterk) ujevn belysning.

Belysning ved fotgjengeroverganger

Det er funnet seks studier som har undersøkt hvordan vegbelysning påvirker fotgjengerulykker i gangfelt (se liste i vedlegg). Sammenlagt viser resultatene at antall fotgjengerulykker er omtrent halvert (-52 prosent [-58; -47]). Det er praktisk talt ingen forskjeller mellom ulike skadegrader (personskade vs. drept). Selv om resultatet er statistisk signifikant, er det usikkert da det kan være påvirket av metodologiske svakheter som bl.a. manglende kontroll for antall fotgjengere.

Dette gjelder når man utelater én av studiene (Uttley & Fotios, 2017). I denne studien er det funnet langt flere ulykker i belyste enn i ubelyste gangfelt (+355 prosent), men dette forklares med at gangfelt med belysning som regel er på steder med langt flere kryssende fotgjengere enn ubelyste gangfelt.

Virkning på framkommelighet

Resultater fra studier som har undersøkt sammenhengen mellom vegbelysning og fart, spriker. Eldre utenlandske undersøkelser (Cornwell, 1972; Huber & Tracy, 1968; Mäkelä & Kärki, 2004) har ikke kunnet påvise entydige endringer. En svensk studie (Jägerbrand & Sjöbergh, 2016) fant ikke noen sammenheng mellom lysforhold og gjennomsnittsfart (med kontroll for en rekke andre variabler).

Andre studier derimot viser at vegbelysning kan medføre en økning av gjennomsnittsfarten (Bassani & Mutani, 2012). I to norske studier økte farten på veger med vegbelysning. I studien til Bjørnskau og Fosser (1996) øker farten med 3,3 prosent i gjennomsnitt, både på rette strekninger og i kurver. Assum et al. (1999) fant en økning av gjennomsnittsfarten på 5 prosent på rette strekninger og omtrent ingen effekt i kurver (+0,7 prosent). Begge studiene har sammenlignet farten før og etter installeringen av vegbelysning og det er kontrollert for fartsutviklingen på kontrollstrekninger og i dagslys.

Virkning på miljø- og andre forhold

Energiforbruk: Vegbelysning bruker energi. Hvilken miljøeffekt energiforbruket har, avhenger av hvordan strømmen produseres og hvor energikrevende lyskilder som brukes.

Lysforurensing: En negativ miljøeffekt av vegbelysning kan være lysforurensning som blending, opplysning av himmelen og områder som ikke ønskes belyst (Rea et al., 2009; Christensen et l., 2025).

Opplevelse: Vegbelysning kan være et forstyrrende element i landskapet, både på grunn av stolpene (i dagslys) og på grunn av lyset (i mørke), og det kan være forstyrrende både for naboer til vegen og for utendørs-opplevelser i mørke (Fjeldaas, 2025B).

Trygghetsfølelse: En positiv effekt av vegbelysning, især i tettbygde strøk, er at det kan bli triveligere å oppholde seg ute om natten, at de fleste føler seg tryggere (Meyer et al., 2019A) og at det blir flere som går (Meyer et al., 2019A, B).

Biodiversitet: Vegbelysning kan ha ulike effekter på dyrelivet. Det kan bl.a. tiltrekke noen arter, mens andre arter unngår lyset, og det kan føre til at dyr mister orienteringen. Dette kan forstyrre naturlig atferd som bl.a. jakt, hekking og trekkbevegelser. I tillegg kan dyr bli stresset og få generelt dårligere helse. Slike effekter er funnet for mange ulike dyrearter som bl.a. insekter, fugler, frosker, flaggermus og skilpadder (Frith, 2021; Karan et al., 2023). Som følge av slike effekter kan vegbelysningen også ha negative effekter på biodiversitet. Bl.a. betrakter man vegbelysning som en vesentlig årsak til reduksjonen av nattaktive insekter, med etterfølgende negative effekter på bl.a. pollinering, jordsmonn og landbruk (Bayr & Johansen, 2022; Dietenberger et al., 2024; Schroer et al., 2021).

Insekter blir mest påvirket av lyskilder med høye andeler UV- og blått lys som f.eks. hvit LED-lys, og vegbelysning med varmere farger kan derfor redusere noen av de uheldige effektene (Karan et al., 2023). Det varierer imidlertid mellom insektartene hvordan ulike farger påvirker atferden (Owens et al., 2022).

Generelt finnes følgende muligheter for å redusere uheldige effekter på dyrelivet, og spesielt for insekter (Bayr & Johansen, 2022; Dietenberger et al., 2024, Evans, 2023; Fjeldaas, 2025A, B):

• Unngå bruk av vegbelysning
• Redusere belysningsnivå ved å dimme lyset eller ved å slå av lyset helt eller delvis i perioder med lite trafikk
• Bruk av vegbelysning med farger som er minst mulig forstyrrende
• Skjerming av lyskildene slik at lyset ikke sprer seg utover de belyste områdene, kan redusere negative effekter på insekter.

Kriminalitet: Flere typer kriminalitet i byer øker i mørke, bl.a. tyveri og ran, men ikke mer alvorlig kriminalitet som overfallsvoldtekt eller drap (Erturk et al., 2024; Fotios et al., 2021; Doleac & Sanders, 2015). Likevel spriker resultater av empiriske studier som har undersøkt hvordan vegbelysning påvirker kriminalitet. Bl.a. i studiene til Perkins et al., (2015) og Marchant & Norman (2025) er det ikke funnet noen effekt av gatebelysning på kriminalitet. I en litteraturstudie konkluderer Struyf et al. (2019) at vegbelysning kan føre til at flere føler seg trygge om natten, men at en slik effekt er usikker og uten at man kan forvente at kriminalitet faktisk er redusert.

En litteraturstudie (Welsh et al., 2022) viser at vegbelysning kan redusere kriminalitet, men dette gjelder kun eiendomsdelikter, ikke voldsforbrytelser.

Miljøeffekter av vegbelysning er også beskrevet i tiltak.no og på regjeringen.no.

Kostnader

Anleggskostnaden for vegbelysning er i 2025 estimert til ca. 2 mill. kr. per kilometer veg. Man forutsetter da at det er 20 lyspunkter per kilometer. Årlig drifts- og vedlikeholdskostnad til vegbelysning, inklusive strømkostnader, er på rundt 9000 kr. per kilometer per år med LED-belysning og på rundt 22.000 kr. per år med konvensjonelle lamper. Dette er estimerte kostnader for en vegstrekning på Vestlandet (Skogsvåg–Klokkarvik; Fjeldaas, 2025B).

Nytte-kostnadsvurderinger

I forbindelse med en utredning om fjerning av kravet om vegbelysning på motorveger i 2017 er det gjort en nytte-kostnadsanalyse av vegbelysning på motorveger (Fjeldaas, 2025B). Resultatene viste en samlet årlig kostnad på 212000 kr. per kilometer veg. Nytteverdien for trafikksikkerheten er anslått til 49.000 kr. per kilometer per år. Nytten for trafikksikkerheten er dermed langt mindre enn kostnadene. Det ble likevel besluttet å beholde kravet om veglys på motorveger på grunn av nullvisjonen, samt at vegbelysning har andre positive effekter som ikke er tatt med i nytteberegningen, som f.eks. økt kjørekomfort.

Formelt ansvar og saksgang

Initiativ til tiltaket

For riksveger er kriterier for vegbelysning definert i vegnormalene (Statens vegvesen, håndbok N100, 2023). Initiativ til vegbelysning på kommunale veger tas ofte av velforeninger eller av kommunen. Mange atkomstveger i boligområder i Norge har vegbelysning som er privat finansiert eller satt opp av kommunen.

Generelt skal alle hovedveger med en trafikkmengde på 6000 kjøretøy i døgnet være belyst. I tillegg  anbefaler håndbok N100 vegbelysning når sparte samfunnsøkonomiske kostnader oppveier kostnadene til anlegg og drift av belysningsanlegget, og følgende punkter / steder skal alltid belyses for å redusere ulykkesrisikoen i mørke:

• gater
• gangfelt (belyses etter et av to prinsipper, intensivbelysning eller forsterket belysning)
• kryssende gang- og/eller sykkelveger
• kryss med fysisk kanalisering i hovedvegen
• rundkjøringer
• manuelle bomstasjoner
• ferjeleier
• etablerte viltkryssinger i plan med vegen, som for eksempel åpninger i et viltgjerde
• underganger
• korte strekninger (< 500 m) mellom belyste strekninger, for å få sammenheng i belysningen
• veger med parallelført gang- og/eller sykkelveg
• gang- og/eller sykkelveger som ikke følger hovedvegen
• planskilte eller oppmerkede kanaliserte kryss med stor kompleksitet
• strekninger med mye kryssende vilt og viltkryssinger i plan
• bruer med lengde ≥ 100 m uten fysisk skille mot gang- og sykkeltrafikk
• kjettingplasser og kontrollplasser.

Formelle krav og saksgang

Krav til hvor det skal settes opp vegbelysning er gitt i vegnormal N100 og gjelder for alle offentlige veger og gater. Tekniske krav til vegbelysningen er gitt i NEK 600:2025 Elektrotekniske anlegg i vegtrafikksystem (erstatter tidligere V124).

Vedtak om oppsetting av belysning treffes av vegeier. Flere kommuner har utarbeidet sine egne belysningsnormer som skal innfri kravene gitt i N100. Eventuelle fravik til kravene i N100 skal det søkes fravik fra og det er den enkelte vegeier som er fraviksmyndighet for sine veger.. Det er vanligvis ikke nødvendig å utarbeide reguleringsplan.

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Vegeier er ansvarlig for gjennomføring av vedtak om oppsetting eller utbedring av vegbelysning. Kostnadene dekkes av vegeier som er staten for riksveg, fylkeskommunen for fylkesveg og kommunen for kommunal veg.

 

Referanser

Amador-Jimenez, L., & Aldulaimi, M. (2016). Roadway Lighting As Countermeasure For Nightitme Collisions: Case Study Of Quebec’s Highways And Arthabaska Roads. Paper presented at the Australasian Road Safety Conference, 2016, Canberra, ACT, Australia.

Assum, T., Bjørnskau, T., Fosser, S., & Sagberg, F. (1999). Risk compensation – the case of road lighting. Accident Analysis and Prevention, 31(5), 545–553.

Bassani, M., & Mutani, G. (2012). Effects of Environmental Lighting Conditions on Operating Speeds on Urban Arterials. Transportation Research Record, 2298/2012, 78-87.

Batouli, G., Guo, M., Janson, B., & Marshall, W. (2020). Analysis of pedestrian-vehicle crash injury severity factors in Colorado 2006–2016. Accident Analysis and Prevention, 148, 105782.

Bayr, U. & Johansen, N.S. (2022). Effekter av vegbelysning på insekter og deres leveområder langs europa-, riks- og fylkesvegene. NIBIO-Rapport 8/105/2022. Norsk Institutt for Bioøkonomi.

Bjørnskau, T. & S. Fosser. (1996). Bilisters atferdstilpasning til innføring av vegbelysning. Resultater fra en før- og etterundersøkelse på E-18 i Aust-Agder. TØI-rapport 332. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Bjørnskau, T. (2011). Risiko i vegtrafikken 2009-2011. TØI-Rapport 1164/2011. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Christensen, T., Røysamb, A., Bayr, U. et al. (2025). Lysforurensning i Norge – Omfang, effekter og kunnskapshull. Skriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge nr. 167. file:///C:/Users/alh/AppData/Local/Temp/MicrosoftEdgeDownloads/2e1f2837-3bf5-47d4-bd5d-1372387e7537/Skriftserien_167_Christensen%20et%20al..pdf

Cornwell, P. R. & G. M. Mackay. (1972). Lighting and road traffic. Part 1. Public lighting and road accidents. Traffic Engineering and Control, 13, 142-144.

Das, S., Bibeka, A., Sun, X., & Zhou H. T. (2019). Jalayer M. Elderly Pedestrian Fatal Crash-Related Contributing Factors: Applying Empirical Bayes Geometric Mean Method. Transportation Research Record.

Dietenberger, M., Jechow, A., Kalinkat, G., Schroer, S., Saathoff, B., & Hölker, F. (2024). Reducing the fatal attraction of nocturnal insects using tailored and shielded road lights. communications biology, 7(1), 671.

Doleac, J. L., & Sanders, N. J. (2015). Under the cover of darkness: How ambient light influences criminal activity. Review of Economics and Statistics, 97(5), 1093-1103.

Eboli, L. & Forciniti, C. (2020). The Severity of Traffic Crashes in Italy: An Explorative Analysis among Different Driving Circumstances. Sustainability 2020, 12, 856.

Edwards, C. J. (2015). Lighting levels for isolated intersections: leading to safety improvements. Report MN/RC 2015-05. Minnesota Department of Transportation.

Elvik R. (1995). A meta-analysis of evaluations of public lighting as accident countermeasure. Transportation Research Record, 485, 112-23.

Elvik, R., Høye, A., Vaa, T., & Sørensen, M. (2009). The handbook of road safety measures. Bingley, UK: Emerald.

Erturk, E., Raynham, P., & Teji, J. U. (2024). Exploring the Effects of Light and Dark on Crime in London. ISPRS International Journal of Geo-Information, 13(6), 182.

Evans, D. M. (2023). Mitigating the impacts of street lighting on biodiversity and ecosystem functioning. Philosophical Transactions of the Royal Society B, 378(1892), 20220355.

Ferenchak, N. N., Gutierrez, R. E., & Singleton, P. A. (2022). Shedding light on the pedestrian safety crisis: An analysis across the injury severity spectrum by lighting condition. Traffic injury prevention, 23(7), 434-439.

Fjeldaas, E. (2025A). Nattslukking – erfaring fra et pilotprosjekt, avbøtende tiltak og virkninger på natur og trafikksikkerhet. Statens vegvesens rapporter, Nr. 1042.

Fjeldaas, E. (2025B). Fjerning av veilys som naturtiltak. Statens vegvesens rapporter, Nr. 1043.

Fotios, S., Mao, Y., Uttley, J., & Cheal, C. (2020). Road lighting for pedestrians: Effects of luminaire position on the detection of raised and lowered trip hazards. Lighting Research & Technology, 52(1), 79-93.

Fotios, S., Qasem, H., & Cheal, C. (2016).  A pilot study of road lighting, cycle lighting and obstacle detection. Lighting Research & Technology, 49(5), 586-602.

Fotios, S. A., Robbins, C. J., & Farrall, S. (2021). The effect of lighting on crime counts. Energies, 14(14), 4099.

Frith, B. (2021). The Road Safety and Environmental Impact of LED Spectra in route lighting.

Huber, M. J. & J. L. Tracy. (1968). Effects of Illumination on Operating Characteristics of Freeways. National Cooperative Highway Research Program Report 60. Highway Research Board, Washington DC.

Jackett, M., & Frith, W. (2013). Quantifying the impact of road lighting on road safety — A New Zealand Study. IATSS Research, 36(2), 139-145.

Johansson, Ö., Wanvik, P. O., & Elvik, R. (2009). A new method for assessing the risk of accident associated with darkness. Accident Analysis & Prevention, 41(4), 809-815.

Jägerbrand, A. K., & Sjöbergh, J. (2016). Effects of weather conditions, light conditions, and road lighting on vehicle speed. SpringerPlus, 5(1), 505.

Karan, S., Saraswat, S., & Anusha, B. S. (2023). Light pollution and the impacts on biodiversity: the dark side of light. Biodiversity, 24(4), 194-199. https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/14888386.2023.2244920#d1e157

Kim, J.K., Kim, S., Ulfarsson, G.F., & Porrello, L.A. (2007). Bicyclist injury severities in bicycle-motor vehicle accidents. Accident Analysis and Prevention, 39(2), 238–251.

Li, Z., Chen, C., Ci, Y., Zhang, G., Wu, Q., Liu, C., & Qian, Z. S. (2018). Examining driver injury severity in intersection-related crashes using cluster analysis and hierarchical Bayesian models. Accident Analysis & Prevention, 120, 139-151.

Lin, M.-R., Chang, S.-H., Huang, W., Hwang, H.-F., & Pai, L. (2003). Factors associated with severity of motorcycle injuries among young adult riders. Annals of Emergency Medicine, 41(6), 783-791.

Marchant, P. R., & Norman, P. D. (2022). To determine if changing to white light street lamps improves road safety: A multilevel longitudinal analysis of road traffic collisions during the relighting of Leeds, a UK city. Applied spatial analysis and policy, 15(4), 1583-1608.

Meyer, S., Ingebrigtsen, R. & Johnsrud, H. (2019A). Gatepreferanser i Oslo. TØI-Rapport 1701/2019. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Meyer, S., Fyhri, A., Evensen, K.H., Nordh, H., & Ævarsson, G. (2019B). Hvordan skape trygge og levende byrom? TØI-Rapport 1696/2019. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Monsere, C.M. & Fischer, E.L. (2008) Safety effects of reducing freeway illumination for energy conservation. Accident Analysis and Prevention 40, 1773–1780.

Mäkelä, O. & Kärki, J.L. (2004). Tievalaistuksen vaikustus liikenneturvallisuuteen ja ajonopeuksiin. Helsinki: Tiehallinnon Selvityksiä, 18.

Niaki, N., Matin, S., Fu, T., Saunier, N., Miranda-Moreno, L. F., Amador, L., & Bruneau, J.-F. (2016). Road Lighting Effects on Bicycle and Pedestrian Accident Frequency: Case Study in Montreal, Quebec, Canada.

Painter, K. (1998). Value for money: Street lighting and crime reduction. Lighting Journal, 63, 24-27.

Perkins C, Steinbach R, Tompson L, et al. (2015). What is the effect of reduced street lighting on crime and road traffic injuries at night? A mixed-methods study. Public Health Res, 3(11).

Rea, M. S., Bullough, J. D., Fay, C. R., Brons, J. A., Van Derlofske, J., & Donnell, E. T. (2009). Review of the safety benefits and other effects of roadway lighting. Final Report. Prepared for National Cooperative Highway Research Program Transportation Research Board of The National Academies.

Robartes, E. & Chen, D.T. (2017). The effect of crash characteristics on cyclist injuries: An analysis of Virginia automobile-bicycle crash data. Accident Analysis & Prevention, 104 (165-173).

Robbins, C. J., & Fotios, S. (2020). Motorcycle safety after-dark: The factors associated with greater risk of road-traffic collisions. Accident Analysis & Prevention, 146, 105731.

Samerei, S. A., Aghabayk, K., Shiwakoti, N., & Mohammadi, A. (2021). Using latent class clustering and binary logistic regression to model Australian cyclist injury severity in motor vehicle–bicycle crashes. Journal of safety research, 79, 246-256.

Sanders, R. L., Schneider, R. J., & Proulx, F. R. (2022). Pedestrian fatalities in darkness: What do we know, and what can be done?. Transport policy, 120, 23-39.

Schreuder, D. A. (1993) Relation between lighting, accidents and crime in urban streets. The VIIth European Lighting Conference, 4-7 April 1993, Heriot-Watt University, Edinburgh, Scotland. Proceedings, Volume 1, 117-123.

Schroer, S., Austen, K., Moczek, N., Kalinkat, G., Jechow, A., Heller, S., … & Hölker, F. (2021). Towards insect-friendly road lighting—a transdisciplinary multi-stakeholder approach involving citizen scientists. Insects, 12(12), 1117.

Struyf, P., Enhus, E., Bauwens, T., & Melgaço, L. (2019). Literature study: The effects of reduced public lighting on crime, fear of crime, and road safety.

Owens, A. C., Dressler, C. T., & Lewis, S. M. (2022). Costs and benefits of “insect friendly” artificial lights are taxon specific. Oecologia, 199(2), 487-497.

Uttley, J., & Fotios, S. (2017). The effect of ambient light condition on road traffic collisions involving pedestrians on pedestrian crossings. Accident Analysis & Prevention, 108, 189-200.

Uttley, J., Fotios, S., & Lovelace, R. (2020). Road lighting density and brightness linked with increased cycling rates after-dark. PloS one, 15(5), e0233105.

Uttley, J., Canwell, R., Smith, J., Falconer, S., Mao, Y., & Fotios, S. A. (2024). Does darkness increase the risk of certain types of crime? A registered report protocol. PLoS one, 19(1), e0291971.

Yang, R., Wang, Z., Lin, P.-S., Li, X., Chen, Y., Hsu, P. P., & Henry, A. (2019). Safety effects of street lighting on roadway segments: Development of a crash modification function. Traffic Injury Prevention, 20(3), 296-302.

Yin, T. (2005). Effects of highway illumination reduction on highway safety performance. Portland State University.

Zhao, J., Zhou, H., & Hsu, P. (2015). Correlating the Safety Performance of Urban Arterials with Lighting: Empirical Model. Transportation Research Record, 2482(1), 126-132.

Referanser 2025: Studier av ny vegbelysning på ulykker i mørke

Andersen, K. B. (1977). Uheldsmønsteret på almindelige 4-sporede veje. RfT-rapport 20. Rådet for Trafiksikkerhedsforskning (RfT), København.

Asgarzadeh, M., Fischer, D., Verma, S. K., Courtney, T. K., & Christiani, D. C. (2018). The impact of weather, road surface, time-of-day, and light conditions on severity of bicycle-motor vehicle crash injuries. American Journal of Industrial Medicine, 61(7), 556-565.

Asil, M. R., Toroghi, H., & Bargegol, I. (2022). Analysis of Factors Associated with Traffic Injury Severity on Urban Roads in Different Lighting Conditions. Computational Research Progress in Applied Science & Engineering (CRPASE), 8, 1-6.

Austin, B. R. (1976). Public lighting the deadly reckoning. Traffic Engineering and Control, 17, 262-263.

Bauer, K.M. & Harwood, D.W. (1998). Statistical models of at-grade intersection accidents – addendum. Report FHWA-RD-99-094.

Billion, C.E. & Parsons, N.C. (1962). Median accident study – Long Island, New York. Highway Research Board Bulletin, 308, 64-79.

Borel, P.(1958). Accident prevention and public lighting. Bulletin des Schweitzerisches Elektrotechnisches Verbands, 49, 1, 8-11, 1958 (Sitert etter Ketvirtis 1977).

Box. P. C. (1989). Major Road Accident Reduction by Illumination. Transportation Research Record, 1247, 32-38.

Box, P. C. (1972A). Freeway Accidents and Illumination. Highway Research Record, 416, 10-20.

Box, P. C. (1972B). Comparison of Accidents and Illumination. Highway Research Record, 416, 1-9.

Brüde, U. & J. Larsson. (1986). Trafiksäkerhetseffekter av korsningsåtgärder. VTI-rapport 310. Statens väg- och trafikinstitut (VTI), Linköping.

Brüde, U. & J. Larsson. (1985). Korsningsåtgärder vidtagna inom vägförvaltningarnas trafiksäkerhetsarbete. Regressions- och åtgärdseffekter. VTI-rapport 292. Statens väg- och trafikinstitut (VTI), Linköping.

Brüde, U. & J. Larsson. (1981). Vägkorsningar på landsbygd inom huvudvägnätet. Olycksanalys. VTI-rapport 233. Statens väg- och trafikinstitut (VTI), Linköping.

Bullough, J. D., Donnell, E. T., & Rea, M. S. (2013). To illuminate or not to illuminate: Roadway lighting as it affects traffic safety at intersections. Accident Analysis & Prevention, 53, 65-77.

Bíl, M., Bílová, M., & Müller, I. (2019). Critical factors in fatal collisions of adult cyclists with automobiles. Accident Analysis and Prevention, 42(6), 1632–1636.

Champahom, T., Se, C., Jomnonkwao, S., Boonyoo, T., & Ratanavaraha, V. (2023). A comparison of contributing factors between young and old riders of motorcycle crash severity on local roads. Sustainability, 15(3), 2708.

Christie, A. W. (1966). Street Lighting and Road Safety. Traffic Engineering and Control, 7, 229-231.

Christie, A. W. (1962). Some investigations concerning the lighting of traffic routes. Public Lighting, 27, 189-204.

Cleveland, D. E. (1969). Illumination. Chapter 3 of Traffic Control and Roadway Elements – Their Relationship to Highway Safety, Revised. Automotive Safety Foundation, Washington DC.

Cobb, J. (1987). Light on Motorway Accident Rates. The Journal of The Institution of Highways and Transportation, October 1987, 29-33.

Cornwell, P. R. & G. M. Mackay. (1972). Lighting and road traffic. Part 1. Public lighting and road accidents. Traffic Engineering and Control, 13, 142-144.

Crab, G.I. & Crinson, L. (2009). The impact of road lighting on night-time road casualties. Transport Research Laboratory.

Daniels, S., Brijs, T., Nuyts, E., & Wets, G. (2010). Externality of risk and crash severity at roundabouts. Accident Analysis & Prevention, 42(6), 1966-1973.

Daoud, R., Vechione, M., Gurbuz, O., Sundaravadivel, P., & Tian, C. (2025). Comparison of machine learning models to predict nighttime crash severity: A case study in Tyler, Texas, USA. Vehicles, 7(1), 20.

Donnell, E. T., Porter, R. J., & Shankar, V. N. (2010). A framework for estimating the safety effects of roadway lighting at intersections. Safety Science, 48(10), 1436-1444.

Fisher, 1977 (Australia)

Fisher, A. J. (1971). A review of street lighting in relation to road safety. Report Nr 18. Australian Department of Transport, Australian Government Publishing Service, Canberra.

Frith, W. & Jackett, M. (2015). The relationship between road lighting and night-time crashes in areas with speed limits between 80 and100km/h. NZ Transport Agency research report 573.

Griffith, M. S. (1994). Comparison of the Safety of Lighting Options on Urban Freeways. Public Roads, Autumn 1994, 8-15.

Gross, F., & Donnell, E. T. (2011). Case-control and cross-sectional methods for estimating crash modification factors: Comparisons from roadway lighting and lane and shoulder width safety effect studies. Journal of Safety Research, 42(2), 117-129.

Haleem, K.; Alluri, P.; and Gan, A. (2015). Analyzing pedestrian crash injury severity at signalized and non-signalized locations. Accident Analysis & Prevention, Vol. 81, No., 2015, pp. 14-23.

Hallmark, S., Goswamy, A., Litteral, T., & Pawlovich, M. (2018). Safety Evaluation of Destination Lighting Treatment at Stop-Controlled Cross Intersections. Transportation Research Record, 2672(16), 113-121.

Hogema, J.H., & Van der Horst, A.R.A. (1998). Dynamische Openbare Verlichting (DYNO). Fase 4: Synthese [Dynamic Public Lighting. Phase 4:  Synthesis] (Report TM 98 C065). Soesterberg, The Netherlands: TNO Human Factors Research Institute.

Hossain, A., Sun, X., Thapa, R., & Codjoe, J. (2022). Applying association rules mining to investigate pedestrian fatal and injury crash patterns under different lighting conditions. Transportation research record, 2676(6), 659-672.

Institute of Traffic Engineers and Illuminating Engineering Society. (1966). Joint Committee of Public Lighting. Public Lighting Needs. Special Report to US Senate, 1966 (Sitert etter Ketvirtis 1977).

Isebrands, H., Hallmark, S., Li, W., McDonald, T., Storm, R., & Preston, H. (2010). Roadway Lighting Shows Safety Benefits at Rural Intersections. Journal of Transportation Engineering, 136(11), 949-955.

Isebrands, H., Hallmark, S., Hans, Z, McDonald, T., Preston, H. & Storm, R. (2004). Safety impacts of street lighting at isolated rural intersections – Part II, year 1. Iowa State University: Report.

Islam, S., & Jones, S. L. (2014). Pedestrian at-fault crashes on rural and urban roadways in Alabama. Accident Analysis & Prevention, 72, 267-276.

Ives, H. S. (1962). Does Highway Illumination Affect Accident Occurrence? Traffic Quarterly, 16, 229-241.

Jacoby, R.G. & Pollard, N.E. (1995). The lighting of rural roundabouts. Lighting Journal, 149-159.

Janoff, M. S. (1988). Effect of Bridge Lighting on Nighttime Traffic Safety. Transportation Research Record, 1172, 88-92.

Jørgensen, E. (1980). Eksempler på effektstudier fra SSV. Vejdirektoratet, Sekretariatet for Sikkerhedsfremmende Vejforanstaltninger (SSV), Næstved.

Jørgensen, N. O. & Z. Rabani. (1971). Fodgængeres sikkerhed i og ved fodgængerovergange. RfT-rapport 7. Rådet for Trafiksikkerhedsforskning (RfT), København.

Ketvirtis, A. (1977). Road Illumination and Traffic Safety. Prepared for Road and Motor Vehicle Traffic Safety Branch, Transport Canada. Transport Canada, Ottawa.

Ketvirtis, A. (1977). Road Illumination and Traffic Safety. Prepared for Road and Motor Vehicle Traffic Safety Branch, Transport Canada. Transport Canada, Ottawa.

Kim, J.-K., Ulfarsson, G. F., Shankar, V. N., & Mannering, F. L. (2010). A note on modeling pedestrian-injury severity in motor-vehicle crashes with the mixed logit model. Accident Analysis & Prevention, 42(6), 1751-1758.

Kim, J.K., Kim, S., Ulfarsson, G.F., & Porrello, L.A. (2007). Bicyclist injury severities in bicycle-motor vehicle accidents. Accident Analysis and Prevention, 39(2), 238-251.

Lamm, R., J. H. Klöckner & E. M. Choueiri. (1985). Freeway Lighting and Traffic safety – A Long Term Investigation. Transportation Research Record, 1027, 57-63.

Li, Q., Wang, Z., Kolla, R. D. T. N., Li, M., Yang, R., Lin, P. S., & Li, X. (2023). Modeling effects of roadway lighting photometric criteria on nighttime pedestrian crashes on roadway segments. Journal of safety research, 86, 253-261.

Lin, M.-R., Chang, S.-H., Huang, W., Hwang, H.-F., & Pai, L. (2003). Factors associated with severity of motorcycle injuries among young adult riders. Annals of Emergency Medicine, 41(6), 783-791.

Lipinski, M. E. & R. H. Wortman. (1976). Effect of Illumination on Rural At-Grade Intersection Accidents. Transportation Research Record, 611, 25-27.

Mäkelä, O. & Kärki, J.L. (2004). Tievalaistuksen vaikustus liikenneturvallisuuteen ja ajonopeuksiin. Helsinki: Tiehallinnon Selvityksiä, 18.

National Board of Public Roads and Waterways. (1978). Traffic Safety Effects of Road Lights. Väg- och Vattenbyggnadsstyrelsen, Helsinki.

Obeidat, M.S. & Rys, M. (2016). Intersection Lighting Impacts on Nighttime Crashes Reduction and Safety Improvement. Proceedings of the 2017 Industrial and Systems Engineering Conference, 97-102.

Pegrum, B. V. (1972). The application of certain traffic management techniques and their effect on road safety. National Road Safety Symposium. Canberra, Australian Department of Transport, 1972 (Sitert etter OECD 1979). Canberra.

Pfundt, K. (1986), Strassenbeleuchtung und Verkehrssicherheit. Strassenverkehrstechnik, Heft 1, 1-9.

Pour-Rouholamin, M., & Zhou, H. (2016). Investigating the risk factors associated with pedestrian injury severity in Illinois. Journal of Safety Research, 57, 9-17.

Preston, H. & Schoenecker, T. (1999). Safety Impact of Street Lighting at Isolated Rural Intersections. Final Report MN/RC-1999-17. Minnesota Department of Transportation, April.

Richards, S. H. (1981). Effects of Turning Off Selected Roadway Lighting as an Energy Conservation Measure. Transportation Research Record, 811, 23-25.

Robartes, E. & Chen, D.T. (2017). The effect of crash characteristics on cyclist injuries: An analysis of Virginia automobile-bicycle crash data. Accident Analysis & Prevention, 104 (165-173).

Robbins, C. J., & Fotios, S. (2020). Motorcycle safety after-dark: The factors associated with greater risk of road-traffic collisions. Accident Analysis & Prevention, 146, 105731.

Sabey, B. E. & H. D. Johnson. (1973). Road lighting and accidents: before and after studies on trunk road sites. TRRL Report LR 586. Transport and Road Research Laboratory, Crowthorne, Berkshire.

Saljoqi, M., Behnood, H. R., & Mirbaha, B. (2021). Developing the crash modification model for urban street lighting. Innovative infrastructure solutions, 6, 1-10.

Sanders, R. L., Schneider, R. J., & Proulx, F. R. (2022). Pedestrian fatalities in darkness: What do we know, and what can be done?. Transport policy, 120, 23-39.

Sasidharan, L., & Donnell, E. T. (2013). Application of propensity scores and potential outcomes to estimate effectiveness of traffic safety countermeasures: Exploratory analysis using intersection lighting data. Accident Analysis & Prevention, 50(0), 539-553.

Schwab, R. N. et al. (1982). Roadway Lighting. Chapter 12 of Synthesis of Safety Research Related to Traffic Control and Roadway Elements, Volume 2. Report FHWA-TS-82-233. US Department of Transportation, Federal Highway Administration, Washington DC.

Schwab, R. N. et al. (1982). Roadway Lighting. Chapter 12 of Synthesis of Safety Research Related to Traffic Control and Roadway Elements, Volume 2. Report FHWA-TS-82-233. US Department of Transportation, Federal Highway Administration, Washington DC.

Seburn, T. C. (1948) Relighting A City. Proceedings of the Institute of Traffic Engineers Nineteenth Annual Meeting, 58-72, 1948 (Sitert etter Ketvirtis 1977).

Siskind, V., Steinhardt, D., Sheehan, M., O’Connor, T., & Hanks, H. (2011). Risk factors for fatal crashes in rural Australia. Accident Analysis and Prevention, 43, 1082-1088.

Tamburri, T. N., Hammer, C, J.; Glennon, J. C. & Lew, A.  (1968). Evaluation of Minor Improvements. Highway Research Record, 257, 34-79.

Tanner, J. C. (1958). Reduction of Accidents by Improved Street Lighting. Light and Lighting, 51, 353-355.

Tanner, J. C. & A. W. Christie. (1955). Street Lighting and Accidents – a Study of some New Installations in the London Area. Light and Lighting, 48, 395-397.

Taragin, A. & B. M. Rudy. (1960). Traffic Operations as Related to Highway Illumination and Delineation. Highway Research Board Bulletin, 255, 1-22,

Tennessee Valley Authority. (1969). A Study of the Benefits of Suburban Highway Lighting. Illuminating Engineering, April, 359-363.

Transportforskningskommissionen. (1965). Väg- och gatubelysningens inverkan på trafiksäkerheten. Meddelande nr 60. Transportforskningskommissionen, Stockholm.

Walker, F. W. & S. E. Roberts. (1976). Influence of lighting on accident frequency at highway intersections. Transportation Research Record, 562, 73-78.

Walthert, Mäder & Hehlen, 1970 (Switzerland)

Wang, Y., & Zhang, W. (2017). Analysis of roadway and environmental factors affecting traffic crash severities. Transportation Research Procedia, 25, 2119-2125.

Wanvik, P. O. (2009A). Effects of Road Lighting on Motorways. Traffic Injury Prevention, 10(3), 279-289.

Wanvik, P. O. (2009B). Effects of road lighting: An analysis based on Dutch accident statistics 1987-2006. Accident Analysis and Prevention, 41, 123-128.

Wanvik, P. O. (2009C). Road lighting and traffic safety. Do we need road lighting? Doctoral theses at NTNU 2009:66, Trondheim, NTNU.

Ye, X.; Pendyala, R.M.; Washington, S.P.; Konduri, K.; and Oh, J. A Simultaneous Equations Model of Crash Frequency By Collision Type for Rural Intersections. in 87th Annual Meeting of the Transportation Research Board, TRB Annual Meeting CD-ROM. 200+B37.

Referanser 2025: Studier av ny belysning av gangfelt

Referanser

Fisher, A. J. (1971). A review of street lighting in relation to road safety. Report Nr 18. Australian Department of Transport, Australian Government Publishing Service, Canberra.

Olszewski, P., Szaga?a, P., Wola?ski, M., & Zieli?ska, A. (2015). Pedestrian fatality risk in accidents at unsignalized zebra crosswalks in Poland. Accident Analysis & Prevention, 84, 83-91.

Polus, A. & A. Katz. (1978). An analysis of nighttime pedestrian accidents at specially illuminated crosswalks. Accident Analysis and Prevention, 10, 223-228.

Schwab, R. N. et al. (1982). Roadway Lighting. Chapter 12 of Synthesis of Safety Research Related to Traffic Control and Roadway Elements, Volume 2. Report FHWA-TS-82-233. US Department of Transportation, Federal Highway Administration, Washington DC.

Schwab, R. N. et al. (1982). Roadway Lighting. Chapter 12 of Synthesis of Safety Research Related to Traffic Control and Roadway Elements, Volume 2. Report FHWA-TS-82-233. US Department of Transportation, Federal Highway Administration, Washington DC.

Uttley, J., & Fotios, S. (2017). The effect of ambient light condition on road traffic collisions involving pedestrians on pedestrian crossings. Accident Analysis & Prevention, 108, 189-200.